Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Hva hjelper mot EILO?

Hvis man har EILO så strammer strupen seg under anstrengelse og man opplever at man ikke får puste. Hvilken behandling hjelper best? Det har Astrid Sandnes ved UiB forsket på.

Kvinne står på strand og puster tungt etter treningsøkt
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

EILO kan forveksles med astma, men er en helt annen tilstand. EILO står for excercise-induced laryngeal obstruction, på norsk oversatt til "anstrengelses-utløst forsnevring eller obstruksjon i strupen". Mens de som har astma gjerne opplever problemer med pusten etter at treningen er overstått, og har problemer med å puste ut, så opplever de som har EILO at de ikke får til å puste inn under treningen.

Tilstanden forekommer, tror man, hos fem til sju prosent av befolkningen, og rammer et bredt spekter av befolkningen, både barn og voksne. Jenter/kvinner og toppidrettsutøvere er imidlertid overrepresenterte i publiserte data.

Tidligere stipendiat Astrid Sandnes ved Klinisk institutt 2, har skrevet sin doktorgradsavhandling om behandling av tilstanden. Hun tror  det forekommer en del underdiagnostisering. Et EILO-anfall kan oppleves som skremmende, og får mange til å bevisst unngå treningsformer som kan utløse tilstanden og dermed ender de heller aldri opp hos legen.

– Det kan også være grunnen til at toppidrettsutøvere er overrepresenterte, fordi de har høye krav til fysiske prestasjon og dermed ventilasjonen, sier Sandnes.  

Råd om pusteteknikk hjelper

Ifølge Sandnes skjer det også i dag en del feildiagnostisering:

– Mange av de som kommer til legen med EILO i dag blir diagnostisert med astma istedenfor. Når astmamedisinen ikke hjelper, forsøker man med dobling av dosen. Bevisstheten om EILO hos behandlere er fortsatt mangelfull, sier stipendiaten, som også jobber som indremedisiner ved Sykehuset Innlandet.

Tidligere ble tilstanden i psykologien klassifisert som "hysteri". Selv om EILO, eller en annen variant som skjer under hvile, VCD (vocal cord dysfunction (stemmebånddysfunksjon)), har vært kjent lenge, har det skjedd lite forskning på feltet. For eksempel vet man lite om hvorfor eller hvordan EILO oppstår, men en hypotese er at det under økt ventilasjon oppstår et undertrykk over strupen under anstrengelse, som "suger" strukturene inn.

Riktig diagnose og gode pusteråd inngår i standardbehandlingen av EILO. For mange med tilstanden hjelper det å vite hva som skjer, og at det ikke er farlig. På den måten kan man lære seg å roe ned og få kontroll på pusten:

– Det kan hjelpe å "puste med magen", aktivere muskulaturen i mellomgulvet. Logopedi kan også være aktuelt for noen, for å få bedre kontroll på strupebåndet, forteller Sandnes, som innrømmer at de fortsatt trenger mer kunnskap om hva som er "riktig" pusteteknikk for de med EILO.

Trening av stemmebåndet ga god effekt på kort sikt

Når man bruker kamera under anstrengelse for å undersøke strupene til de med EILO, ser man at for noen sitter problemene på stemmebåndsnivå, hos andre sitter det over stemmebåndene, eller begge deler.

På dette viset kan man skille mellom ulike undergrupper og "alvorlighetsgrader" av tilstanden. Det har gitt grunnlag for to ulike behandlingsstrategier utover råd om pusteteknikker: Trening av stemmebåndsmuskulaturen gjennom IMT (inspiratorisk muskel trening), og hos noen få og nøye utvalgte, kirurgisk behandling av strukturene over stemmebåndene, såkalt supraglottoplastikk.

– De med alvorlig obstruksjon over stemmebåndsnivå har etter å få mottatt info om pusteråd blitt vurdert for kirurgisk inngrep, der man fjerner litt av det overflødige vevet over strupebåndet, forklarer Sandnes.

En annen, mindre invaderende behandlingsform er trening av strupebåndet gjennom et slags pusteapparat (IMT). Da trenes muskulaturen som åpner opp i strupen.

Sandnes ønsket å undersøke effekten av disse ulike behandlingene. Blant annet så de på hvordan det gikk med en del som fikk behandling med IMT i seks uker.

28 idrettsutøvere deltok i studien. De ble testet med filming av strupen under anstrengelse før og etter et 6-ukers treningsprogram med IMT. Detteretter ble det utført en anstrengelsestest og undersøkelse av symptomer to til fire uker etter det gjennomførte programmet.  

– I denne ukontrollerte studien fant vi at de fleste rapporterte bedring av symptomer og observerte bedring av obstruksjonsgraden i strupen hovedsakelig på stemmebåndsnivå, sier Sandnes.

Fire til seks år etter gjennomført behandling så man imidlertid ingen forskjell i symptomer hos de som fikk gjennomført trening med IMT, i forhold til de som kun mottok vanlig råd om pusteteknikk ved diagnosetidspunktet.

– Vi vet at trening er ferskvare, og muskelstyrke og utholdenhet er noe som må vedlikeholdes. Det kan hende at flere treningsperioder med IMT hadde hatt bedre effekt, men det vet vi ikke, sier Sandnes.

Kirurgi reduserte obstruksjon

Forskerne undersøkte også de som hadde gjennomgått operasjon (supraglottoplastikk) ved Haukeland Universitetssykehus mellom 2013 og 2015. De i alt 45 pasientene rapporterte om færre symptomer, og undersøkelse av strupen i anstrengelse vister forbedring. De ble fulgt opp av forskerne i alt fra fire til 28 måneder etter operasjonen.

– Vi så at det var hovedsakelig bedring av obstruksjon over stemmebåndsnivå, men også at obstruksjon på stemmebåndsnivå var forbedret der man ikke er operert. Dette viser at hele strupen henger sammen, sier stipendiaten.

Mange hadde imidlertid trappet ned aktiviteten sin i perioden studien foregikk. Det i seg selv gir reduserte symptomer, og det er vanskelig å vite om det er dette, eller behandlingen, som gjør at deltagerne føler seg bedre

Riktig behandling kan gjøre at man kan holde det aktivitetsnivået man selv ønsker

Det finnes fortsatt en del som mener at EILO er noe man "vokser av seg":

– At aktivitetsnivået reduseres etter hvert som man blir eldre, er nok noe en del kan kjenne seg igjen i, sier Sandnes.

Når man vet at de som EILO fort kan ende opp med å begrense aktivitetsnivået sitt i frykt for å utløse symptomer, er imidlertid ikke en slik "spontan bedring" av EILO en konklusjon som Sandnes, og hennes forskerkolleger i Bergen ILO group, kan slå seg til ro med:

– EILO rammer et vidt spekter av ulike pasienter, fra de som ikke får til å delta i gymmen på skolen, til de som ønsker å drive aktivt med konkurranseidrett. Fra et helseperspektiv er det imidlertid viktig at alle så aktive som man selv ønsker. Både for å kunne delta i lek på lik linje med andre barn, men senere også for å ikke gå glipp av de helsefremmende effektene av trening, sier Sandnes, og legger til:

– Våre funn viser at EILO er en veldig heterogen tilstand som rammer en heterogen gruppe så alle har forskjellige behov. Det ikke er én behandling som virker for alle: Det er viktig å få visualisert hvor obstruksjonen sitter, på hvilket nivå den er og i hvilken grad. Når man vet dette kan man gå videre for å gi råd om behandling som muliggjør at pasienten kan holde det aktivitetsnivået vedkommende ønsker, sier Sandnes. 

Referanser:

Severe Exercise-Induced Laryngeal Obstruction Treated With Supraglottoplasty - PubMed (nih.gov)

Laryngeal movements during inspiratory muscle training in healthy subjects - PubMed (nih.gov)

Exercise-induced laryngeal obstruction in athletes treated with inspiratory muscle training - PubMed (nih.gov)

Forskningen er også omtalt i Sprek.no.