Undervisningsopptaket ved MN-fakultetet
På enkelte emner kan bare et begrenset antall studenter delta i undervisningen. Det kan være knyttet til kapasitet på lab, felt, tokt, spesialrom etc. Disse emnene inngår i undervisningsopptaket.
Hovedinnhold
Emner med vanlig påmelding til undervisning og vurdering KAN også bli fulle. Dersom du på studentweb får beskjed om at emnet er fullt, så ta kontakt med studiekonsulent på det aktuelle instituttet for å høre om kapasiteten kan utvides.
NB! For å melde deg på til/søke opptak til emner må du ha en studieplass på UiB. De fleste emner ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er forbeholdt studenter som er tatt opp til et studieprogram ved fakultetet.
Enkelte emner har påmelding gjennom instituttet som er ansvarlig for emnet. Dette gjelder kun et fåtall emner, og det vil fremkomme fra studentweb hvordan påmelding skjer for de emner dette gjelder.
Undervisningsopptaket:
På enkelte emner kan bare et begrenset antall studenter delta i undervisningen. Det kan være knyttet til kapasitet på lab, felt, tokt, spesialrom etc. Disse emnene inngår i undervisningsopptaket.
Når du søker om plass på et emne i undervisningsopptaket på StudentWeb, ser dette litt annerledes ut enn emner med direkte påmelding.
Du kan kun søke om plass, og får opp meldingen "Opptak pågår" i emnet frem til opptaket behandles i starten av semesteret.
Opptaket behandles etter prinsippene nederst på siden.
Studenter som får opptak til emnene har obligatorisk oppmøte på første forelesning. Manglende oppmøte kan bety at du mister plassen.
Undervisningsopptaket våren 2024
Hvor søker jeg: Søk opptak på Studentweb fra 11. desember
Søknadsfrist: Søknadsfristen er onsdag 10. januar 23.59 (UTC+1)
Opptak: Opptaket behandles rett etter søknadsfristen. Resultatene publiseres fortløpende og innen påfølgende mandag på StudentWeb.
Vi vil sende ut en kunngjøring i Mitt UiB når opptaket er ferdig behandlet med en liste over emner med restplasser.
Oversikt over emner i undervisningsopptaket våren 2024
Emnekode | Emnenavn |
Organismebiologi for fiskehelse og havbruk | |
Havbruksteknologi | |
Molekylærbiologiske metoder | |
Praksis i havbruk | |
Profesjonsutøvelse og praksis i fiskehelse | |
BIO001 | Innføring i HMS for masterstudenter |
Organismebiologi 1 | |
Cellebiologi og genetikk | |
Komparativ fysiologi | |
Praksisperiode, lovverk og forvaltning i akvakultur | |
Lovverk og forvaltning i fiskehelse og havbruk | |
Næringsmiddelmikrobiologi med spesiell relevans til sjømat | |
Miljøpåvirkning av oppdrett | |
Evolusjonsbiologi | |
Marin samfunnsøkologi - Organismer og habitater | |
Toksikologi | |
Molekylær mikrobiologi | |
Marin bentisk fauna | |
Botanisk systematikk, morfologi og evolusjon | |
Adferdsøkologi | |
Fiskesykdommer - Virologi | |
Fiskesykdommer - Bakterier, sopp og ikke-infeksiøse sykdommer | |
Fiskesykdommer - Farmakologi | |
Forskningspraksis i biologi | |
Aktuelle tema i biodiversitet, evolusjon og økologi | |
Biostatistikk II | |
Marin flora | |
Utvalgte emner i miljøtoksikologi | |
Aktuelle geobiologiske tema | |
Fiskeatferd | |
Populasjongenetiske metoder | |
Økosystem- og fiskerimodeller | |
Bestandsovervåking og ansvarlig høsting | |
Celle- og utviklingsbiologi | |
Numeriske metoder for prosessteknologi | |
Vitenskapelig skriving og formidling | |
Eksperimentelle metoder i reservoarfysikk | |
Simulering av flerfasestrømming i porøse media | |
Farmasøytisk fysikalsk kjemi | |
Analytisk kjemi | |
Atmosfære-, hav- og klimadynamikk | |
Numerisk modellering | |
Fysisk meteorologi | |
Praktisk meteorologi og oseanografi | |
Modeller og metoder i numerisk vêrvarsling og klimaprediksjon | |
Feltkurs i meteorologi | |
Videregående kjemisk oseanografi | |
Fysisk oseanografi i fjorder | |
Polar oseanografi | |
Avansert klimadynamikk | |
Seminar i atmosfærisk vitenskap | |
Ekskursjoner og øvelser i geologi | |
Innføring i strukturgeologi og tektonikk | |
Innføring i geokjemi | |
Geofysiske metoder | |
Bergartsfysikk | |
Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima | |
Maringeologisk felt- og laboratoriekurs | |
Feltkurs i geologisk kartlegging | |
Bassenganalyse og tolkning av undergrunnsdata | |
Global og anvendt geofysikk | |
Dataanalyse i geovitenskap | |
Praktiske ferdigheter i fjernmåling og romlig analyse | |
Masterekskursjon i kvartærgeologi | |
GEOV325 | Glasiologi |
Kvartær geokronologi | |
Utvalgte emner i paleoseanografi | |
Den geokjemiske verktøykassen | |
Geobiologi og livets utvikling på jorden | |
Regionalgeologisk feltkurs til Vestlandet | |
Reservoargeologisk feltkurs | |
Videregående klastisk sedimentologi | |
Avansert anvendt seismisk analyse | |
Praksisutplassering i havteknologi | |
Laboratoriekurs i måleteknologi og instrumentering | |
Innføring i programmering | |
Avansert funksjonell programmering | |
Algoritmeutvikling | |
Avansert cybersikkerhet | |
Dyp læring | |
Metaheuristikker | |
Utvalgte emner i maskinlæring | |
Innovasjon ved designtenking | |
Kjemi grunnkurs | |
Organisk kjemi | |
Kjemisk termodynamikk | |
Analytisk kjemi | |
Bachelorprosjekt i kjemi | |
Kvantitativ organisk analyse | |
Matematikkens historie - matematikken i nyere tid | |
Algebra | |
Eksperimentell molekylærbiologi I | |
Molekylær cellebiologi | |
Anvendt bioinformatikk | |
Anvendt Bioinformatikk II | |
Eksperimentell molekylærbiologi II | |
Prosjektoppgave i molekylærbiologi | |
Innovasjon i industriell bioteknologi | |
Bioetikk | |
Strukturell Molekylærbiologi | |
Praksisutplassering i Medisinsk Teknologi | |
Innføring i nanoteknologi og -instrumentering | |
Bachelorprosjekt i Nanoteknologi | |
Mekanikk 1 | |
Grunnleggende målevitenskap og eksperimentalfysikk | |
FNs Bærekraftsmål 14: Liv i havet | |
FNs Bærekraftsmål 15: Liv på land |
Oversikt over emner i undervisningsopptaket høsten 2023
Emnekode | Emnenavn |
BIF100 | Innføring i fiskehelse og havbruk |
BIF301 | Praksis i havbruk |
BIO100 | Innføring i evolusjon og økologi |
BIO201 | Økologi |
BIO203 | Innføring i havbruk |
BIO206 | Ernæring hos fisk |
BIO213 | Marin økologi, miljø og ressurser |
BIO214 | Generell mikrobiologi |
BIO217 | Mikrobiell økologi |
BIO250 | Palaeoøkologi |
BIO270 | Fiskesykdommer - Parasitter |
BIO273 | Fiskesykdommer - fiskeimmunologi |
BIO275 | Fiskehistopatologi |
BIO280 | Fiskebiologi I - Systematikk og anatomi |
BIO291 | Fiskebiologi II - Fysiologi |
BIO299 | Forskningspraksis i biologi |
BIO300A | Akademisk skriving |
BIO300B | Biostatistikk |
BIO303 | Ordinasjon og gradientanalyse |
BIO325 | Havforskning |
BIO332 | Fylogenetiske metoder |
BIO382 | Akvatisk matproduksjon |
ENERGI101 | Introduksjon til energikilder og forbruk |
ENERGI230 | Miljø og energi |
ENERGI240 | Praksisutplassering |
ENERGI300 | Energiressurser og -forbruk |
FARM110 | Kjemi og energi |
FARM124 | Kjemisk syntese og analyse |
FARM238 | Farmakognosi, inklusive botanikk |
GEOF100 | Introduksjon til atmosfære, hav og klima |
GEOF105 | Atmosfære- og havfysikk |
GEOF210 | Dataanalyse i meteorologi og oseanografi |
GEOF212 | Fysisk klimatologi |
GEOF213 | Atmosfære- og havdynamikk |
GEOF236 | Kjemisk oseanografi |
GEOF301 | Introduksjon til master |
GEOF310 | Turbulens i atmosfærens og havets grenselag |
GEOF311 | Turbulens i atmosfærens grenselag |
GEOF328 | Mesoskala dynamikk |
GEOF339 | Avansert dynamisk oseanografi |
GEOF345 | Fjernmålingsteknikker i meteorologi og oseanografi |
GEOF346 | Tidevannsdynamikk og havnivåvariasjoner |
GEOF347 | Seminar og jordsystemet og bærekraftig utvikling |
GEOF352 | Avansert atmosfæredynamikk |
GEOV101 | Innføring i geologi |
GEOV103 | Innføring i mineralogi og petrografi |
GEOV107 | Innføring i sedimentologi |
GEOV110 | Innføring i eksogene prosesser og paleoklima |
GEOV112 | Den faste jords fysikk |
GEOV113 | Refleksjonsseismisk datainnsamling og prosessering |
GEOV114 | Innføring i geobiologi |
GEOV205 | Geografiske informasjonssystem: Teori og praksis |
GEOV210 | Platetektonikk |
GEOV217 | Geofarer |
GEOV222 | Paleoklimatologi |
GEOV226 | Lab- og metodekurs i kvartærgeologi |
GEOV228 | Kvartær geokronologi |
GEOV230 | Glasialgeologi og geomorfologi |
GEOV241 | Mikroskopi |
GEOV243 | Miljøgeokjemi |
GEOV245 | Geomikrobiologi |
GEOV251 | Videregående strukturgeologi |
GEOV254 | Geodynamikk og bassengmodellering |
GEOV272 | Seismisk tolkning |
GEOV274 | Reservoargeofysikk |
GEOV276 | Introduksjon til teoretisk seismologi |
GEOV277 | Signalanalyse og inversjon i geovitenskap |
GEOV300 | Utvalgte emner i geovitenskap |
GEOV324 | Paleoklima i polare strøk |
GEOV336 | Lab- og metodekurs i kvartærgeologi |
GEOV355 | Anvendt seismologi |
GEOV361 | Sekvensstratigrafi og "Source-to-sink" |
GEOV364 | Videregående bassenganalyse |
HTEK101 | Introduksjon til havmiljø |
HTEK102 | Praksisutplassering i havteknologi |
HTEK202 | Laboratoriekurs i måleteknologi og instrumentering |
INF100 | Innføring i programmering |
INF102 | Algoritmer, datastrukturer og programmering |
INF113 | Innføring i operativsystem |
INF122 | Funksjonell programmering |
INF140 | Introduksjon til datasikkerhet |
INF161 | Innføring i data science |
INF170 | Modellering og optimering |
INF234 | Algoritmer |
INF242 | Informasjonsteori |
INF264 | Innføring i maskinlæring |
INF367 | Utvalgte emner i kunstig intelligens |
INNOV201 | Innovasjon ved designtenking |
KJEM110 | Kjemi og energi |
KJEM124 | Kjemisk syntese og analyse |
KJEM232 | Eksperimentell organisk syntese |
KJEM238 | Naturstoffkjemi |
KJEM351 | NMR-spektroskopi |
MAT100 | Innføringsemne i matematikk |
MAT101 | Brukerkurs i matematikk I |
MAT105 | Matematikk for naturvitenskap |
MAT111 | Grunnkurs i matematikk I |
MAT641 | Diskret matematikk |
MAT642 | Matematikkens historie - matematikken i oldtiden |
MNF201 | Vitenskap i vår tid |
MOL100 | Innføring i molekylærbiologi |
MOL103 | Genstruktur, - funksjon og applikasjoner |
MOL200 | Metabolisme |
MOL204 | Anvendt bioinformatikk |
MOL210 | LIPIDER |
MOL213 | Utviklingsgenetikk |
MOL231 | Prosjektoppgave i molekylærbiologi |
MOL300 | Praktisk biokjemi og molekylærbiologi |
MTEK100 | Medisinsk teknologi i praksis |
MTEK200 | Praksisutplassering i Medisinsk Teknologi |
MTEK330 | Kvalitetssikring av kjemiske analyser |
NANO244 | Material- og nanokjemi |
PHYS109 | Innføring i astrofysikk |
PHYS252 | Eksperimentelle metoder i romfysikk |
PHYS263 | Laboratoriekurs i optikk |
PTEK350 | Eksplosjonsfarer i prosessindustrien |
SDG207 | Energiomstilling |
SDG213 | Klimaendringer - årsaker og konsekvenser |
SDG313 | Klimahandling feltkurs |
STAT100 | Introduksjon til Data Science med R |
Ledige plasser
Ikke alle emner som inngår i opptaket blir fulle. Dersom det er ledige plasser etter opptaket vil første-mann-til-mølla prinsippet gjelde.
Hva DU må gjøre når opptaket er ferdig:
Husk at det er obligatoriske oppmøte på første forelesning på alle emner. På enkelte emner vil det være opprop og på alle emner blir det gitt viktig informasjon på første forelesning. På Studentweb ser du om DU har fått opptak - da er du meldt til vurdering!
Venteliste: Enkelte emner vil ha ventelister. Logg på StudentWeb og sjekke om DU står på venteliste eller har fått plass i undervisningen (og har blitt meldt opp til vurdering). Husk obligatorisk oppmøte på første forelesning - møt opp om du står på venteliste, kanskje blir det plass til deg!
Fullt emne: Har du fått plass på et emne som er fullt/har venteliste er det særlig viktig at du møter opp til første forelesning. Her er det opprop og plassene fordeles til studenter på ventelisten dersom de som er innvilget plass IKKE møter.
Prinsipper for opptaket
I enkelte emne kan det vere fleire som søker om plass enn det fins plassar.
Fakultetet vurderar då søkjarane ut frå følgande:
- Ved fleire søkjarar enn plassar vert studentane rangert etter poeng
- Kvar student får tildelt grunnpoeng tilsvarande totalt beståtte studiepoeng
- Om eit emne er obligatorisk eller ein del av spesialiseringa i graden, vil studenten få 1000 tilleggspoeng
- Om eit emne er obligatorisk eller avtalefesta som ein del av mastergraden eller masterdelen av eit integrert femårig studium (milepælsplanen), vil studenten få 1000 tilleggspoeng
- Om eit emne er førehandsgodkjent for ein internasjonal student på utveksling til UiB, vil studenten få 2000 tilleggspoeng
- Studentar med gyldige obligatoriske aktivitetar i emne og som kan ta endeleg eksamen, eller har bestått resultat i emnet, prioriterast sist. Det vert ikkje gjeve grunnpoeng eller tilleggspoeng
- Institutta kan fastsette unntak for prioriteringa i opptaket. Dette skal framkomme i emnet sin studieplan
**************************
- Om det er for få plassar i undervisinga på eit emne vil alltid fakultetet og instituttet, ved studiekonsulent og faglærar, sjå over søkjarlista og gjere individuelle vurderingar i tråd med prinsippa
- I emne med for få påmeldte kan emnet avlysast. Eit minimumstal av påmeldte skal i så fall framkomme i emnet sin studieplan
- Studentar med gyldige obligatoriske innleveringar og som kan ta endeleg eksamener ikkje sikra å kunne følgje undervisninga, sjølv om det er færre søkjarar enn plassar.