Hjem
Institutt for geovitenskap
BACHELOR I GEOVITENSKAP

Geofag - et hav av muligheter

Samfunnet trenger geologer og geofysikere. Studerer du hos oss, kan du arbeide med viktige spørsmål og dramatiske hendelser rundt miljø, klima og energiressurser.

Neste
Studenter i felt på en isbre, Blåisen
Foto/ill.:
Jostein Bakke
1/5
Geokjemi: En student jobber på lab
Foto/ill.:
Eivind Senneset
2/5
Geofag: Studenter på feltkurs i Oslo
Foto/ill.:
Fredrik August Wyller
3/5
Geologistudenter fra UiB på feltkur i Utah
Foto/ill.:
Christian Haug Eide
4/5
Geofag: Studenter på feltkurs i geokjemi, feltkurset går blant annet til Austevoll
Foto/ill.:
Serianna Kvaløy
5/5
Tilbake

Er du interessert i klima, geofarer og miljø? Eller kanskje energi og utvinning av ulike typer ressurser? 

Geovitenskap, eller geofag, er læren om jordkloden og dens prosesser både i fortid, nåtid og i fremtid. Det er med andre ord et hav av muligheter som strekker seg fra jordens opprinnelse til modeller av fremtidens klima. Innen geofag på UiB har vi fem fokusområder som er energi, ressurser, klima, miljø og geofarer. Disse fem områdene viser hva vi forsker på, men også hva du som student vil lære om i ditt studieløp. Hos oss får du styre utdannelsen din i den retningen du ønsker tidlig i studieløpet. Undervisningen er variert og foregår både i ute i felt, i forelesning, på laboratorier og i øvelsesgrupper. Institutt for geovitenskap er en del av iEarth - et Senter for fremragende utdanning (SFU).

Energi

Et stadig økende energibehov kombinert med klimandringer tvinger frem et skifte til en en grønnere energiforsyning med lavere CO2-utslipp. Her i Norge har vi 50 år med erfaringer fra olje og gass industrien som nå gir oss et stort fortrinn i overgangen til mer bærekraftige energiformer - det grønne skiftet. Samtidig er det slik at det fortsatt foregår olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, og vil gjøre det i flere tiår enda. Derfor jobber vi her på Institutt for geovitenskap både med forskning relevant for olje og gass, CO2 lagring i reservoarer utenfor vår kyst, i tillegg til fornybare energikilder som jordvarme, vann- og vindkraft. 

Energi

Produsent:
Ingvild G. Andersen, Eline skakstad og Thomas Viflot

Les også: Dette bør du vite om geologi-studiet

Ressurser

Det moderne samfunnet er avhengig av naturlige ressurser, som for eksempel bergarter, mineraler og sjeldne jordarter. I mobiltelefoner, elektriske biler eller i hodetelefonene dine for eksempel, finner du bestanddelser som er laget av mineraler og sjeldne jordarter. Geovitere trengs for å kartlegge og utvinne naturlige geologiske ressurser ved å lage feltkart, gjennomføre seismiske studier eller ved å undersøke bergarters kjemi for å lete etter naturlige ressursforekomster. 

I en stadig mer teknologikrevende og kjøpekraftig verden er det et kraftig økende behov for slike geologiske naturressurser, og derfor ser vi til dyphavet og mineralressurser som finnes der. Det planlegges allerede å utrede gruvedrift og mineralutvinning fra dyphavet. Det er likevel mange aspekter ved gruvedrift på havbunnen som må undersøkes før det kan settes igang, for eksempel hvilke konsekvenser mineralutvinning vil ha for miljøet på havbunnen. I filmen under får du være med når en gruppe fra Institutt for geovitenskap drar på tokt for å undersøke og ta prøver fra havbunnen. 

Kartlegging med Hugin

Produsent:
Screen Story/UiB

Synes du dette var spennende? Les også: https://www.uib.no/kgj-dyphav/104483/om-dyphavet#sedimentene-i-dyphavet-forteller-oss-om-fortiden

Klima

Som geoviter jobber vi med klima, ikke bare i nåtid, men vi ser til fortidens klima for å kunne forstå hvordan klima kan bli i fremtiden og hvordan dette kan påvirke oss. I tillegg arbeider vi med å lage matematiske modeller som kan forutsi hvordan fremtidens klima vil bli. I dag ser vi at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker, som igjen fører til at isbreer smelter og havet stiger.

I filmen under forteller Thomas om litt om klima og klimaendringer vi opplever i dag. 

Klima

Produsent:
Ingvild G. Andersen, Eline skakstad og Thomas Viflot

Les også: https://www.uib.no/fg/kvart%C3%A6r/131324/havet-stiger-og-synker

Miljø

Behovet for  mineraler og metaller til moderne teknologi og et bærekraftig samfunn er sterkt økende. Mineral- og metallutvinning skaper ofte store restmasser som ikke brukes, men som lagres  på land og i nærliggende fjorder. Siden ressursene på land er begrenset, utforskes det nå om vi også kan utvinne mineraler og metaller fra  havbunnen i dyphavet. Effekten av restdeponi på det marine miljøet (som for eksempel utlekking av giftige tungmetaller) vet vi imidlertid svært lite om, sammenlignet med det vi vet om lagring på land. Ved institutt for geovitenskap forsker vi derfor både på deponier i norske fjorder og på mineralavsetninger i dyphavet for å belyse dette. 

En annen problemstilling  er den økende plastforurensingen i havet. Plasten brytes gradvis ned til mikro- og nano-plastpartikler og blir dermed tilgjengelig både for store og små dyr, som tar feil av plast og mat. Hva som skjer med plasten i havet, og hvordan den kan påvirke oss, er noe det forskes mye på i dag. Ved Institutt for geovitenskap undersøker vi hvor mye plast som finnes i nærliggende havområder, og tester ut nye metoder for å kunne påvise plast både i vann og i løsmasser på havbunnen. 
 

Miljø, plasthvalen: Hvordan skal vi bevare miljøet vårt på best mulig måte?
Foto/ill.:
UiB

Les også: https://www.vg.no/nyheter/i/kJX0Aa/undersoekelse-plast-i-havet-bekymrer-nordmenn-mest

Geofarer og naturkatastrofer

Du lurer kanskje på hva vi mener når vi sier geofarer? Geofarer er naturfarer og naturkatastrofer som f.eks. skred, flom, jordskjelv, tsunamier og vulkanudbrudd. Slike hendelser er forårsaket av geologiske og geofysiske prosesser, og kan gjøre store skader på mennesker, miljø og verdier. For å forebygge fremtidige naturkatastrofer må vi forstå prosessene som leder til slike hendelser. Hva skal til for å utløse skred, og når er risikoen for skred størst? Stemmer det at skred i Norge kan utløse en 80 meter høy tsunami? (Ja! Det stemmer!) Hvordan kan det bygge seg opp spenninger i jordskorpen slik at vi får jordskjelv i Norge, som ligger langt fra en aktiv plategrense? Og vil endringer i klimaet påvirke risikoen for naturkatastrofer i fremtiden?

Geovitere jobber med å utvikle en bedre forståelse av hva som forårsaker naturkatastrofer, med kartleggging av risiko og med håndtering av ulykker etter de er skjedd (vi har alle hørt at «det er geologer på vei til stedet» etter store skred). I filmen under forteller Ingvild om hva geofarer er, og hvordan de påvirker oss.

I filmen under forteller Ingvild litt om hva geofarer er og hvordan geofarer påvirker oss. 

Geofarer

Produsent:
Ingvild G. Andersen, Eline skakstad og Thomas Viflot

 

Les også: Hva jobber geologer og geofysikere med?

 

logo test
Foto/ill.:
facebook