Home
Department of Geography

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Feltarbeid

Feltarbeid i nepalske skoger

Feltarbeidet er en viktig del av mastergraden i geografi, og mange studenter reiser langt for å samle inn data til sin masteroppgave.

Masterstudent Kristin Madsen Klokkeide intervjuer lokale skogledere.
Masterstudent Kristin Madsen Klokkeide intervjuer lokale skogledere.
Photo:
Kristin Madsen Klokkeide

Main content

Kristin Madsen Klokkeide er tilbake fra sitt feltarbeid i Gorkha, Nepal hvor hun studerte regenerasjon av to treslag for å se om forvaltning og bruk av skogene er bærekraftig.  Hun ser på samspillet mellom naturen og menneskets bruk av skogressursene for uttak av tømmer og ved, samt høsting av blader og kvister til husdyrfôr.

 

13 000 trær

I hovedsak er det et kvantitativt arbeid med sampling i skog. I praksis har hun hentet datamateriale fra 15 ruter à 10x10 meter i de seks ulike skogene hun studerer. I tillegg til den kvantitative informasjonen fra de totalt 90 rutene har hun kvalitative data i form av intervjuer med skogslederne vedrørende forvaltningsregimet. Dette vil forhåpentligvis bli til hjelp når statistiske funn skal analyseres.  

 

- I hver rute har jeg notert meg både fysiske variabler slik som geografiske koordinater (bredde- og lengdegrad), høyde over havet, skråningsgrad- og vinkel, samt biologiske variabler som antall rekrutter og stammediameteren til de «voksne» trærne, tresjikt og kronedekkets tetthet. Den siste variabelen jeg har vurdert er graden av forstyrrelse i de ulike rutene. Jeg så etter tegn på hogst, i hvilken grad trærne var styvet og om der var spor etter brann. Min medhjelper Lila og jeg har talt over 13 000 små og store rekrutter og trær, forteller Kristin.

 

Allmenningens tragedie eller vellykket lokalstyre

Den historiske konteksten for prosjektet er overforbruk av skogressurser med stor avskoging som resultat, særlig fra 1950-1990. Fokus på skog og forvaltningssystemet Community Forestry er tiltak som er satt inn. Systemet baserer seg på at staten gir forvaltnings- og bruksrett til lokalsamfunn som så får ansvaret for bærekraftig ressursbruk.

 

- Spørsmålet er da i hvilken grad et slikt lokalt ansvar og styresett ser ut til å fungere i de seks skogene. Regenerer skogen slik at det er tilvekst av biomasse eller er trenden heller avskoging?, spør Kristin i sin masteroppgave.

 

Diskusjonen bygger på Hardins teori fra 1968 -«Allmenningens tragedie» som sier at fellesressurser uten eierskap eller statlig regulering vil bli overforbrukt, og Nobelprisvinner i økonomi fra 2009, Elinor Ostrom, sitt motargument, at forvaltningssystemer der bruksrett blir gitt til lokalsamfunn kan være vellykkede alternativ til privatisering fordi befolkningen blir involvert og engasjert i egen ressursbruk. I sitt masterprosjekt vil Kristin teste om Ostrom sitt argument stemmer.

 

- Er det slik at lokale aktører har større sannsynlighet for å følge regler de selv har vært med på å utforme? Og vil en slik lokal forvaltning som er vellykket fordi lokale aktører «overvåker» hverandre og sørger for at ressursene ikke overforbrukes bety at flere hushold med bruksrettighet til skogen per areal ikke nødvendigvis betyr en forverring av skogens helsetilstand?, spør Kristin videre.

 

Kulturopplevelser

Det å være på feltarbeid i Nepal handler selvsagt også om å oppleve og erfare en annen kultur med andre måter å se ting på og mange kulturelle praksiser som vi ikke tenker på.

 

- Det er veldig annerledes, veldig spennende og samtidig utfordrende fordi jeg ikke alltid forstod eller ville akseptere. Det strengt hierarkiske samfunnet og kvinnesynet er eksempler på det. Det å gjøre feltarbeid i skogen sammen med min mannlige medhjelper fra Tribhuvan University alene kunne skape rykter, og derfor måtte vi be en lokal person tilhørende den respektive skogen bli med, sier Kristin.

 

Studenten forteller om enkle boforhold til dels uten elektrisitet og vann, men mest om hjelpsomme folk som alltid tar seg tid til en prat over tekoppen, om stor gjestfrihet og mange smil.

 

Samarbeid med Tribhuvan University

Institutt for geografi har mange forskningsprosjekter i Nepal og et godt samarbeid med Tribhuvan University i Kathmandu. Ole Reidar Vetaas er faglig veileder for Kristin og han koblet henne med sine kontakter der.

 

- Lila Nata Sharma, min hjelper og nå gode nepalske venn skal ha all ære for måten han har hjulpet meg gjennom feltarbeidet på, både med faglige og kulturelle utfordringer. Han fikk feltarbeidet til å gå mer knirkefritt for seg enn hva jeg på forhånd hadde drømt om, sier Kristin.

 

Før hjemreisen hadde geografistudenten også en presentasjon på Tribhuvan University for en gruppe Norad Master-studenter som skal på utveksling til Bergen.

 

- Og som den erkebergenseren jeg er, skrøt jeg grenseløst av hjembyen min, avslutter Kristin.