Aldri før har flere mennesker vært på flukt

For syvende år på rad har det vært en økning i antall mennesker i verden som er fordrevet fra sine hjem, melder FNs Høykommissær for flyktninger i sin årlige flyktningrapport. Ved utgangen av 2019 var 80 millioner mennesker verden over på flukt, det er en økning på nesten 10 millioner fra året før - og en dobling fra 2014.  

Den 20. juni 2020 markeres Verdens dag for flyktninger i solidaritet med alle som har måttet flykte fra krig, sult, klimaforandringer, tortur og religiøs og etnisk forfølgelse med mer.

I år sammenfaller markeringen både med en verdensomspennende pandemi og anti-rasistiske protester.   

Korona-pandemien synliggjør flyktningers sårbarhet

I en pressemelding påpeker FNs generalsekretær, António Guterres, at årets omstendigheter bidrar til å synliggjøre ulikheten og ekskluderingen som flyktninger verden over utsettes for:  

– Flyktninger er en av de mest sårbare gruppene i verden. Både korona-pandemien og de nylige protestene mot rasisme har vist oss hvor viktig det er å kjempe for en mer inkluderende og likestilt verden, uttaler Guterres.  

Flere forskere innen migrasjonsfeltet og internasjonal jus har i de siste månedene påpekt hvilke alvorlige konsekvenser korona-pandemien har hatt for flyktninger, migranter og asylsøkere: flyktninger i overfylte leirer har verken mulighet til å holde avstand eller god nok tilgang på rent vann og håndvask, mange migranter og flyktninger har også mistet tilgangen til livsnødvendig helse- og rettshjelp fordi mange hjelpeorganisasjoner har stengt ned.

Mange lands offentlige virksomhet har også blitt satt på vent i denne perioden, noe som har resultert i at mange asylsøkere har blitt holdt i trange mottakssentre i påvente av å få asylsøknadene sine behandlet, uten mulighet til å bevege seg fritt. 

Samtidig har noen land innlemmet flyktninger og migranter i sin krisehåndtering. I Portugal har blant annet alle migranter som venter på å få sine oppholdstillatelser behandlet fått innvilget midlertidig statsborgerskap slik at de får tilgang på grunnleggende helse- og sosialhjelp.  

– Det er vår plikt og ansvar å sikre rettighetene til de mest utsatte gruppene i samfunnet, sa Portugals innenriksminister, Eduardo Cabrito, om beslutningen som ble tatt allerede i mars.  

Etterlyser endring: FNs Høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, mener det er på høy tid at verdenssamfunnet endrer sine holdninger ovenfor flyktninger og finner bedre og mer permanente løsninger for verdens flyktninger. 

Foto/ill.:

Ra Dragon/Unsplash

Nye internasjonale FN-avtaler om flyktninger og migranter

Den årlige markeringen av Verdens dag for flyktninger er også en viktig anledning for å understreke verdens behov for flere langsiktige og rettferdige løsninger på utfordringen med å fordele verdens flyktninger, melder FN. 

60 prosent av alle verdens flyktninger er i dag nemlig kun fordelt på ti land.  

I 2018 underskrev en rekke FN-land to nye avtaler, FNs migrasjons- og flyktningplattformer, hvis mål er å utvikle prinsippene og forpliktelsene i Flyktningkonvensjonen fra 1951 og sørge for en mer rettferdig fordeling og håndtering av verdens flyktninger. 

Professor Hakan G. Sicakkan ved Institutt for Sammenlignende poltikk leder det EU-finansierte prosjektet PROTECT, som studerer de to nye FN-plattformene sitt potensiale til å styrke internasjonalt vern av flyktninger. Da FN-avtalene ble underskrevet i 2018 sa Sicakkan følgende om den globale flyktningsituasjonen:

– Europa klarte ikke å beskytte sine borgeres liv før og under den andre verdenskrig, og vi fikk som følge av det Menneskerettighetskonvensjonen og Flyktningkonvensjonen. I dag klarer vi ikke å sikre migrantenes liv og menneskerettigheter og vi får en migrasjonsavtale som inviterer til internasjonalt samarbeid for å regulere migrasjon og sikre at migranter behandles humant. 

– Denne gangen prøver verdenssamfunnet å få til et samarbeid om et betent tema med krigspotensiale før en ny katastrofe inntreffer verden. I denne forstand har migrasjonsplattformen en enorm symbolsk verdi. Om den også har en reell verdi når det gjelder måloppnåelse vil tiden vise. 

Professor Sicakkan har blitt oppnevnt som medlem i FNs globale nettverk av migrasjonseksperter, som blant annet skal evaluere staters evne til å implementere de nye migrasjons- og flyktningplattformene. 

I desember 2019 inviterte FNs høykommisær for flyktninger ham til å delta i Global Refugee Forum i Geneve, hvor han leverte to lovnader på vegne av Universitetet i Bergen og sine PROTECT-partnere. 

• Les mer om FNs migrasjonsplattform  

Professor Hakan G. Sicakkan håper nøkkelpersoner innen asyl og migrasjonsfeltet vil dra nytte av forskningen han nå gjør gjennom PROTECT. Her er han under lanseringen av UN Global Academic Network of migration i Geneve i desember 2019.

Foto/ill.:

UNHCR/Antoine Tardy

Hvordan ser fremtidens globale samarbeid ut? 

Migrasjons- og flyktningplattformene skisserer et fremtidig globalt rammeverk for håndteringen av migranter og flyktninger som forutsetter økt internasjonalt samarbeid, men flere stater har latt være å signere avtalene, blant annet USA og Ungarn. Norge har derimot sluttet seg til avtalene. 

Tidigere har UiB-professor Hakan G. Sicakkan stilt seg spørrende til om de nye ambisiøse FN-plattformene er i stand til oppnå sine mål om en jevnere fordeling av verdens flyktninger: 

– Jeg setter også spørsmålstegn ved om FN klarer å opprette den globale styringsstrukturen som kreves for å implementere plattformens ambisiøse mål om «sikker, velordnet og lovlig migrasjon» (safe, orderly and regular migration), slo Sicakkan fast.

Gjennom forskningsprosjektet PROTECT skal Sicakkan og hans tverrfaglige gruppe av kollegaer fra ni land og 11 universiteter utforske temaet gjennom flere metoder, som etnografiske feltarbeid i grensesoner, analyser av flernivåstyring av asylpolitikk, juridiske utredninger av de nye plattformene, survey-eksperimenter av befolkningenes holdninger, og big data-analyse av redaktørstyrte- og sosiale medier. 

– I tillegg til å se hvordan prosessene fungerer i praksis, skal vi se på hvordan de nye plattformene blir brukt politisk, og hvordan de blir oppfattet av befolkningen, forklarte Sicakkan. 

PROTECT er finansiert med 3,3 millioner euro gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020.