Lovpålegg
Main content
Gjennom Lov om helsetjeneste i kommunene og Lov om helsemessig og sosial beredskap (Lovdata) sikrer velferdsstaten alle norske statsborgere nødvendig helsehjelp. På kriseområdet skal dette sikres gjennom kommunale kriseteam eller lignende samarbeidsordninger. Dette, så vel som Norges økte fokus på forebyggende helsearbeid, samt økende aksept av psykososiale problemer i kjølvannet av kriser og katastrofer, har bidratt til at Norge er langt fremme mht. å utvikle og prøve ut modeller og rutiner for offentlige psykososiale hjelpetilbud på verdensbasis. I det følgende fokuseres det på områder i lovene som er særlig relevante for den psykososiale oppfølgingen i kommunene.
I. Lov om helsetjenesten i kommunene
I. Lov om helsetjenesten i kommunene (LOV 1982-11-19 nr 66), er utgangspunktet for kommunenes ansvar for psykososial bistand til kriserammede. I § 2-1 heter det at: ”Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg”. Parallelt med slik bistand har kommunene også plikter i forhold til å stimulere til egenomsorg og stimulere det sosiale nettverket til å støtte, jfr. § 1-2: ”Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen” (ibid:1982). Lov om helsetjenesten i kommunene pålegger dessuten kommunene et forebyggende ansvar i henhold til § 1-4: ”Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen” (ibid:1982).
II. Lov om helsemessig og sosial beredskap
Lov om helsemessig og sosial beredskap (LOV 2000-06-23 nr 56) som trådte i kraft 1. juli 2001, krever tverrfaglig og tverretatlig samordning av kommunenes kriseberedskap. I § 1-1 heter det: ”Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.” Loven pålegger også alle virksomheter som er involvert i oppfølgingen etter kriser og ulykker, å lage beredskapsplaner, jfr. § 2-2. I høringsnotat av 16. 02. 2001 heter det at: ”For at loven skal få størst mulig effekt, må hver enkelt virksomhet foreta en gjennomgang av eget ansvarsområde og utarbeide en beredskapsplan på bakgrunn av de vurderinger virksomheten gjør seg i dette arbeidet. Et viktig element i dette er derfor innføring av lovfestet plikt til å utarbeide beredskapsplaner”. Det setter mer spesifikke krav til organisering av tjenestene enn i Kommunehelsetjenesteloven (over) når loven for kriseberedskap i helse- og sosialsektoren forutsetter tettere tverrfaglig- og etatlig lokal samordning. Retningslinjene er, slik det er tidligere omtalt, først og fremst rettet mot pålegget om at alle helse- og sosialinstitusjoner bør samordne sine krefter i grupper eller kriseteam, samt å utarbeide rutiner for psykososial omsorg etter kriser og katastrofer. I forskriftene til loven om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid (2001.07.23 nr 0881) presiseres det at ”Beredskapsplanen skal også omfatte informasjonstiltak”. Den foreslåtte”sjekklisten” gir innhold til de strukturer Sosial- og Helsedepartementet forespeiler i sitt lovforslag (jfr. over).
III. Lov helsepersonell (Helsepersonelloven)
Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven) (LOV 1999-07-02 nr 64), er en tredje lov som indirekte også er viktig for kommunenes psykososiale kriseberedskap. Kapittel 5, § 21-29, som omhandler ”Taushetsplikt og opplysningsrett” vil være sentral for kommunenes og kriseteamenes utøvelse av planer for psykososial omsorg. I § 25 heter det: ”Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp”. Forhold som regulerer taushetsplikt og opplysningsplikt er for øvrig omtalt i Helsetilsynets utredning nr. 3-2001.
IV. Rundskriv nr. IK-22/92
Rundskriv nr. IK-22/92 “Plutselig, uventet død i spedbarnsalder – krybbedød; rutiner og oppfølgning“ ble i 1992 sendt fra Helsetilsynet til landets sykehus, leger og helsesøstre. Det omhandler rutiner for oppfølging etter plutselig, uventet død i spedbarnsalder. Hensikten med rutinene var ”å redusere belastningene for foreldrene så mye som mulig”. Sykehusinnleggelse av det døde barnet ble obligatorisk, for å kunne undersøke barnet medisinsk, slik at foreldre skulle slippe direkte kontakt med politi, og ikke minst for at pårørende skulle sikres videre psykososial oppfølging av helsepersonell. Videre presiseres det i skrivet at”kommunehelsetjenesten bør utarbeide rutiner for oppfølging”, for at primærhelsetjenesten skal kunne fortsette oppfølgingen fra sykehusets team, evt. ta hele oppfølgingen når sykehusoppfølging er uhensiktsmessig. Helsesøster nevnes som spesielt sentral i oppfølgingen, og som et bindeledd mellom oppfølging i sykehus og i primærhelsetjenesten.
V. Rundskriv 1-4/99
Rundskriv 1-4/99 ”Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006”Stortingsmelding nr 25 (1996-97). Behovet for utbygging av tjenestetilbudet innen psykisk helse beskrives gjennom åpenhet og helhet om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Stortinget vedtok under behandling av St prp nr 63 (1997-98)”Opptrappingsplan for psykisk helse 1999–2006” at tjenestetilbudene skal styrkes betydelig i løpet av de nærmeste 8 år. Her nevnes traumatisk stress spesifikt i forbindelse med forebygging og behandling av psykisk helse. Planen tar utgangspunkt i et mål om å legge større vekt på en samfunnsutvikling hvor kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering, familie og nærmiljø og mer rettferdig fordeling står sentralt. Planen ble utvidet til å gjelde ut 2008. Hovedområdene i opptrappingsplanen var:
- Brukermedvirkning
- Informasjonssatsing (”Noe å snakke om…?”)
- Kommunene
- Spesialisthelsetjenesten
- Personell og kompetanse
(Se: Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 – 2008) Det fins dessuten en rekke styringsdokument for kommunene i de regionale helseforetakene (vedtak og dokumenter) om helsepolitikkens innhold. Disse kan studeres gjennom lenker i helseforetakene.