Syn, tretthet og sikkerhet

Ulykker i skipsfart er hyppig forekommende og skjer som regel på grunn av menneskelige feilhandlinger. I en studie fra kystvakten i USA er det anslått at mellom 75 % og 96 % av alle ulykker skyldes menneskelige feilhandlinger (Rothblum & Caralhais 2002). Ulykkesgransking og forskning har hatt et økende fokus på denne typen årsaksfaktor de siste årene. Skipsfart har tradisjonelt vært basert på lav bemanning og lange vakter. I utredningen om ny Skipsikkerhetslov fremholdes i forarbeidene fatigues som hovedårsak til skipsulykker. (NOU 2005:14). Strengere regler for hvile og arbeidstid innføres av den grunn.

Militær sjøfart er preget av andre seilingsmønster og krav enn noen form for sivil skipsfart. Minimal bemanning på komplekse fartøy med store krav til autonomitet, kampkraft og navigasjon gir høye og langvarige belastninger for kjernebesetningen. Det er få muligheter for hvile. Utviklingen går i retning av besetninger der hver enkelt person har flere kjerneoppgaver

(lean manning) og krav til kompetanse og tilstedeværelse. Med vaktbelastning over flere døgn utvikles en generell tretthet som følge av søvndeprivasjon.

Forskere har tidligere stilt spørsmål om:
Gir tretthet nedsatt synsfunksjon?
Skjer det forandringer på cellenivå som medfører endret synsfunksjon ved mangel på søvn?
Kan det spores slike forandringer ved hjelp av måling av kjente parameter som synsstyrke, fargesyn, kontrastsyn eller mørkesyn?

Øyets anatomi og fotokjemiske funksjon er vel beskrevet. Øyets adaptive responser, som lysadapsjon og pupilleendring og øyets egenskaper, som synsskarphet og fargesyn er også vel beskrevet. Det finnes derimot lite litteratur som belyser en endring av øyets funksjon som resultat av søvndeprivasjon.

I en vurdering av årsakene til navigasjonsuhell i Den Kongelige Norske Marine ved gjennomgang av kommisjons og granskingsrapporter fremkommer det multifaktorielle årsaker til uhellene (Gould. 2005). Felles for rapportene er lite fokus på tretthet eller fenomener forbundet med dette.

Målet med denne studien er å kartlegge endringer i synsfunksjon som følge av søvndeprivasjon, samt å etablere et normalmateriale for kontrastsyn.

Studieansvarlig: Vilhelm F Koefoed, UiB/Norsk senter for maritim medisin