Integrert masterprogram i farmasi
Programmet tilbys av
- Introduksjon
- Studievegar
- Studieopphald i utlandet
- Kva kan du bli
- Studieplan
- Kontakt
- Opptak
- Læringsutbyte
- Studieløp
Introduksjon
Lurer du på korleis ein lagar tablettar og injeksjonsvæsker? Eller korleis ulike medisinar verkar inn på kroppen? Vil du lære korleis ein kan bruke legemiddel på ein optimal måte for å førebygge, lindre eller lege sjukdommar og skader?
Farmasi er læra om legemiddel. Farmasi er eit vidt fagområde som omfattar kjemiske, biologiske og spesialiserte farmasøytiske fag som samfunnsfarmasi og farmasøytisk teknologi. Yrkesrolla til dei fleste farmasøytar er knytt til utvikling, produksjon, kontroll og sal av legemiddel, og omfattar forsking, rådgiving, undervisning og leiing av verksemder innan legemiddelområdet.
I løpet av studiet kan du velje å fordjupe deg i tradisjonelle studieretningar innanfor farmasi, slik som legemiddelkjemi, farmakognosi, farmasøytisk biokjemi, farmakologi, samfunnsfarmasi og klinisk farmasi, eller meir utradisjonelle retningar som legemiddeløkonomi, akvatisk farmasi og global farmasi.
Visste du at ...
Fleirtalet av medisinar som er i bruk i dag har sitt opphav i planter.
Studievegar
Profesjonsstudium
Farmasistudiet er eit femårig profesjonsstudium. Faget står i skjeringspunktet mellom naturvitskap og medisin, og både Det medisinsk-odontologiske og Det matematisk-naturvitskaplege fakultet bidreg med undervisning i farmasistudiet og i farmasøytisk forsking. Viktige fag i studiet er organisk og analytisk kjemi, termodynamikk, biokjemi, cellebiologi, fysiologi, mikrobiologi, galenisk farmasi og samfunnsfarmasi.
Forsking
Farmasøytisk forsking er orientert kring legemiddelutvikling og -bruk. Forskingsgruppa i samfunnsfarmasi forskar på medisinar og pasienttryggleik hos eldre og andre sårbare grupper. Farmakognosiforskinga fokuserer mest på strukturelle og funksjonelle studiar av biologisk aktive naturprodukt. Innan legemiddelkjemi er forskinga fokusert på design og syntese av peptidomimetiske forbindelsar, altså å lage nye forbindelsar som kan imitere effekten av eit kjent biologisk aktivt peptid.
Sjå også desse studia
Medisin, kjemi, molekylærbiologi, nanoteknologi, human ernæring, folkehelse og helsefremmande arbeid, odontologi.
Utveksling
Undervisinga i galenisk farmasi (7. semester) er lagt til University of East Anglia i Norwich i England. Dette utanlandsopphaldet er obligatorisk for alle studentar på profesjonsstudiet i farmasi ved UiB til 2014.
Frå hausten 2015 blir det undervist i emnet ved Universitetet i Bergen.
Det er moglegheiter for å dra på utveksling på farmasistudiet. Ta kontakt med studierettleiar for å høre meir om kva ordningar som finst.
Yrkesvegar
Profesjonsstudiet i farmasi gir grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt. Som provisorfarmasøyt vil du få ekspedisjonsrett for legemiddel og gifter på resept. Tidlegare var manuell tilverking av legemiddel ein viktig del av arbeidet til ein farmasøyt. I dag blir dei fleste legemidla produsert industrielt, og yrkesrolla er endra til å omfatte rådgjeving, undervisning, forsking og leiing av apotek og anna legemiddelrelatert verksemd. Farmasøyten vil i framtida spele ei stadig viktigare rolle i det kliniske teamet rundt pasienten. Andre oppgåver kan vere legemiddeløkonomiske utgreiingar, tilverking av legemiddel til den enkelte pasienten og vurdering av korleis ulike legemiddel kan brukast saman.
Mål og innhald
Farmasistudiet gir deg ein brei fagleg basis med undervisning både på Det matematisk-naturvitskaplege fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet. For å bli legemiddelekspert treng du også meir spesialiserte emne som farmakognosi, farmakologi, galenisk farmasi, samfunnsfarmasi, legemiddelkjemi og rettleia praksis i apotek. Masteroppgåva siste året skal vere ei fordjuping og spesialisering innan farmasi, og du kan i stor grad sjølv velje fagområde for oppgåva.
Læringsutbyte/resultat
Formelle krav
En masterkandidat i farmasi skal:
- Ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som kvalifiserer for offentlig autorisasjon som provisorfarmasøyt etter søknad jmf. LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
- Kunne få godkjenning som farmasøyt innen EU etter søknad jfr. EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell
- Ha grunnlag for godkjenning som "Kvalifisert person" (QP) jmf. FOR 2004-11-02 nr 1441: Forskrift om tilvirkning og import av legemidler.
Læringsutbytte
Ved fullført integrert masterprogram i farmasi/masterprogram i farmasi for reseptarer skal kandidaten kunne:
- Forklare alle trinn i utviklingen av et legemiddel fra syntese eller isolering og strukturoppklaring av legemiddelstoffet via legemiddelformulering, legemiddelfremstilling, kvalitetssikring og kvalitetskontroll til utprøving med tilhørende innsamling av dokumentasjon.
- Demonstrere grundig forståelse av legemidler og deres anvendelse, farmakokinetikk og farmakodynamikk herunder preparatvalg, dosering, viktige bivirkninger, interaksjoner og terapistyring ved de vanligste sykdommer
- Ivareta selvstendige farmasøytiske yrkesfunksjoner i apotek og ellers i helsetjenestene
- Utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
- Samarbeide med annet helsepersonell om optimal legemiddelbehandling til den enkelte pasient
- Erverve seg ny kunnskap og vurdere legemiddelinformasjon og faglitteratur kritisk
- Formidle forskningsbasert kunnskap og diskutere profesjonelle og vitenskapelige problemstillinger med så vel helsepersonell som legemiddelbrukere
- Redegjøre for legemiddelmarkedets spesielle karakteristika og drøfte legemiddelbruk i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- Gå videre med Ph.D.-studier innen farmasi eller farmasøytiske fag
Tilrådde forkunnskapar
Gode kunnskapar i norsk munnleg og skriftleg er eit vilkår for å gjennomføre delar av farmasistudiet.
Yrkesvegar
Profesjonsstudiet i farmasi gir grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt. Som provisorfarmasøyt vil du få ekspedisjonsrett for legemiddel og gifter på resept. Tidlegare var manuell tilverking av legemiddel ein viktig del av arbeidet til ein farmasøyt. I dag blir dei fleste legemidla produsert industrielt, og yrkesrolla er endra til å omfatte rådgjeving, undervisning, forsking og leiing av apotek og anna legemiddelrelatert verksemd. Farmasøyten vil i framtida spele ei stadig viktigare rolle i det kliniske teamet rundt pasienten. Andre oppgåver kan vere legemiddeløkonomiske utgreiingar, tilverking av legemiddel til den enkelte pasienten og vurdering av korleis ulike legemiddel kan brukast saman.
Meir infomasjon
Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:
info@mofa.uib.no
55 58 64 00
Søknadsprosedyre
For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.
For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.
Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no
Søk opptak til Universitetet i Bergen og til profesjonsstudiet i farmasi.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse og MEROD: Matematikk R1 eller S1+S2 + Fysikk 1 + Kjemi 1+2
Poenggrense ved siste opptak
Ordinær kvote: 52,3Førstegangsvitnemålskvote: 49,8
Antall studieplasser
24
Læringsutbyte/resultat
Formelle krav
En masterkandidat i farmasi skal:
- Ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som kvalifiserer for offentlig autorisasjon som provisorfarmasøyt etter søknad jmf. LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
- Kunne få godkjenning som farmasøyt innen EU etter søknad jfr. EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell
- Ha grunnlag for godkjenning som "Kvalifisert person" (QP) jmf. FOR 2004-11-02 nr 1441: Forskrift om tilvirkning og import av legemidler.
Læringsutbytte
Ved fullført integrert masterprogram i farmasi/masterprogram i farmasi for reseptarer skal kandidaten kunne:
- Forklare alle trinn i utviklingen av et legemiddel fra syntese eller isolering og strukturoppklaring av legemiddelstoffet via legemiddelformulering, legemiddelfremstilling, kvalitetssikring og kvalitetskontroll til utprøving med tilhørende innsamling av dokumentasjon.
- Demonstrere grundig forståelse av legemidler og deres anvendelse, farmakokinetikk og farmakodynamikk herunder preparatvalg, dosering, viktige bivirkninger, interaksjoner og terapistyring ved de vanligste sykdommer
- Ivareta selvstendige farmasøytiske yrkesfunksjoner i apotek og ellers i helsetjenestene
- Utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
- Samarbeide med annet helsepersonell om optimal legemiddelbehandling til den enkelte pasient
- Erverve seg ny kunnskap og vurdere legemiddelinformasjon og faglitteratur kritisk
- Formidle forskningsbasert kunnskap og diskutere profesjonelle og vitenskapelige problemstillinger med så vel helsepersonell som legemiddelbrukere
- Redegjøre for legemiddelmarkedets spesielle karakteristika og drøfte legemiddelbruk i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- Gå videre med Ph.D.-studier innen farmasi eller farmasøytiske fag
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| To fyrste år av farmasistudiet | ||||||||||||
| Farmasi - første studieår | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| FARM103 | Samfunnsfarmasi I | 10 | 1 | |||||||||
| EXPHIL-MOSEM | Examen philosophicum - seminarmodell | 10 | 1 | |||||||||
| MAT101 | Brukarkurs i matematikk I | 10 | 1 | |||||||||
| FARM110 | Kjemi og energi | 10 | 2 | |||||||||
| FARM130 | Organisk kjemi | 10 | 2 | |||||||||
| FARM260 | Molekylær cellebiologi | 10 | 2 | |||||||||
| Farmasi - andre studieår | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| FARM150 | Biokjemi | 10 | 3 | |||||||||
| FARM210 | Kjemisk termodynamikk | 10 | 3 | |||||||||
| FARM236 | Lækjemiddelkjemi | 10 | 4 | |||||||||
| FARM238 | Farmakognosi, inklusive botanikk | 10 | 4 | |||||||||
| FARM250 | Analytisk kjemi | 10 | 4 | |||||||||
| FARM131 | Organisk syntese og analyse | 10 | 3 | |||||||||
| Tre siste år av farmasistudiet | ||||||||||||
| Obligatoriske emne - tredje til femte studieår | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| FARM204 | Samfunnsfarmasi II og rettleia praksis | 35 | 7 | |||||||||
| FARM270 | Farmasøytisk mikrobiologi og immunologi | 10 | 5 | |||||||||
| FARM280 | Menneskets fysiologi | 10 | 5 | |||||||||
| FARM290 | Farmakologi semester I | 10 | 5 | |||||||||
| FARM293 | Farmakologi II | 20 | 6 | |||||||||
| FARM295 | Galenisk farmasi, biofarmasi i utlandet | 20 | 7 | |||||||||
| FARM301 | Farmasøytisk forskingsmetodikk | 10 | 6 | |||||||||
| FARM320 | Klinisk farmasi | 5 | 7 | |||||||||
| FARM399%2F05H | Mastergradsoppgåve | 45 | 9 | |||||||||
| Studieretningspensum i samråd med rettleiar (krav: 15 SP) | ||||||||||||