Hjem
Det medisinske fakultet
Publikasjon

Nytt fusjonsgen identifisert

Forskere ved Universitetet i Bergen har oppdaget en genvariant som gir økt risiko for betennelse i bukspyttkjertelen.

Bilde av endret CEL-protein.
Nyoppdaget fusjonsgen gir økt risiko for bukspyttkjertelbetennelse. Det endrede CEL-proteinet hoper seg opp inne i cellene (gulgrønn farge). Cellekjernene er farget blå.
Photo:
Karianne Fjeld, UiB

Innhold

At to gener kan slå seg sammen og få endrete egenskaper, er ikke noe nytt. Men hittil har slike fusjonsgener vanligvis vært forbundet med kreftsykdom. Nå har imidlertid forskere ved KG Jebsen Senter for diabetesforskning funnet at denne typen genforandring også kan spille en rolle ved kronisk pankreatitt, altså betennelse i bukspyttkjertelen.

Bergensforskernes resultater ble denne uken publisert i amerikanske Nature Genetics, verdens ledende tidsskrift for genetisk forskning. Bak artikkelen står også internasjonale samarbeidspartnere fra Tyskland og Frankrike.

Fra diabetes til betennelse

Historien startet med en jakt på nye gener som kan forårsake diabetes. For åtte år siden begynte forsker Karianne Fjeld og professor Stefan Johansson å lure på om et nyoppdaget diabetesgen også kunne påvirke risikoen for andre sykdommer i bukspyttkjertelen. Etter langvarige og møysommelige undersøkelser slo hypotesen til: en variant av fordøyelsesenzymet karboksylester-lipase (forkortes CEL) gir minst fem ganger økt risiko for å utvikle kronisk betennelse i bukspyttkjertelen.

Den vanligste årsaken til denne sykdommen er langvarig misbruk av alkohol. Men for om lag 20 % av pasientene finner ikke legene noen åpenbar forklaring. Nyere forskning tyder på at arvelige faktorer har stor betydning i denne pasientgruppen. Og dette er ytterligere bekreftet ved funnene som nå er publisert i Nature Genetics.

 

En godt gjemt genvariant

Det helt spesielle med den nyoppdagete sykdomsvarianten er hvordan den har oppstått. CEL-genet har rett og slett slått seg sammen med et nabogen. Resultatet er et fusjonsgen, et arveanlegg der «hodet» stammer fra ett gen og «halen» fra et annet.  Fordøyelsesenzymet får da endrete egenskaper og hoper seg opp inne i cellene i stedet for å bli transportert ut i tarmen.

Stefan Johansson understreker at arbeidet har vært svært utfordrende.

- I dag benytter vi effektive storskala-metoder med stor grad av automatisering for å oppdage nye genetiske årsaker til sykdom. Men disse metodene klarer ikke å identifisere fusjonsgenet fordi det vanskelig lar seg skille fra det normale genet, forklarer han.

Karianne Fjeld legger til at studien derfor måtte baseres på en kombinasjon av nybrottsarbeid og klassiske molekylærgenetiske metoder utført på over 2000 pasienter.

- Dette sammen med nødvendige eksperimenter i cellekulturer gjorde at det tok så lang tid før resultatene våre var klare til publisering, forteller Fjeld.

 

Nyttig genetisk diagnostikk

Forskningsprosjektet har vært ledet av professorene Anders Molven og Stefan Johansson ved Klinisk institutt 1 og Klinisk institutt 2. Midler fra Bergen Forskningsstiftelse og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen vært den viktigste finansieringskilden.

- Påvisning av genetiske risikofaktorer ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse gir muligheter for både bedre diagnostikk og ny og mer målrettet behandling, fremholder Molven.

- Dessuten kan kunnskapen hindre at pasienten urettmessig blir mistenkt for høyt alkoholforbruk. Funnet vårt er av generell interesse fordi vi viser at moderne gen-teknikker overser noen deler av arvemassen. Men også der kan det ligge viktige genetiske nøkler til sykdom! sier Molven. 

 

Her kan du lese lese hele artikkelen.