Hjem
Forskargruppe for rettskultur
Informasjon

Masteroppgave i rettskultur

Vi ønsker å til enhver tid tilknytte oss engasjerte studenter som har lyst til å skrive sin masteroppgave innenfor en av forskergruppens emner. På denne siden har vi derfor samlet relevant informasjon i den forbindelse.

Juridisk fakultet
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

Alle studenter - enten de bare er nyskjerrig, i vurderingsfasen eller i startfasen av masteroppgaven sin - oppfordres sterkt til å ta kontakt med forskergruppens medlemmer, for å drøfte ideer og problemstillinger relatert til masteroppgaven. Forskergruppen er alltid alltid tilgjengelig ved spørsmål, og terskelen er lav for å ta kontakt.

Universitet i Bergen tilbyr tre ulike former for masteroppgaver: du kan ta en 30poengs masteroppgave (JUS399), 60poengs masteroppgave (JUS396, også kalt stor master) eller en 70poengs masteroppgave (JUS397, også kalt forskerlinjen). En 30p-master går over ett semester, mens både 60p og 70p-master går over to semestre. Ta gjerne kontakt med forskergruppen for å drøfte din problemstilling eller interesser, så hjelper vi deg å finne ut av hvilket omfang som vil være mest hensiktsmessig.

Hva kan forskergruppen tilby?

Forskergruppen for rettskultur kan tilby god oppfølgning og deltagelse i et aktivt og sosialt fagfellesskap til alle masterstudenter som skriver innen rettshistorie, komparativ rett og rettskultur. Vi er en åpen forskergruppe med lav terskel for å delta og stille spørsmål, samt har god erfaring med å gi veiledning og innspill til studenter i løpet av masterprosessen - både før og underveis - med særlig innsikt i de mulighetene som følger av deltagelse på fakultetets forskerlinje.

Forskergruppen kan også bistå med valg av tema og utforming av prosjektskisse. I MittUiB sin emnebank finner du forslag til aktuelle rettshistoriske, rettskulturelle og komparative tema.

Ta gjerne kontakt med forskergruppens ledere, professor Sören Koch eller postdoktor Brage Thunestvedt Hatløy, for en prat om å skrive masteroppgave med rettshistoriske, komparative eller rettskulturelle dimensjoner. 

Stor master/forskerlinjen

Rettskomparative og -historiske problemstillinger handler ofte ikke bare om ett tema, man strekker seg ofte over i andre fagdisipliner; som historie, sosiologi, samfunnsvitenskap, kultur, religion og mange fler. Derfor kan det ofte være hensiktsmessig å velge å skrive en større masteroppgave, for å kunne sette seg godt inn i alle aspektene og virkelig ta et dypdykk i kildematerialet. 

Velger du å ta en 60/70p-master, må du utforme en særskilt søknad på forhånd - også dette kan forskergruppen gi deg veiledning om og komme med tilbakemeldinger på. 

I tillegg er det mulig for masterstudenter med større oppgaver å søke på forskerstipender. Det må søkes særskilt om forskerstipend, så studenter som er interessert i dette oppfordres sterkt til å ta kontakt med forskergruppens ledere for å gå oppdatert information om tilgjengelige stipender.

Veiledere til masteroppgave

Flere av gruppens medlemmer veileder masterstudenter som skriver innenfor våre fagområder:

Sören Koch veileder studenter som skriver innenfor blant annet komparativ rett, rettshistorie, naturrett, kontraktsrettshistorie (særlig emner relatert til tidlig nytid, moderne og postmoderne tid), tysk og norsk rettsfilosofi, juridisk metode eller en kombinasjon av komparative, historiske og metodiske problemstillinger.

Eirik Holmøyvik forsker særlig på statsrett, internasjonale menneskerettar og rettshistorie.

Axel Johannes Jonsson forsker særlig på demokrati og rettsstat, komparativ rett, rettshistorie og rettskildelære.

Brage Thunestvedt Hatløy er særlig interessert i mellomalderhistorie, rettskultur og rettshistorie.

Siri Elisabeth Bernssen veileder studenter som skriver innenfor tingbokstudier og strafferettshistorie. 

Marius Mikkel Kjølstad veileder studenter som skriver om moderne rettshistorie, med tyngdepunkt i offentligrettslige problemstillinger. Mulige temaer kan være knyttet til Grunnloven, demokrati, rettsstat, menneskerettigheter eller allmenn rettstenkning og juridisk metode.

Aurora Laugerud jobber særlig med strafferettens historie.

 

Tidligere masteroppgaver

Pågående masterprojekter 2023

Jennifer Brunkow. En rettshistorisk analyse av retten til livet.
- Jennifer er vitenskapelig assistent ved forskergruppen og startet i august 2023 på sin 60-poengs masteroppgave. Veilederen for oppgaven er Sören Koch.

Jögvan Helge Gardar. En rettshistorisk analyse av naturretten og dens påvirkningen på estetikken.
- Jögvan skriver en 60-poengs masteroppgave under forskergruppen og startet på denne i august 2023. Veilederen for oppgaven er Brage Thunestvedt Hatløy.

Fullførte masteroppgaver

Den eldre Gulatingslova i komparativ kontekst - Eit materielt og rettskulturelt blikk på den eldre Gulatingslova i lys av irsk mellomalderrett og Frostatingslova.

Skam, skuld og straff: Ei rettsleg analyse av barndrapssakene på bygdetinget i Hordaland 1642-1799.

På Liv og død. Strider det norske forbudet mot eutanasi mot retten til privatautonomi i EMK art. 8, eller må forbudet anses som en konkretisering av retten til liv i henhold til EMK art. 2.

Den historiske utviklingen til beviskravet i sivile saker — i lys av kritisk rettspositivisme.

Domstolenes uavhengighet - en komparativ studie av domstolenes uavhengighet i Norge og England i lys av EMK artikkel 6 nr.1.

Offentligvennlig votering i Norges Høyesterett. En analyse av Høyesterett og dens dommere i perioden 1997-2015.

Barnedrap i Norge på 1800 tallet i lys av straffelovgivningen og Høyesterettspraksis. Barnedrap i Norge fra 1800 til 1900 tallet, studert gjennom betydningen av straffehjemlenes utforming og Høyesteretts tolkning for reduksjonen av barnefødsel i dølgsmaal fra 1842 til 1902.

Fastsetting av fallvederlag under endra samfunnsforhold og rettslege rammevilkår. Ein studie av utviklinga i rettspraksis for hypotetisk pårekneleg utnytting.

Haagkonvensjonen om internasjonal barnebortføring: Når barnet ikke skal leveres tilbake - En komparativ oppgave om Norge, USA, England og Wales.

En komparativ analyse av arbeidsmiljøloven kapittel 2 A og Direktiv (EU) 2019/1937.

Grensen mellom legitime handlinger og rettsstridige bestikkelser -en komparativ analyse av norsk og amerikansk korrupsjonslovgivning.

En komparativ analyse av endringssystemer, særlig om NTK 07, NS 8405 2. utgave og FIDIC Silver Book.