Exposure to epoxy resin systems and hypersensitivity among workers in the surface coating industry. (2020)
EPOXYmaker var et samarbeidsprosjekt mellom UiB og YMA, med støtte fra NFR.
Main content
Prosjektet hadde tre hovedmål:
1. Få en oversikt over hvilke epoxy-komponenter som er i bruk på norske arbeidsplasser.
Sikkerhetsdatablad fra et representativt utvalg av dagens epoksyprodukter (61 unike SDS) og sikkerhetsdatablader brukt i pasientvurderinger ble gjennomlest og analysert for komponenter klassifisert med faresetningen H317 (kan forårsake en allergisk hudreaksjon, 55 komponenter), H334 (kan forårsake allergi- eller astmasymptomer eller pustevansker ved innånding, 1 komponent forårsaker luftveisreaksjoner) og H335 (kan forårsake irritasjon i luftveiene, 11 komponenter)
Komponenter relatert til epoksyspesifikk sensibilisering ble delt inn i tre grupper; harpikser, herdere og reaktive løsningsmidler, disse gruppene ble sammenlignet med tidligere funn i litteraturen.
Herdere var den største gruppen og bestod av 21 komponenter.
2. Identifisere tilgjengelige metoder som brukes til å vurdere yrkesmessig dermal og inhalerbar eksponering for ERS, og opptak av relevante ERS-forbindelser.
Hovedalternativene for eksponeringsvurdering av epoksyharpikser fortsatt miljømessig og biologisk overvåking av aminer og løsningsmidlet som brukes.
Det er ingen rutinemessige analysemetoder tilgjengelig for de reaktive fortynningsmidlene som er identifisert i prosjektet.
Det er ingen standardisert metode for å kvantifisere hud eksponering og opptak, og det finnes ingen grenser for hudopptak.
3. Identifisere behovet for å supplere epoksy-testserier for hudtesting.
Resultater fra gjennomgangen av sikkerhetsdatabladene og systematiseringen av komponentene viste at nåværende testserier, europeiske baseline-serier (S-1000) og epoksyserier (E-1000), fra Chemotechnique, dekker de fleste komponenter som finnes i dagens epoksyprodukter.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på andre sensibiliserende stoffer og utføre testing på pasientens eget materiale eller direkte på enkeltkomponenter hentet fra produsentene. Dette krever dedikert personell og tid og må kun gjøres i avdelinger ved sykehusene med tilstrekkelige ressurser.
