UiB-prosjekt mottar over fem millioner euro for å bekjempe barnedødelighet
I PRoRota-prosjektet skal man bruke probiotika, bedre hygieneopplæring og avanserte matematiske modeller for å forhindre at barn dør av diaré i lav- og mellominntektsland.
Hovedinnhold
Diaré dreper nesten to millioner mennesker hvert år og er en av de viktigste årsakene til barnedødelighet globalt. Rotavirus er en av de viktigste årsakene til diaré hos barn, og vaksiner har gjort at færre blir syke og dør av sykdommen.
– Dessverre har man sett at vaksinene mot rotaviruset ikke er like effektive i utviklingsland som i høyinntektsland, sier forsker Sabrina Moyo fra Tropical Infectious Diseases Group ved Klinisk institutt 2, UiB.
Hun leder PRoRota-prosjektet, som nylig har fått 5 300 000 euro fra EU over fire år for å forbedre vaksineeffekten i lav- til mellominntektsland.
I arbeidsgruppen inngår også inngår også Nina Langeland og Bjørn Blomberg fra Tropical Infectious Diseases Group.
Bruker probiotika for å forbedre tarmfloraen hos spedbarn
Prosjektets hypotese er at den lave effekten av vaksinene henger sammen med barnas tarmflora:
– I tarmen har vi både "gode" og "dårlige" bakterier. Tarmfloraen påvirkes av hygiene, ernæring og andre faktorer, forklarer Moyo.
I en tidligere studie blant barn i Tanzania fant forskerne høye nivåer av resistente bakterier i tarmen hos barn under tre måneder. I et senere prosjekt testet de effekten av å gi probiotika til spedbarn:
– Vi så at barn som fikk daglige tilskudd av probiotika i én måned hadde færre resistente bakterier i tarmen, sammenlignet med kontrollgruppen, forteller Moyo.
Barna hadde dessuten en høyere andel av de "gode" bakteriene. Effekten var imidlertid relativt kortvarig, og var borte seks måneder etter intervensjonen.
Kan probiotika også gjøre vaksinene mer effektive?
Forskerne vil nå undersøke om gjentatte doser probiotika før barnevaksineringen kan forsterke effekten av rotavirusvaksinen.
Ifølge Moyo er det svært få studier som har sett på dette tidligere:
– I PRoRota vil vi dessuten gi probiotika fra fødselen, og over lengre perioder, forteller hun.
For å teste dette gjennomføres en såkalt dobbelblindet placebokontrollert studie med om lag fire tusen nyfødte i Tanzania, Malawi og Elfenbenskysten.
Barna vil bli tilfeldig utvalgt til å få enten probiotika eller placebo i en fireukers perioder etter fødsel og deretter seks, ti og fjorten uker etter fødsel.
Deretter vil de følge barna til de er et halvt år gamle for å undersøke forekomsten av diaré (primært utfall), immunrespons på rotavirusvaksinen og hvor mye multiresistente bakterier de har i tarmen (sekundære utfall).
Prosjektet har til sammen fem internasjonale partnere i Norge, Tanzania, Elfenbenskysten og Malawi.
Bedre hygieneopplæring
En arbeidspakke i prosjektet undersøker implementeringen av en forsterket hygieneopplæring for foreldre og omsorgspersoner:
– Vi vet at hygiene- og sanitærforholdene ikke er så gode som de burde være, sier Moyo.
Moyo forteller at omsorgspersonene rutinemessig får opplæring i "Water, Sanitation and Hygiene"-rutiner (kalt WASH), men at implementeringen av rutinene ofte er for dårlige.
I studien vil alle gruppene få en styrket WASH-opplæring, og forskerne vil samtidig undersøke hva som skal til for at rutinene faktisk fungerer i praksis.
Utvikler en matematisk modell som kan forutsi utbrudd
En annen arbeidspakke involverer å utvikle et verktøy som kan forutsi rotavirusutbrudd.
Professor Iain Johnston ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiB, bruker temperatur-, nedbørs- og infeksjonsdata fra perioden 2015–2025 i Tanzania, Malawi og Elfenbenskysten for å utvikle en modell:
– Tidlige varslingssystemer kan bli et viktig verktøy for helsemyndighetene, forteller Moyo.
Bedre kostnadseffektivitet
Forskerne vil også undersøke kostnadseffektiviteten av tiltakene. Forsker Amani Mori ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin leder denne delen av prosjektet.
– Omsorgspersoner til syke barn bruker mye tid på sykehusbesøk og mindre tid på arbeid, forklarer Mori.
Syke barn legger også en stor belastning på en allerede presset helseøkonomi i disse landene.
Det viktigste er likevel å forhindre at så mange barn blir syke av og dør av diaré:
– Finansieringen fra EU gjør det mulig å realisere planene våre, sier Moyo.