Hvordan forstå varigheten av internaliserte normer i et rasjonelt aktør rammeverk?

Hvordan kan en forstå overlevelse av internaliserte normer i møte med fiendtlige institusjoner?

Få stater bygger sin legitimitet utelukkende på tvang. Generelt søker stater makt ved å skape incentiver til å internalisere de normer og verdier staten bygger sin legitimitet på. Gitt rasjonelle aktører som tilpasser seg incentiver, ville alle til enhver tid slutte å videreføre internaliserte normer som ikke er opportune gitt de sittende styresmakter. Normer utenfor de statlige foretrukne ville da eksistere høyst en generasjon.

Historien inneholder eksempler på både  endringer og  utholdenhet når internaliserte verdier møter fiendtlige styresmakter;  Åsatruen ble endret til kristendom i møte med en misjonerende kristendom,  Jødedommen besto i møte med forfølgelse i middelalderens Europa. Hvordan kan en med verktøykassen fra den formelle rasjonell aktør analysen forstå de her bakenforliggende prosesser?

Dette prosjektet svarer på spørsmålet med et overraskende enkelt svar; individer misliker tvang. Artikkelen utvikler et formelt spill mellom en styresmakt som søker å maksimere utbredelsen av sine foretrukne normer ved bruk av tvang og en foreldre generasjon som velger i hvilken grad de viderefører sine verdier til en yngre generasjon. Rammeverket utforsker implikasjonene av en antakelse om individer med en iboende aversjon mot tvang for staters tilpassning. Resultater av analysen inkluderer å studere stiavhengighet i staters utvikling og implikasjoner for optimale intervensjoner i autoritære regimer.