Teknologi, kunstig intelligens og gravejournalistikk

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet har som mål å øva opp studentane i å forstå korleis stadig ny teknologi, som kunstig intelligens, gir mulegheter og avgrensingar i gravejournalistikken. Omdreiingspunktet vil vera forholdet mellom teknologien og gravejournalistikken si samfunnsrolle. Dette gjeld både avansert forståing av teknologiske verktøy i journalistikken, men også av korleis bruken av moderne teknologi på andre samfunnsområde påverkar journalistikken på ulike vis. Emnet vil visa korleis moderne journalistisk relevant teknologi, som kunstig intelligens, har historiske røter. Det vil også ha ein etisk dimensjon, der teknologiens etiske og juridiske rammevilkår vil bli kritisk analysert. Emnet vil ha ei kritisk tilnærming til ansvarleg bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens, korleis den kan brukast til både tilsløring og til verifisering.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsbytte:

Kunnskapar:

Studenten

  • har omfattande forståing av korleis ny teknologi, som kunstig intelligens, påverkar gravejournalistikken på alle stadier av prosessen.
  • har inngåande kunnskap om den historiske og samfunnsmessige bakgrunnen for journalistisk relevant ny teknologi og kan kople denne kunnskapen til dagens praksis.

Ferdigheiter:

  • kan nøye og grundig drøfte etiske dilemma og andre risikovurderingar knytt til bruken av ny teknologi i gravejournalistikk.
  • demonstrerer evne til å nærma seg ny teknologi på ein avansert og kritisk måte i ulike fasar av gravejournalistikk, inkludert identifisering av sakar, innsamling av data, analyse og formidling av resultat.

 

Generell kompetanse:

  • kan analysere og evaluere korleis moderne teknologi, som kunstig intelligens, påverkar gravejournalistikkens samfunnsrolle, inkludert evna til å avdekka sanning og belysa viktige samfunnsutfordringar.
  • har djup forståing av viktigheten av ansvarleg bruk av ny teknologi for både å avsløra skjulte agendaer og verifisera informasjon, og kan nytta denne kunnskapen i den profesjonelle journalistiske praksisen.

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Vår eller haust.

Emnet tilbys ikkje hvert semester.

Undervisningsstad

Media City Bergen
Krav til forkunnskapar
Bachelorgrad eller tilsvarande
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Videreutdanningskurs. Opptak til emnet skjer gjennom UiB Videre.
Arbeids- og undervisningsformer
Samlingar, workshops, seminar, førelesingar, gruppearbeid, digital undervisning.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Éi deloppgåve under rettleiing undervegs i kurset. Nærare informasjon blir gitt ved kursstart.

Det obligatoriske arbeidskravet må vere godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.

Godkjent arbeidskrav er bare gyldig i undervisningssemesteret.

Vurderingsformer

Emneoppgåve, på om lag 15 sider, med refleksjonsrapport. Oppgåva er basert på sjølvvalt tema, som er godkjent av faglærar.

Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
A-F
Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

Studenter med gyldig fravær slik det er definert i UiB-forskriften § 5-5 kan søke om utsatt innleveringsfrist til eksamen.infomedia@uib.no. Søknaden må sendes før fristen for å levere er gått ut.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07 for haustsemesteret og  01.12 for vårsemesteret. 
Emneevaluering
Emnet blir evaluert av studentar og faglærar etter kvar gjennomføring.
Programansvarleg
Programstyret ved Institutt for informasjons- og medievitskap
Administrativt ansvarleg
Det samfunnsvitskaplege fakultet, ved Institutt for informasjons- og medievitskap