Ritualer i skolen

- Hvert år debatteres praksisen med skolegudstjenester før jul. Dette er svært interessant for religionsvitere og fagdidaktikere, men man kan få inntrykk av at skolegudstjenestene overskygger mye annet som også skjer i regi av norske skoler, som kan være vel så interessant fra et religionsvitenskapelig perspektiv, forteller Sissel Undheim, professor i religionvsitenkspa ved AHKR. - I dette temanummeret av DIN - tidsskrift for religion og kultur ønsker vi å få finne ut hvilke andre ritualer elever også møter på i norsk skole, og hvordan lærere, rektorer, foreldre og elever manøvrerer i et stadig mer komplekst og dynamisk livssynslandskap, fortsetter hun. Sammen med Marie von der Lippe er Undheim redaktør for den nye temanummeret.

Forfatterene som har bidratt presenterer eksempler på ritualiserte praksiser som både konstrueres som religiøse og ikke-religiøse i skolesammenheng. De har ønsket å se nærmere på hvordan skolen reflekterer religiøse endringer på samfunnsnivå, samtidig som den bidrar til at disse endringene spres og etter hvert får status som egne, etablerte tradisjoner.  Flere av artiklene gir et innblikk i noen av de ritualene norske elever møter på, og også deltar i, i løpet av sin skolegang.

Geir Skeie tar i sin artikkel for seg det han omtaler som «felleskapsorienterte aktiviteter i skolen», og viser hvordan nye innfallsvinkler som «levd religion» kan få frem sider ved skolens virksomhet som ellers ikke legges merke til. Månedsfester og årstidsfester i steinerskolen er temaet for Camilla Stabel Jørgensen og Anne-Mette Stabels bidrag. De har identifisert skriftlige kilder som både får frem hvilke fester som blir sett som sentrale i norske steinerskoler, og hvordan de er blitt begrunnet, blant annet i Rudolf Steiners egne skrifter. Oddrun Bråten har sett nærmere på forholdet mellom det lokale og det nasjonale i debatten om skolegudstjenester. Hun har to konkrete caser som gir godt grunnlag for å få frem både hvem de sentrale aktørene er, og hva som står på spill. I motsetning til den høye temperaturen som julegudstjenestene gjerne generer, fremstår de årlige Lucia-togene i skoler og barnehager som kjære og uproblematiske fester. Sissel Undheim drøfter hvordan og hvorfor Lucia-togene kan ha blitt så populære desemberitualer i barnehager og på småtrinnet. Både Samisk nasjonaldag, som Torjer A. Olsen og Hilde Sollid har sett på i sin studie, og Holocaustdagen, som Marita Nygård tar for seg i sin artikkel, er eksempler på relativt nye, ikke-religiøse merkedager i skolen. Artikkelforfatterne ser på både innføring og legitimering av disse merkedagene i skolen, og bidrar også med empiriske studier som viser hva som faktisk skjer (og ikke skjer) på skolene.

Selv om artikkelforfatterne tar utgangspunkt i ulike praksiser, er det likevel en del ting som går igjen hos mange. Flere av praksisene som er gjenstand for studiene i dette nummeret knyttes til bestemte datoer, eller bestemte tider på året, og kan dermed forstås som kalendariske ritualer. En annen ting er hvordan de ritualiserende praksisene mer eller mindre bevisst knyttes til læring, enten eksplisitt eller implisitt. Hva det er ønskelig at elevene lærer gjennom aktivitetene de tar del i, er ikke alltid like klart formulert, og det er rom for flere studier av forholdet mellom ritualer, ritualisering og læring. Et siste poeng som mange av artikkelforfatterne tar opp, er skillet mellom markering og feiring som er etablert i norsk religionsdidaktikk. Selv om dette har vært nyttige begreper i planleggingen av denne typen aktiviteter i skolen, viser bidragene i temanummeret at grensene mellom feiring og markering ofte er utydelige og kan tolkes svært ulikt.

Noe av hensikten med å sette søkelyset på nettopp ritualer og ritualiseringer i skolen, er at vi ønsker at flere skal se hvor aktuell skolen er som et sted for videre religionsvitenskapelig forskning – nettopp fordi religion også skjer der, sier Sissel Undheim.

Temanummeret kan i sin helhet fritt lastes ned her.