– ME kan knyttes til energisvikt i cellene

ME (Myalgic Encephalopathy), som også kalles kronisk utmattelsessyndrom, kan være en svært invalidiserende sykdom. Den rammer ofte etter en infeksjon, og hoved kjennetegn er langvarig utmattelse og symptomer som forverres av fysisk aktivitet. Symptomene omfatter også influensalignende sykdomsfølelse, smerter i muskler og ledd, samt hodepine og konsentrasjonsvansker.

En hypotese er at sykdommen er forårsaket av en svikt i pasientenes immunsystem. Dette ble understøttet da kreftlegene Olav Mella og Øystein Fluge ved Haukeland Universitetssjukehus oppdaget at noen kreftpasienter som også hadde ME, opplevde bedring av sine ME-symptomer da de fikk immundempende kreftmedisin.

Det ga professor Karl Johan Tronstad ved Institutt for biomedisin, som samarbeider tett med forskningsmiljøet ved Haukeland, et godt grunnlag for å undersøke de mekanistiske sammenhengene nærmere. Først fant de tegn til at et sentralt enzym i cellens energiomsetning, pyruvat dehydrogenase (PDH), hadde nedsatt funksjon. Nå har de gjort en omfattende undersøkelse av den biokjemiske sammensetningen i blodet.

– Vi har sammenlignet blodprøver fra 83 pasienter og 35 friske kontroller, og målt i overkant av 1700 ulike stoffer. Da fant vi signifikante forskjeller i nivået over 300 forskjellige stoffer, forteller professoren. En stor andel av disse var knyttet til metabolismen av aminosyrer og lipider.

Defekt i cellens energitilførsel

Et fellestrekk i blodprøvene hos de ME-syke er at de viste endringer i energimetabolitter (molekyler knyttet til energistoffskiftet i cellene) som typisk oppstår når kroppen utsettes for en belastning eller begrensning i energiomsetningen. I tillegg viste enkelte metabolitter variasjon mellom undergrupper av ME-pasientene:

– Endringer som er felles innad i pasientgruppen vil kunne tenkes å ha en tilknytning til en felles sykdomsmekanisme. Videre fant vi metabolske signaturer som tyder på ulike typer metabolske tilpasninger blant pasientene, og noen av disse syntes å ha en kobling til sykdommens alvorlighet. Noe av det vi har gjort er å gruppere pasientene med utgangspunkt i de metabolske forskjellene for å undersøke sammenhenger med andre data fra pasientene, sier Tronstad.

Det Tronstad og hans kolleger har funnet gir støtte til en teori om at ME-sykdommen er knyttet til en vedvarende forstyrrelse av cellenes evne eller mulighet til å tilfredsstille energibehovet.

At enkelte endringer kommer til uttrykk på ulike vis hos de ulike pasientene, forklarer Tronstad med at kroppen har ulike metoder å håndtere truende situasjoner på. Han nevner faste som et eksempel: Når man faster begrenses den normale tilførselen av næring til cellene og kroppen vil da reagere ved å forsyne cellene med alternative energikilder via blodet. Slike metabolske kompensasjonsmekanismer kan påvirkes ved sykdom, og kan da variere noe fra person til person.

– I ME-pasientene fant vi karakteristiske kjennetegn på særlig to typer metabolske tilpasninger, hvor den ene syntes å være knyttet til et alvorligere symptombilde. Faktorer som kan tenkes å spille inn er diett, medisiner, gener, og manglende fysisk aktivitet, sier Tronstad

Hypotesen: En autoimmun svikt blokkerer oksygentilførselen til cellene under anstrengelse

Funnene passer også godt med at symptomene ofte blir forverret ved fysisk aktivitet. Ved fysisk aktivitet er det høyere krav til energitilførsel til cellene. Hvis energitilførselen ikke fungerer som den skal, øker stresset på cellene. 

At feilen i energitilførselen skyldes en svikt i immunsystemet er kun en hypotese, men også den samsvarer godt med funnene:

– Helt konkret kan det være en autoimmun mekanisme som svekker blodtilførselen ved belastning. Når vi gjør noe aktivt, så justeres blodtilførselen inn for å muliggjøre aktivitet, men hos ME-syke blokkeres kanskje denne autoreguleringen, sier Tronstad.

– Som en følge får cellene for lite oksygen. Våre metabolske funn passer overens med en slik type endring, sier Tronstad og understreker at det er en hypotese som krever nærmere undersøkelser. Tronstad har sammen med Fluge og Mella nylig publisert en artikkel hvor de beskriver hypotesen mer i detalj.

Gir en pekepinn på hvor man kan lete etter årsaken til sykdommen

Lignende studier har blitt gjort før, men ikke i dette omfanget, forteller forskeren:

– Flere litt mindre studier har vist enkeltstående forskjeller mellom friske og syke. Her har vi derimot funnet et system i de metabolske endringene, og dermed vet vi mer om hvilke prosesser som kan være knyttet til nøkkelsymptomer ved ME, sier Tronstad.

Studiens omfang har med andre ord gjort det mulig for forskerne og si mer om hvilke endringer som kan være knyttet til den utløsende mekanismen og hvilke som er såkalte «sekundære» konsekvenser:

– For de ME-syke så innebærer dette at vi nå forstår mer av sykdommen og det gir en mulig forklaring på hvorfor pasienter har ulik erfaring med for eksempel forskjellige typer symptomrettet behandling og kosthold, sier Tronstad.

På sikt er håpet også at funnene gjør det lettere å finne biomarkører for sykdommen, samt finne effektiv behandling og til slutt en kur for sykdommen.

– I dag har vi ingen etablert behandling for ME, og vi ønsker å forstå mer av det som skjer i kroppen til en ME-syk. Dersom vi vet at sykdommen har noe med blodforsyningen å gjøre kan vi lete etter markører som går spesifikt på dette og se på autoimmune mekanismer som kan kobles til dette, forteller professoren.

Les artikkelen her: JCI Insight - A map of metabolic phenotypes in patients with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome

Forskningen er også omtalt i Bergens Tidende (for abonnementer) og Forskning.no