Home
Meteorology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

- Det beste er at du kan organisere dagen din selv!

Martin tar doktorgrad i grenselagsmeteorologi. Prosjektet han er med på vil føre til økt forståelse for turbulent momentumtransport i den nederste delen av atmosfæren som igjen vil føre til bedre værmodeller.

Main content

Navn: Martin Flügge 

Alder: 29 

Utdanning: Bachelor i naturvitenskap (meteorologi og oseanografi). Master i geofysikk – klima, ved Universitet i Bergen.

Tar doktorgrad i: Grenselagsmeteorologi

Veiledere: Joachim Reuder, Alastair Jenkins

 

 

Hvorfor valgte du å studere meteorologi?

Egentlig så var det litt hell i uhell! Jeg startet å studere bachelor i fysikk. Som en del av introduksjonskurset var det en presentasjon om meteorologi og geovitenskap. Den meteorologiske delen syntes jeg var ganske kjedelig, mens den delen om geovitenskap og jordskjelv var mye mer interessant! Noen uker senere hadde universitetet sin årlige informasjonsuke der studenter kan besøke andre institutter og høre foredrag om andre studieretninger. Jeg var fortsatt like fascinert av introduksjonen til geovitenskap, så jeg bestemte meg for å gå og høre mer om det. (U)heldigvis gikk jeg til feil institutt slik at jeg endte opp på foredrag om meteorologi og oseanografi. Plutselig viste det seg at dette var mye mer interessant enn alt annet! Noen uker senere var jeg student ved GFI hvor jeg tok bachelor- og mastergraden min.

Hvorfor skal nye søkere ved UiB velge meteorologi?

Spørsmålet er ”hvorfor ikke!”. Hver dag snakkes det om været, klimaendringer og fornybar energi. Hver dag konfronteres vi med meteorologi og oseanografi. Se på baksiden av dagens aviser – hva finner du? Jo, værmeldingen! Se inni avisene – kanskje finner du en artikkel om klimaendringer eller fornybar energi! Meteorologi og oseanografi er ett av dagens viktigste tema og gjelder fremtiden når klimaendringer og utviklingen av fornybar energi blir mer viktig.

Hvorfor valgte du å ta doktorgrad?

Man kan kanskje si at 5 års utdannelse er nok, men jeg ville lære mer om vekselspillet mellom havet og atmosfæren. Dette er viktig dersom man ønsker å plassere vindmølleparker offshore i dypt vann i tillegg er det viktig for å forbedre klima- og værmodeller.

Fortell litt om PhD-prosjektet ditt.

Så hvordan undersøker vi samspillet mellom luft og hav? Man kan kanskje se på veilederne mine og meg som marin-meteorologer siden vi foretar målinger over hav. Målinger med høy oppløsning er nødvendig for å undersøke vekselvirkningen mellom luft og hav. Ved GFI har vi ett turbulensmålingssystem for direkte fluksmålinger. Dette systemet er plassert på en bøye og satt ut fra norskekysten. Systemet kan måle utvekslingen av varme og momentum mellom atmosfæren og havet. Dette vil føre til økt forståelse for hvordan turbulent momentum forflyttes i den nederste delen av atmosfæren. I tillegg vil økt forståelse for luft-hav-samspillet forbedre dagens værmeldinger!

Hva er det beste med å ta PhD? Hva er utfordrende?

Det beste er at du kan organisere dagen din selv! Dårlig vær ute – du jobber mer i dag. Fint vær ute – du tar fri! Vil du sove lenger i dag? Bare gjør det og jobb litt utover kvelden! I tillegg kan du reise til andre land og du møter mange nye mennesker. Etter en stund føler du kanskje også at du er viktig. Men det er også en annen side av det å ta en doktorgrad. Du må jobbe hardt for å tilfredsstille kravene. Forskning tar tid og du må holde mange tidsfrister. Noen ganger er 24 timer for lite i et døgn! Det er også utfordrende å organisere dagen din. Det er ingen som kommer og fortellere den hva du skal gjøre og noen ganger kan det være vanskelig å vite om du har gjort nok den dagen.

Har du noen gode råd til masterstudenter som vurderer å ta doktorgrad?

Bare gjør det!