Hjem

Institutt for biovitenskap (BIO)

Bergen Musæums Biologiske Station og dens etterkommere i Bergen.

Høyteknologisenteret i Bergen ligger på Marineholmen rett ved Nygårdsbroen. Det er i grunnen et artig sammentreff at dette moderne forskningssenteret skulle komme til å ligge omtrent på samme sted som Norges første biologiske stasjon.

D/S “Våringen”, G.O.Sars, Henrik Mohn, R.M. Petersen, Joachim Greig, Hercules...
D/S “Våringen”, G.O.Sars, Henrik Mohn, R.M. Petersen, Joachim Greig, Hercules Tornöe, C. Willie, F.W. Schiertz, D.C.Danielssen, H. Friele

I august 1890 skrev Jørgen Brunchorst, den gang ansatt ved Bergen Museum, en avisartikkel der han diskuterte mulighetene for å anlegge en zoologisk hage. Han mente at en selpark og et akvarium var realiserbare alternativer som med fordel kunne kombineres med en biologiske stasjon. Det naturlige sted for et slikt anlegg var naturligvis Bergen, mente Brunchorst. Hans initiativ skulle komme til å bære frukter, og i konkurranse med Universitetet i Oslo fikk Bergen og Norge sin første biologiske stasjon i 1892. Selparken og den marinbiologiske stasjonen blir lagt til Marineholmen, riktignok ikke akkurat der høyteknologisenteret nå ligger, men rett ved siden av. Både Bergens Museum og den biologiske stasjonen skulle komme til å spille en fremtredende rolle i utformingen av byens senere vitenskapelige virksomhet, blant annet etableringen av Universitetet i Bergen.

Den biologiske stasjonen på Marineholmen og de mer praktisk orienterte Norges fiskeriundersøkelser samarbeidet mye fra århundreskiftet og frem til første verdenskrig. De årlige internasjonale havforskningskursene som ble arrangert i fellesskap av disse to institusjonene, var en suksess med et enestående internasjonalt renommé.

Det lille huset ved Puddefjorden ble opptakten til en mangfoldig marin forskningsvirksomhet i Bergen. Den videre oppbygningen av det marine fagmiljøet i Bergen skulle komme til å finne sted fra 1892 og det påfølgende hundreår. Prosessen har gått over flere trinn og institusjoner og universitetsinstitutter har med jevne mellomrom sett dagens lys. Drivkraften i denne utviklingen har skiftet fra tid til annen, noen som har bidratt til faglig bredde og geografisk spredning. Zoologisk museum, Zoologisk laboratorium, Institutt for mikrobiologi og plantefysiologi og Geofysisk institutt ble etterhvert etablert på Nygårdshøyden. På Nordnes kom Havforskningsinstituttet og Institutt for fiskeribiologi, senere ble også Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt flyttet hit. I den biologiske stasjonen på Marineholmen fikk Norge også sitt første publikumsakvarium, og stasjonen er dermed også en forløper for det senere etablerte og velrenommerte Akvariet i Bergen, som i likhet med Havforskningsinstituttet også har sin beliggenhet på Nordnes.

Da det ikke lenger var mulig å drive feltbiologiske studier med utgangspunkt i stasjonen på Marineholmen ble det i 1917 bestemt at Bergen skulle få en ny biologisk stasjon. Denne stasjonen ble etablert på Herdla i 1922. Etter krigen, nærmere bestemt tidlig i 50-årene, ble virksomheten flyttet videre til Espeland i Fana, hvor Institutt for marinbiologi senere ble etablert. Moderne forskning har også et uttalt behov for feltstasjoner og fremdeles benyttes stasjonen på Espeland som biologisk feltstasjon for universitetet. I tillegg har Havforskingsinstituttet etablert to havbruksstasjoner, lokalisert henholdsvis i Austevoll og Matre. Disse stasjonene er spesielt rettet mot havbruk. Med det store antall forskningsinstitutter som har vokst frem i løpet av årene, er det ikke uventet at den marine forskningen er mangfoldig. Noe av den marine forskningen i Bergen er i dag fokusert på marin økologi, fysisk oseanografi, ressursbiologi og havbruk samt kvantitative studier av forholdet mellom biologiske prosesser og det fysiske og/eller kjemiske miljøet i havet. Et tverrsnitt av denne fagkompetansen er nå samlet i høyteknologisenteret.

I tilknytning til den biologiske stasjonen på Herdla ble det allerede i 1921 etablert et biokjemisk laboratorium som skulle komme til å bli forløperen til Kjemisk institutt. Biokjemisk institutt ble etablert senere (1966), og her vokste det i løpet 70- og 80-årene frem to uavhengige forskningsmiljø som fokuserte på genteknologi og marin molekylærbiologi. Disse to miljøene har gitt opphav til henholdsvis Felleslaboratorium for bioteknologi og Laboratorium for marin molekylærbiologi, som i senere tid har gått sammen og dannet Molekylærbiologisk institutt. Dette instituttet er nå plassert i høyteknologisenteret.

Ringen er på mange måter sluttet. Den moderne bygningen på Marineholmen huser nå en marin forskningskompetanse som spenner fra tradisjonell fiskeri- og marinbiologi til enzymologi og genteknologi. Alt sammen under ett tak med adgang til karfasiliteter med vanntilførsel av alle kvaliteter og temperaturer i bioblokkens 1. etasje der Industrilaboratoriet har sin plass. Det begynte her for hundre år siden, på Marineholmen med en selpark, et akvarium og et idyllisk hus i sveitserstil.