Home
Department of Social Anthropology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyheter

En av instituttets grunnleggere jubilerer

Professor emeritus Jan Petter Blom fyller 90 år 20. november 2017.

Jan Petter Blom portrett
Professor emeritus Jan Petter Blom var første fast ansatte sosialantropolog ved UiB. 20. november 2017 fyller han 90 år.
Photo:
Synnøve S. Bjørset

Main content

Som den første fast tilsatte sosialantropolog ved UiB (1963) spilte Blom sammen med professor Fredrik Barth en grunnleggende rolle i utviklingen av sosialantropologi som universitetsstudium og etableringen av Institutt for sosialantropologi. Han var en meget dyktig pedagog som førte hundrevis av studenter inn i sosialantropologien og veiledet mangfoldige frem til doktorgraden og hovedfagseksamen. Mange av dem har senere gått inn i forsker/universitetskarrierer; også slik har han stått helt sentralt i oppbygningen av sosialantropologi som universitetsdisiplin i Norge.

Ved UiB har Blom hatt stor betydning for etablering og utvikling av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, spesielt i sin funksjon som dekanus. Han har videre bidratt til universitetets fremme på sentralt nivå som medlem av Det akademiske kollegium (nå Universitetsstyret). For øvrig ledet Blom arbeidet med etablering av Griegakademiet ved UiB, som i dag er en betydningsfull musikkvitenskapelig institusjon. Han ble der den først tilsatte professor i musikkvitenskap (1996) og fikk, innenfor denne institusjonelle rammen, opprettet mastergradstudium i etnomusikkologi.

Som forsker har professor Blom gjort en banebrytende innsats som for utviklingen av etnomusikkologi og etnokoreologi ved norske akademiske institusjoner, så vel som for norsk kultur i vid forstand. Hans mangeårige ledende rolle i folkemusikk- og folkedansforskningen beror på en vellykket integrasjon av flere fagfelt og av en kombinasjon av teoretisk og utøvermessig tilnærming. Bloms nyskapende analytiske perspektiver og begreper har gitt oss en unik forskningstradisjon med vitenskapelige resultater av stor betydning, også internasjonalt.

I 2014 utnevnte H. M. Kongen professor Blom til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans vitenskapelige bidrag og innsats som utøver til fremme av norsk folkemusikk og folkedans tradisjon.

Venner og kolleger ved Institutt for sosialantropologi sender sine varmeste gratulasjoner til jubilanten!


Utnevnelsen hadde sin bakgrunn i et forslag til H. M. Kongen fra professorene Egil Bakka, Ørnulf Gulbrandsen og Tellef Kvifte hvor de blant annet skrev:

«Vi foreslår med dette at professor emeritus Jan Petter Blom (f. 1927), Universitetet i Bergen, tildeles Kongelig påskjønnelse (St. Olavs Orden) for sin banebrytende vitenskapelige, kulturelle og organisatoriske innsats til fremme av norsk folkedans og folkemusikk i inn- og utland, i akademisk så vel som i utøversammenheng. Med sin mangeårige innsats har professor Blom samtidig gitt svært betydningsfulle bidrag til videreføring av norsk kulturarv og til å gjøre norsk kulturtradisjon kjent utover landets grenser. Han har også spilt en vesentlig rolle som institusjonsbygger, og han har vært en drivende kraft i etablering og utvikling av sosialantropologi som en internasjonalt anerkjent universitetsdisiplin i Norge. I en alder av nærmere 86 år, er han stadig en aktiv forsker, med nye bidrag til en sterk forskningstradisjon som han selv initierte for mer enn 60 år siden. Professor Blom er bredt ansett som folkemusikk- og folkedansforskningens nestor i Norge.

Jan Petter Blom er antagelig den som har betydd mest for dagens nivå på forskning innen folkemusikk og folkedans i Norge. Alle aktive forskere i feltet er i stor grad preget av professor Bloms innsats. Hans ledende rolle har gjennom mange år manifestert seg ved hans innflytelsesrike publikasjoner i feltet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Bloms gjennomslagskraft er videre et resultat av hans generøse holdning til å diskutere, problematisere og veilede, enten det er formelt begrunnet i en undervisningssituasjon, eller i uformelle kollegiale samtaler.

Bloms innovative studier av sammenhengen mellom folkedans og folkemusikk ble initiert allerede på 1950-tallet med sterk forankring i sosialantropologien, en disiplin han forøvrig var med på å etablere og utvikle i Norge som mangeårig professor i faget ved Universitetet i Bergen. Hans tunge innsats innenfor feltene etnomusikkologi og etnokoreologi må således sees i sammenheng med hans brede kulturteoretiske orientering som finner sitt særlige uttrykk i betydelige sosiolingvistiske og semiotiske bidrag og i studier av etniske relasjoner, eksemplifisert med det meget innflytelsesrike essayet ‘Social meaning in linguistic structure: code-switching in Norway’ (med J. J. Gumperz) som har mer enn 1340 registrerte siteringer internasjonalt og hans bidrag til symposiet ‘Ethnic Groups and Boundaries’ (red. av F. Barth), et av de mest siterte, norske samfunnsvitenskapelige verk. Blom har med sine helt spesielle evner til å utnytte en genuint flerfaglige kompetanse og kunnskapssyn tilført folkemusikk- og folkedansforskningen viktige, høyst fornyende innfallsvinkler, blant annet ved konsekvent å insistere på at observerbare forhold i musikk og dans bare får mening gjennom en sosial praksis. Verdien av professor Bloms originale innfallsvinkler har vist seg både gjennom hans evne til å knytte teoriene til konkrete observasjoner og beskrivelser av både musikk og dans, og ved at hans forskning er direkte relevant for rent praktisk pedagogisk arbeid.

Bloms teorier om sammenhenger mellom kroppsbevegelser i dansen og strukturer i den tilhørende musikken er klart originale og har dannet grunnlag for mye forskning gjennom de siste 60 år. Allerede med publikasjonen ‘Diffusjonsproblematikken og studiet av danseformer’ fra 1961, etablerte han en ledende posisjon ved å identifisere en grunnleggende side ved dansebevegelse som bevegelsesanalytikere innenfor dansefeltet hadde ignorert, nemlig den rytmiske svikten i dansen, det vil si de hevinger og senkninger av kroppens tyngdepunkt som er nødvendig for å kunne forflytte seg. Ved å studere betydningen av de vertikale bevegelsene i dans utviklet han et helt nytt analytisk perspektiv og begrepsapparat for å sammenlikne ulike danseformer. Dette har åpnet for å beskrive og teoretisere blant annet dialektvariasjonen i norske bygdedanser og sammenhenger mellom dans og musikk. Betydningen av denne analytiske tilnærmingen for å fremstille høyst ulike danseformer har for eksempel vist seg i tolking av barokkens dansenotasjon og danser, der de vertikale bevegelsene er tillagt betydning.

Professor Bloms ledende rolle gjennom mange år henger videre sammen med at hans analytiske begreper og perspektiver også har vist seg fruktbare for sammenliknende studier av dans og musikk innenfor rammene av en bred kulturvariasjon, slik han selv har demonstrert, bl.a. i studier av folkedans på Balkan. Klarheten og stringensen i Bloms tilnærming til analyse av dans og av sammenheng mellom dans og musikk har også gitt en viktig nøkkel til å utvikle pedagogiske metoder for den praktiske folkedansopplæringen. Metodene anvendes i dag både i de frivillige organisasjonene og i universitetsutdannelse. De er også internasjonalt anerkjente i det de blir brukt langt ut over landets grenser.

I koblingen av studier av konkrete kroppsbevegelser med studier av musikalsk- strukturelle trekk, har Blom vært banebrytende også i den forstand at i dag er 'musikk og bevegelse' blitt et større og sentralt forskningsfelt, med støtte i tungt og avansert utstyr, både her i landet og internasjonalt. Bloms arbeider har vært grunnleggende for aktiviteten i dette feltet, og danner samtidig utgangspunkt for nye undersøkelser. Hans metode i studiet av forholdet mellom musikk og dansebevegelser viser seg nyttige også for å forstå bevegelsesmønstre hos så vel musikere som tilhørere.

Bloms forskning har bidratt sterkt til at studiet av norsk tradisjon og kultur har blitt kjent i mange internasjonale fagmiljøer. Dette beror både på den høye kvaliteten i hans forskning, og hans evne til å vise hvordan særtrekk i norsk tradisjon kan belyse viktige prinsipper som er anvendelig langt utover den spesifikt norske kulturelle sammenhengen.

Professor Bloms innsats for norsk kulturtradisjon i en videre kontekst har sin basis i hans praktiske erfaring og kompetanse som danser og spelemann. Dette gjenspeiler seg i hans forsking, spesielt når det gjelder innsiktene han har utviklet om sammenhenger mellom dans og musikk så vel som mellom kropp og lyd. Hans ledende rolle gjennom svært mange år beror mye på at den høyst deltakende tilnærmingen stadig har inspirert ham til å utvikle nye problemstillinger som oppleves som relevante både i forskningssammenheng og i de miljøene som forvalter dansen og musikken.

Bloms ferdigheter både som spelemann og danser innebærer at han nyter stor respekt i utøvermiljøene av folkemusikere og folkedansere. Dette forklarer hans særlige betydning som formidler mellom det praktiske og det teoretiske feltet; av stor verdi både for utøvermiljøene og for forsknings- og utdanningsinstitusjoner - alle med ansvar for å skjøtte viktige deler av den norske kulturarven. Gjennom viktige tillitsverv har Blom gjort en stor innsats for det organiserte folkemusikk- og folkedansarbeidet på mange plan. Den sterke anerkjennelse han har mottatt av folkemusikk- og folkedansorganisasjonene – som i praksis vil si hele utøvermiljøet og tilhørende publikum – finner sine klare symbolske uttrykk i Æresmedlemskap i Norsk folkemusikklag, Æresmedlemskap i Landslaget for spelemenn, og i Hedersprisen for 2007 fra Rådet for folkemusikk og folkedans