Home
Centre for Geobiology

Main content

MEET WITH STIG MONSEN

text and photos by Courtney Flanagan, Stig Monsen
Stig is one of the crucial technical members of the G.O.Sars research team. His particular focus is the maintenance,operation, and continued development of the Gravity Corer.

Stig's career path began after his completion of two years of post-secondary education in technical lab work. He started by spending one or two weeks a year helping out on science sea expeditions, which is where he first was introduced to the coring process. He became particularly interested in it, and worked on developing and adapting this equipment. This year, this responsibility has developed to the point that he only works on either preparing ships for taking core samples, or going on the expeditions himself to operate the corer.

He explained to us that there are three basic kinds of corers.

1. The Gravity Corer. This is what we have been using on this ship. It operates with a weight on top attached to a long plastic tube. On this ship our tube is a maximum of five meters long. (The choice of length depends on the quality (hard or soft) of the sediment. This corer is essentially lowered to a distance of from 30-50 meters above the bottom, and then dropped into the sediment at a controlled speed.

2. The Multi-Corer. This piece of equipment is made up of six plexiglass tubes. Each is about 60 cm. long. It is used to get an undisturbed sample of the top layers of sediment, an operation which is difficult to achieve with the Gravity Corer.

3. The Piston Corer. The Piston Corer has an iron sleeve outside of the plastic tube with a piston in the bottom of the tube. On the top is a two ton weight. A small weight is separately attached to a levered arm; when this weight hits bottom, the lever moves and the large weight and piston combined send the plastic tube deep into the sediment. Piston Corers can be as long as 66 meters (world record!), but on our ship the maximum length for this type of corer is 21 meters. However, due to the large space such corers take up, we are not using one on this trip. We have opted instead for a greater variety of exploratory devices.

Currently, Stig is learning how to operate seismic exploring equipment, and on this current cruise he is adding expertise in running the software involved in mapping the sea floor.

It was particularly interesting to hear his stories of the G.O.Sars trip to Antarctica, which Stig illustrated for us with a fabulous series of his own photographs of icebergs, various fauna, and shots of old whaling settlements on South Georgia, a British overseas territory which formerly housed many Norwegian whalers and South Polar explorers.

At one point the ship had to deliver software to scientists on the island of Bouvet, a Norwegian island that is lthe most isolated island in the world. Landing in a small boat from the ship was so difficult that the boat had to get as close as possible to shore, and then literally throw the software onto the beach!

Stig also told us about his encounters with seals, which evidently can be quite aggressive. At one point on South Georgia, he walked up through fairly tall grass to the top of a hill to take photographs. Because of the grass, he could not see the approach of a group of elephant seals. They suddenly burst onto the scene, and Stig had to run away at top speed. I asked, "Are they really fast?" He answered, "Yes!"

We teachers thoroughly enjoyed talking to this interesting, intelligent, and highly skilled man. We hope some day to see a book published with the wonderful photos we know he will continue to take on his working travels around the globe.

 

Stig Monsen (norsk)

 

Ledende forskningstekniker, Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen

Tekst: Anne Karin Wallace fotos: Stig Monsen

Stig er eksperten på å ta opp sedimentprøver. Og her er han virkelig en ener, så på toktet er han helt uunnværlig. Når sedimentprøvene skal tas setter han sammen prøvetakeren som skal ned på bunnen, sørger for at prøven blir tatt på riktig måte, og at den kommer om bord i G.O. Sars igjen. Deretter sager han opp prøverøret på forskriftsmessig vis, og når forskerne har tatt prøvene sine sørger han for at sedimentene blir pakket inn for lagring og er klare for videre undersøkelser i Bergen.

Dette er på ingen måte en kjedelig jobb. I løpet av det siste året har Stig vært med G.O. Sars på tokt til Brasil og Antarktis, og når han er tilbake i Bergen etter alle tre delene av dette toktet skal han nesten direkte til Svalbard for å klargjøre Håkon Mosby til seismikk-kurs for studenter fra flere norske læresteder. Stig er en dyktig fotograf, og han har en mengde flotte bilder å vise oss, både av store isflak som var løsnet fra en av breene i Antarktis, og av dyrelivet (pingviner og sel blant annet) og bebyggelsen på Sør Georgia. For Stig sin del startet toktet i Uruguay like etter nyttår, det gikk via Falklandsøyene, Sør-Georgia og endte opp etter nesten to måneder i Sør-Afrika. På det toktet var det først og fremst fisk og krill som var fokus for studiene, men noen sedimentprøver ble også med tilbake, og det var Stig som sørget for å få de om bord og klargjort for transport hjem.

Stig startet sin yrkeskarriere som laboratorieassistent hos geologene ved Universitetet i Bergen etter å ha gått på kjemilaborantlinja på videregående skole. Ved å være nysgjerrig på å utforske og lære nye ting har han etter hvert blitt ekspert på å bruke ulike typer utstyr til å hente sedimentprøver, og er nå ledende forskningstekniker. Nå er det mer teknisk utstyr enn kjemi som er fokus for ham, og han skal lære å bruke utstyr for seismiske undersøkelser.

Stig skal også gjøre gravitasjonsmålinger. Om bord i G.O. Sars er det et gravimeter. Dette er et instrument som måler jordas gravitasjonsfelt. Slike målinger blir gjort hele tiden på dette toktet. Gravitasjonen er faktisk ikke den samme over alt på jorda, den varierer med hvor mye stein vi har under oss der vi måler, men også med hvilken type bergarter det er. Noen bergarter har større tetthet enn andre. Geologene på dette toktet bruker gravitasjonsmålingene når de skal finne ut hvilke bergarter som er under havbunnen.

Har du sett kart av havbunnen som er laget på bakgrunn av satellittdata? Satellitten kan ikke fotografere havbunnen. Den kan imidlertid måle avstanden mellom satellitten og havoverflaten. På steder der det er undersjøiske fjell vil det være sterkere gravitasjonsfelt enn på dypere vann fordi det er mer stein der. Fjellene vil dermed ha sterkere tiltrekning på vannet enn de dypere områdene, og havoverflaten er faktisk høyere her. Det kan være flere meters "høyere vannstand" over sjøfjell enn over dyphavet. Satellitten måler avstanden ned til havoverflaten, og på bakgrunn av avstandene kan det lages et kart som viser topografien på havbunnen.