Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Screening av medisiner kan gi svar om utvikling av Parksinsons sykdom

En ny UiB-studie har undersøkt sammenhengen mellom utskriving av en viss type medikamenter og risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom senere i livet. Studien fant medikamenter som både økte og reduserte risikoen.

Illustrasjonsbilde av medikamenter
Foto/ill.:
Unsplash.com

Hovedinnhold

Parkinsons sykdom påvirker kommunikasjonen mellom nervecellene i hjernen. Diagnosen er mest vanlig hos personer i alderen 65 år og eldre, men sykdommen utvikler seg over år eller tiår før de første symptomene viser seg.

Når sykdommen er diagnostisert, har det allerede skjedd en betydelig skade på nervesystemet, noe som kan begrense effektiviteten av behandlinger. Dette har sannsynligvis også spilt en rolle i de mange mislykkede forsøkene med lovende nye behandlinger de siste årene. En forskningsgruppe ved UiB, Drug Repurposing for Neurological Diseases (DRONE), analyserer norske helseregisterdata for 

1) å finne medikamenter som kan gjenbrukes til å gi Parkinson-pasientene bedre behandling og
2) å bedre forklare hvordan sykdommen oppstår og utvikler seg.  

I en ny studie har forskergruppen brukt resepter fra alle apotekene i Norge som var utskrevet mellom 2004 og 2019, totalt mer enn 600 millioner resepter.

– Ved å bruke statistiske metoder der vi tar hensyn til tidspunktet for bruk av medikamentene, har vi identifisert medikamentgrupper som er assosiert med en endret risiko for å bli diagnostisert med Parkinsons sykdom senere i livet, forklarer førsteforfatter Julia Romanowska ved UiB. 

Forskerne fant 10 forskjellige grupper av medikamenter som var assosiert med en lavere risiko for å bli diagnostisert med Parkinson, mens bruk av medikamenter fra 21 andre grupper var knyttet til en høyere risiko for å få diagnosen senere i livet.

– De tre viktigste funnene var blodtrykks-senkende medikamenter som virker på renin-angiotensin systemet, bruk av kortikosteroider og antibiotika. Alle disse tre legemiddelgruppene var assosiert med lavere risiko for å bli diagnostisert med på Parkinson, selv også når vi så på bruk opptil 10 år før diagnosedato, sier Romanowska. 

Studien analyserte bruk av alle medikamenter tilgjengelige i Norge, uten noen hypoteser om hvilke medikamenter som var mest interessante. Resultatene bidrar til bedre innsikt i de tidlige fasene av Parkinsons sykdoms (prodromalfase) og peker på mulige medikament-kandidater for bedre behandling av pasienter som allerede har utviklet Parksinsons sykdom.