Primærsuksesjonen i breforlandet til Buerbreen

I feltområdet er det skarpe gradienter på grunn av breen og kort vei fra dal til høyfjell. Det gir store naturvariasjoner over lite område og breforlandet varierer fra varmekjær løvskog til grus og steindominert mark.

I tillegg til at vegetasjonen har respondert på klimaendringen (Buerbreen har trukket seg tilbake med over 1 km siden 1930), er den i noen området også påvirket av bruksendringer som beite og slått, og gjør det interessant for studier av vegetasjonsutviklingen.

Naturtypekartlegging

I felt har jeg fokus på naturtypekartlegging ved bruk av GPS med bakgrunn i NiN (Natur i Norge) sin metodikk. Dette vil sammen med flybildetolkning være utgangspunkt for å lage naturtypekart. Jeg har også registret utbredelsen og forekomsten til noen utvalgte fjellplanter som jeg skal lage lokale utbredelseskart over, og før jeg er ferdig med feltområdet skal jeg kartlegge tre- og skoggrensene for sammenligning med eldre flybilder.

En læringskurve like bratt som fjellsidene

Feltarbeidet har vært spennende og læringsrikt ved at man får bruk for det man har lest om i praksis. Den største utfordringen i felt har vært krevende topografi, tett vegetasjon og en læringskurve like bratt som fjellsidene. Det fører til at fremdriften på kartleggingen blir lavere i enkelte områder.

Heldigvis er naturen her så mektig og spektakulær at man glemmer alt strevet når man sitter på Norges flotteste lunsjplass med panoramautsikt mot Buerbreen.

Veileder

Anders Lundberg