Geografi og bærekraft

Geografi ser på sammenhenger. Klimaendringer og økende forskjeller mellom folk preger dagens samfunn og krever kunnskapsbasert løsninger. Geografer forstår samspillet mellom menneske og natur, og kan problematisere ensidig fokus på ett mål.

Løser vi et av FN’s bærekraftmål, påvirker det andre. Fjerner vi sult og fattigdom, kan det true naturmangfold og klimamål. Behovet for produksjon av ren energi  kommer i konflikt med biodiversitet og matproduksjon. Derfor er veien til bærekraft å finne gjennom dilemmaer og konflikter mellom målene.

- Bærekrafig bruk av naturressurser handler ofte om maktforhold og reelle interessekonflikter som krever politiske prioriteringer. Geografifaget har gode analyseverktøy for å finne løsninger på komplekse ressurskonflikter. Ragnhild Overå, programansvarlig for Master's in Geographies of Sustainable Development.

Studieprogrammene ved Institutt for geografi og mange av emnene er relevante for UiBs satsningsområder, spesielt globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling. Bærekraftsperspektivet er inne som et element i mange emner. I stedet for å satse på SDG-kurs med hovedfokus på ett enkelt bærekraftsmål, har vi fokus på bærekraftig utvikling i en større sammenheng. I undervisningen på flere emner problematiseres samspill og motsetninger mellom ulike bærekraftsmål og hvordan ensidig fokus på enkeltmål har implikasjoner for måloppnåelse på andre bærekraftsmål.

Mange av våre undervisningsemner gir kompetanse til å analysere og løse komplekse problemer. Vi lærer teori og bruker metoder som kan brukes til å vurdere indikatorer på bærekraft. Feltmetodikk er viktig for å analysere konkrete bærekraftproblem.

Våre kandidater jobber fra lokal til global skala med SDG i praksis, i forvaltning og næringsliv eller forskning, innovasjon og utdanning.

- Bærekraft er mer enn klima og naturmangfold. Sosial bærekraft og rettferdighet og omstilling til sirkulær økonomi er en forutsetning for å løse miljø- og klimaproblemene. Peter Andersen, instituttleder.