Tester diabetesmedisin mot psykiatriske lidelser
Mekanismene bak diabetes 2 kan også være involvert i hjernesykdommer som ADHD, autisme og tvangslidelser (OCD). UiB-professorene Jan Haavik og Aurora Martinez deltar i et omfattende EU-prosjekt som skal undersøke sammenhengene. Målet er å utvikle nye medisiner.
Hovedinnhold
I løpet av fem år skal forskere i det EU-finansierte prosjektet PRIME (Prevention and Remediation of Insulin Multimorbidity in Europe), studere sammenhengen mellom insulinrelaterte sykdommer som overvekt og diabetes og hjernesykdommer som ADHD, autisme og tvangslidelser.
– I dag finnes det ikke medisiner som fungerer godt for disse hjernesykdommene, delvis fordi ingen forstår mekanismene som ligger bak dem, sier professor Jan Haavik ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen (UiB).
Kobler hjernen til kroppen
Ved å studere de genetiske og molekylære mekanismene bak diabetes 2, håper Haavik, sammen med professor Aurora Martinez ved Institutt for biomedisin, å legge det forskningsmessige grunnlaget for å kunne utvikle nye medisiner mot psykiatriske lidelser.
– Vi baserer den mulige forbindelsen på registerstudier og genetiske studier. Disse antyder at molekyler som brukes i insulinregulerende medisin, kan påvirke signalsystemer involvert i hjernesykdommer, sier Haavik.
– Medisinhistorien har vist en rekke ganger at medisiner kan brukes om igjen mot andre sykdommer enn den var opprinnelig tiltenkt, såkalt repurposing, sier Martinez.
For å finne frem til virksomme stoffer til ny medisin, skal forskerne ved UiB screene tusenvis av molekyler.
– Vi kommer til å bruke både store sett med små molekyler og utvalgte medisiner som allerede er i bruk for å se hvordan de binder seg til bestemte mål, som hemmer mulige insulinrelaterte sykdommer i hjernen, sier Martinez.
Ny legemiddel-nisje for akademia
Vanligvis har det vært store legemiddelfirma som har utført eksperimenteringen med nye medisiner i de tidligste fasene. Men den farmasøytiske industrien er i ferd med å trekke seg ut av denne grunnforskningen, særlig innen psykiatriske sykdommer, hvor det har vært lite fremgang de siste 50 årene, ifølge Haavik.
– I kjølvannet av PRIME ønsker vi å bygge opp både en instrumentpark og kompetanse på Institutt for biomedisin for å kunne utføre de tidligste forskningsbaserte fasene av legemiddelutvikling før industrien overtar med storskalaproduksjon. Her ser vi en ny nisje for akademia, sier Jan Haavik.
I dag finnes det tre legemiddelfirma med utspring i Institutt for biomedisin, BergenBio, UTR og Pluvia.
Fakta
PRIME
- Professor Jan Haavik og professor Aurora Martinez ved Institutt ved biomedisin, UiB, deltar i prosjektet PRIME, sammen med et internasjonalt og tverrfaglig forskerteam fra 17 europeiske universiteter fra 9 land.
- Forskerne jobber ut fra hypotesen om at signaliseringsfeil knyttet til insulin også kan påvirke hjernen, i tillegg til sykdommer som har med kroppen å gjøre.
- Prosjektet mottar 60 millioner kroner (6 millioner euro) fra EUs Horisont 2020-program.
