Millionstøtte til humanistisk klimaforskning

Det ble klart da Norges Forskningsråd (NFR) annonserte at programstyret i KLIMAFORSK har vedtatt å støtte 11 forskningsprosjekter om omstilling til lavutslippssamfunn med totalt 106 millioner kroner.

– Prosjektene svarer godt på utlysningens formål og har svært høy kvalitet, sier programstyreleder Hege Hisdal til NFRs nettsider.

UiB-prosjekt fikk tilslag

Et av prosjektene som har fått tilslag, er ledet av professor i kulturvitenskap ved UiB, Kyrre Kverndokk.

– Ledelsen skal ligge ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR). Det samme skal to stillinger som utlyses; en stipendiat- og en postdoc-stilling, forteller han.

Prosjektet har ellers deltakere fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk, samt Senter for Jordens utvikling og dynamikk, begge ved Universitetet i Oslo.

– Det er også to deltakere fra Sverige og Tyskland, samt en referansegruppe med deltakere fra Danmark og USA, meddeler Kverndokk, som er spesielt fornøyd med at NFR også har valgt å satse på humanistisk klimaforskning denne gangen:

– Jeg må jo innrømme at det er stas å få penger fra KLIMAFORSK. Forskningsrådets klimasatsning er omfattende, og har generert et stort antall gode og viktige prosjekter, men humaniora har ikke vært særlig synlig i denne satsningen. Derfor er det gøy at NFR har tort å satse på et humanistisk prosjekt som dette. 

Fremtiden er nå

Kverndokks prosjekt har tittelen «The Future is Now: Temporality and Exemplarity in Climate Change Discourses», og skal undersøke samspillet mellom fortid, nåtid og fremtid i tre ulike typer klimadiskurser.

– For det første hverdagsforestillinger om klimaendringer. For det andre mediefremstillinger av klimaendringer. Og for det tredje naturvitenskapelig klimaforskning, forklarer kulturviteren.

Bakteppet for denne innfallsvinkelen vil være tre tidsskalaer: dyptid, historisk tid og familietid.

– En av de store utfordringene i klimamodelleringen er at naturvitenskapelig dyptid og historisk tid er blitt sammenblandede størrelser. Mennesket er blitt en geofysisk aktør, og i modellering av fremtidens klima er menneskelige handlinger helt sentrale. Samtidig er ytterligere en tidsskala i spill i politisk og medialt snakk om klima - den genealogiske tiden, eller familietiden, sier Kverndokk.

For å eksemplifisere sistnevnte trekker han frem at uttrykk som «våre barn og barnebarns fremtid» gjerne blir brukt når det snakkes om om klimaendringer.

– Dette er effektive retoriske termer fordi det gjenspeiler hvordan vi tenker om fremtid. For fremtiden er en abstrakt størrelse, men den blir langt mindre abstrakt hvis vi knytter den til våre egne livsløp og nære omgivelser.

Humanistisk tilnærming

Samspillet mellom dyptid, historisk tid og familietid gjør at tidsdimensjonene i diskusjonene og de kulturelle forestillingene om klima er komplekse, mener Kverndokk.

– En ytterligere kompliserende faktor er at politiske klimadiskurser i stor grad er strukturert etter et handlingsperspektiv der et nå står sentrum – det vil si inneværende budsjettår, inneværende mandatperiode eller som i Paris-avtalen – tiden frem til 2020, sier han og legger til:

– Et mål med dette prosjektet er å identifisere noen av de hindrene og mulighetene for politisk her-og-nå-handling som ligger i klimadiskursenes komplekse tidsforståelser.

Den humanistiske innfallsvinkelen til klimaforskning er ikke ny, men betraktelig mindre anvendt enn den natur- og samfunnsvitenskapelige. Kanskje ikke unaturlig, men:

– De harde natur- og samfunnsvitenskapene har ikke mennesket som meningsdannende vesen som sitt hovedanliggende. Når klimaendringene er menneskeskapte, så burde vi også utforske hvordan mennesker tenker om og forestiller seg klimaendringer. Det er jo helt avgjørende for hvorvidt vi ønsker å arbeide mot klimaendringene eller ikke, konkluderer Kverndokk.