Sluttseminar - Marthe Hatlen Grønsveen (nordisk fagdidaktikk)

Sammendrag

Lyrikkens liv i norskfaget

Formålet med denne avhandlingen er å undersøke lyrikkens vilkår i norskfaget på ungdomstrinnet, med utgangspunkt i lærernes perspektiver og praksis. Selv om det litteraturdidaktiske forskningsfeltet i Norge er relativt godt bygd ut, og selv om denne forskningen inkluderer referanser til lyriske tekster, finnes det lite empirisk forskning rettet spesifikt mot lyrikkundervisning i norskfaget. Særlig er det behov for forskning som undersøker hvilke lyriske tekster elevene faktisk møter i undervisningen og hvordan denne undervisningen foregår. Forskning indikerer videre at de narrative tekstenes tilsynelatende dominante posisjon i skolen gjør det særlig nødvendig å løfte frem betydningen av å jobbe med lyrikk i morsmålsfaget.  

Studien fokuserer på valg av tekster og begrunnelser for disse valgene, lesing av lyrikk og skriving av lyrikk. Ettersom den orienterer seg mot lærerens rolle som planlegger og iscenesetter av didaktiske prosesser i klasserommet, ser studien også nærmere på forholdet mellom lærernes profesjonsidentitet og refleksjoner de gjør seg om lyrikkens rolle i norskfaget. Undersøkelsene bygger på observasjon og intervju av to lærere fra to ungdomsskoler, samt intervju med seks andre lærere.

Den tematiske analysen av datamaterialet viser at lærerne vektlegger at elevene skal tilegne seg faglige begreper, og at dette preger møtene de iscenesetter mellom elever og lyriske tekster. I undervisningen begrunner lærerne dette arbeidet ut fra et nytteperspektiv: Elevene vil få bruk for fagbegrepene i norskfaget på videregående og i ulike vurderingssituasjoner, inkludert eksamen. Lærernes lyrikkdidaktiske lesepraksis inkluderer imidlertid også en intensjon om å utvikle elevenes evne til å lese og forstå lyriske tekster hermeneutisk: Lyrikkundervisningen har et hermeneutisk potensial, som både kan og ikke kan bli realisert. Studien drøfter blant annet spenningen mellom dette hermeneutiske potensialet og vektleggingen av målbarhet i skolens vurderingsregime. Videre viser den tematiske analysen at lærernes lyrikkdidaktiske skrivepraksis styres av en kreativitetsdiskurs som tydeliggjør at det er viktig for lærerne å opprettholde et skille mellom det analytiske og det estetiske i norskfaget. Studien drøfter både konsekvensene av dette skillet og andre aspekter ved denne kreativitetsdiskursen.

 

Hvis du vil lese mer om avhandlingen, send Marthe Hatlen Grønsveen en epost: 

marthe.gronsveen@uib.no

Les mer om  Atle Skaftun
 

Samtalen vil foregå på norsk.