Home

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Kristin Greve-Isdahl Mohn og Rebecca Cox

Forsker på immunforsvarets korona-angrep

Siden 9. mars har UiB-forskere studert blodprøver fra både pasienter og helsepersonell for å se hvordan immunforsvaret reagerer på korona-viruset. Målet er å bidra til en fremtidig trygg og effektiv vaksine.

Mens alle forskningsprosjekter ved Det medisinske fakultets laboratorier på Haukeland har tatt pause på grunn av koronapandemien, forsker Universitetet i Bergens og Haukeland Universitetssjukehus Covid-19 forskningsgruppe (Bergen Covid-19 Research Group) på hvordan immunforsvaret reagerer på korona-viruset. Her har det vært planlegging før pandemien brøt ut og intensivt arbeid på laboratoriet siden pandemiens start.

- Dersom vi forstår samspillet mellom immunsystemet og korona-viruset, håper vi å kunne bidra til en trygg og effektiv vaksine i fremtiden, sier førsteamanuensis Kristin Greve-Isdahl Mohn ved Influensasenteret, Klinisk institutt 2 og overlege ved Haukeland universitetssjukehus

Covid-19 Research Group Bergen
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Forsker Fan Shou og PhD-kandiat Sarah Larteley Lartey Jalloh deltar i koronaforskningen.

Forsker på pasienter og helsepersonell

For å forske på hvordan immunforsvaret reagerer på korona-viruset, har forskerne studert blodprøver fra helsearbeidere i front med pasient kontakt, i tillegg til pasienter som er innlagt eller behandlet ved Bergen Legevakt.

Forskerne ønsker å se hvordan antistoff-responsen mot viruset utvikler seg over tid. Derfor har de tatt prøver av ansatte før Covid-19 ble en verdensomsteppende epidemi (pandemi), midt i pandemien og når den tar slutt.

- På denne måten kan vi se hvordan immunforsvaret utvikler seg underveis, hvordan det angriper viruset og om man blir immun dersom man har blitt infisert. Vi skal følge opp de ansatte og pasienten etter pandemien er over og se om de har dannet antistoffer. Vi ønsker også å se om vi kan si noe om varigheten av eventuell immunitet, forklarer Mohn.

I tillegg til pasienter, forsker gruppen også på hvordan koronaviruset smitter blant helsepersonell. Dette er en gruppe som er særlig eksponert for viruset i sitt arbeid med smittede pasienter, og som samfunnet er avhengige av at holder seg friske og kan gå på jobb. De ansatte har vi prøver på fra før utbruddet, mens det har vi ikke for pasientene.

Har dyrket Covid-19 virus

Til nå har forskerne klart å dyrke virus fra Covid-19 pasienter og renset proteiner fra piggene på viruset.

- Det betyr at vi kan forske på antistoffer som binder seg til disse piggene, og som kroppen produserer mot viruset. Vi håper å kunne finne ut hva som fører ulike grader av alvorlighet av sykdom og hvordan det går med pasientene over tid. Vi kan også finne ut om antistoffene gir beskyttelse mot koronavirus-infeksjon, sier professor Rebecca Cox, ved Klinisk institutt 2 og leder av Influensasenteret i Bergen, ved UiB og Haukeland universitetssjukehus. 

Et av de viktige spørsmålene forskerne er opptatt av, er hvorfor noen blir veldig syke av korona-viruset, mens andre nesten ikke har symptomer i det hele tatt. Det er ikke nødvendigvis viruset som bestemmer hvor syk man blir, men interaksjonen mellom den enkeltes immunforsvar og viruset.

- For å finne ut av dette samspillet er vi nødt til å studere immunforsvaret ned til minste detalj, sier Mohn.

Helene Heitmann Sandnes.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Helene Heitmann Sandnes klargjør prøver for lagring.

Deltar i WHO prosjekt

I tillegg til å drive grunnforskning på immunforsvaret, deltar UiB-forskerne også i et forskningsprosjekt i et omfattende samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), hvor over 20 land deltar. I prosjektet blir Covid-19-pasienter som blir lagt inn ved Haukeland universitetssjukehus blir, etter å ha takket ja, delt inn i tre grupper via loddtrekning.

Alle gruppene får den beste støttebehandlingen vi kan gi, men to grupper får eksperimentell medisin i tillegg. Den ene gruppen får malariamedisin,  og den andre får  ebola-medisin, den tredje gruppen blir dermed kontroll gruppen. Pasientene følges opp med blodprøver og halsprøver for å se om disse medisinene har noen effekt mot Covid-19 eller ei.

Prøvene blir sendt til WHO, som ønsker mer enn 100 prøver fra Norge. Vi har i dag allerede nådd målet om 100 pasienter, men fortsetter. WHO styrer studien og vil ved et slikt globalt samarbeid kunne raskere finne ut om medisiene virker eller ikke. Studien vil bli stoppet så snart det er samlet nok data til å gi gode svar.

- Vi tror og håper at en av disse medisinene hjelper, men vi vet ikke. Derfor er denne studien viktig. Pasientene har hatt en veldig positiv tilnærming til studien, og de fleste har takket ja til å delta, sier Kristin Greve-Isdahl Mohn.

Fakta: Bergen Covid-19 Research Group