Norske fordommer, frykt og akademiske skjevheter

Mange opplever økende uro knyttet til politisk polarisering, radikalisering og utviklingen i ytre høyre. Men hvor godt er denne frykten forankret i kunnskap? Hvor går grensen mellom nødvendig årvåkenhet og unødig alarmisme? 

Kildekritikk handler ikke bare om å vurdere andres påstander, men også om å undersøke egne antakelser og hvordan kunnskap blir til. Vi snakker ofte om hvor dårlig informerte og lite kildekritiske «andre» er. Men hvilke blinde flekker har vi selv – i offentlig samtale, media og utdanning? Hans Rosling viste hvordan vi ofte misforstår globale trender og tror verden er verre stilt enn den er. Dette bekreftes også i norske undersøkelser: vi overvurderer problemer og undervurderer framgang. Slike skjevheter minner oss om at også vår forståelse av demokratiske utfordringer formes av antakelser vi ikke alltid ser selv. 

En mulig forklaring er medienes sterke fokus på kriser og konflikter, noe som også forsterkes av forskernes fokus på avvik fra og trusler mot det normale. Samtidig er skole og høyere utdanning med på å forme hvilke temaer som løftes fram og hvordan de diskuteres. Dette reiser spørsmål om hvordan frykt, prioriteringer og etablerte fortellinger påvirker offentlig samtale, politisk representasjon og folks tillit til demokratiet.

På Kildekritikkens dag 2026 utforsker vi disse spørsmålene fra flere perspektiver. Målet er ikke å bagatellisere reelle utfordringer, men å diskutere hvordan frykt, fordommer og blinde flekker oppstår og møtes.
 

Program

12.30-12.40: åpning ved Maria-Carme Torras-Calvo, bibliotekdirektør.

12.40-13.25: Hovedinnlegg

«Massenes frykt og frykten for massene: polarisering og ytringsfrihetsdebatten» ved Eirik H. Leivestad, forfatter med bakgrunn fra filosofi og idehistorie. Forfatter av boken Frykt og avsky i demokratiet (2021) og Krystallpalasset (2024).

13.40-14.30: Tre korte innlegg

• «Demokratiparadokset: Høyrepopulismen og det liberale demokratiet» ved Jonas Linde, professor i sammenlignende politikk ved UiB.
• «Ytringsfrihet og sensurforsøk i norske bibliotek» ved John Wilhelm Flattun, leder for Utvalg for ytringsfrihet og demokrati i Norsk bibliotekforening.
• «Fra krigen mot terror til det norske klasserommet» ved Martin M. Sjøen, førsteamenuensis i pedagogikk ved UiB.

14.45-15.30: Panelsamtale