Hjem
Sosiologisk institutt

Nyhetsarkiv for Sosiologisk institutt

Oppvakning frå «Den amerikanske draumen», Koronaen og mykje meir. Ei samling lett omskrivne avisinnlegg frå professor Atle Møen.
Artikkelen er skrevet av Lise Widding Isaksen og Elisabeth Ruspini, Biccocca University, Milano
I dette essayet diskuterer forskerne, Professor Lise Widding Isaksen ved Universitetet i Bergen og Professor Trude Gjernes ved Nord Universitetet, hvordan det å dø på en verdig måte er knyttet til idealer om familie og respekt for de døendes identitet som et spesielt og verdifullt menneske.
Lise Widding Isaksen og Elzbieta Czapka, University of Gdansk diskuterer hvordan polske og italienske mødre utfordrer og erfarer norske barneomsorgstjenester. I Norge kan offentlig barnehagepolitikk bidra til at innvandrer mødre endrer måter å gjøre barneomsorg på, og får nye kulturelle og sosiale erfaringshorisonter. Å gjøre god barneomsorg betyr ikke nødvendigvis at hjemlandets normer er den... Les mer
I denne analysen benytter vi registerdata til å følge arbeidssøkere som startet i et arbeidsmarkedstiltak i 2014 i fem år. Ved hjelp av sekvensanalyse identifiserer vi de vanligste løpebanene fra tiltak til jobb eller andre statuser. Andelen som raskt kommer i heltidsjobb er klart høyest blant arbeidssøkere med lønnstilskudd som første tiltak, mens det er relativt små forskjeller på løpebanene... Les mer
I det siste tiåret har Kinas rolle i Afrika vokst - hovedsakelig som en handelspartner og investor. Men nå har Kina også begynt å ha en større politisk rolle i Afrika.
Ulikhet er et sentralt tema i samfunnsdebatten, ikke minst fordi ulikheten mellom individer og grupper ser ut til å øke i mange land, særlig i rike land som Norge. I samfunnsvitenskapen, og spesielt i sosiologifaget, er ulikhet et av kjerneområdene.
Førsteamanuensis Kristoffer Chelsom Vogt i samtale med forfatter Zeshan Shakar.
I hennes nye artikkel “Cleavage structures and school politics: a Rokkanian comparative-historical analysis” drøfter vår postdoktor Katharina Sass utdanningspolitikk i Norge og Tyskland fra et komparativt perspektiv.
Hvordan påvirker koronaviruset samfunnet? Flere av våre dyktige sosiologer har bidratt i det offentlige ordskiftet, og vi har samlet noen av bidragene deres på denne siden. Her kan du finne tekster med sosiologiske perspektiv på ulike tema knyttet til Covid-19 og pandemiens påvirkning på individ og samfunn.
I denne artikkelen argumenterer Atle Møen for at det er viktig med ein tovegskommunikasjon mellom sosiologien og eit naturalistisk perspektiv på evolusjonen. Det kan vera gode grunnar for at sosiologien treng ei naturalistisk vending, men det er like viktig å peika på at den nye evolusjonsbiologien, nevrovitskapen og den kognitive vitskapen treng ei sosial vending.
Truer internasjonalisering av arbeidslivet den norske modellen? I denne artikkelen, publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift, undersøker Lekve dette spørsmålet gjennom en analyse av streiken i Norse Production høsten 2017.
Tomas Hostad Løding ved Sosiologisk institutt har blitt tildelt pris for beste norskspråklige artikkel for 2019 på Sosiologforeningens vinterseminar. I artikkelen undersøker Løding prosedyrene når norske kraftkommuner selger andeler i lokale og regionale kraftselskaper og investerer inntektene i verdipapirmarkedene.
Trass i gjentekne oppmodingar om at det bør byggast bru mellom sosiologien om sosial klassar og sosiologien om elitar, er dei empiriske studiane der så vert søkt gjort framleis relativt få. I denne artikkelen søkjer vi å gjere dette gjennom å bruke tilnærmingar og statistiske metodar som har vore vanlege i mobilitetsforskinga til å analysere sirkulasjonsmobiliteten i elite- og... Les mer
I dette kapittelet drøftar Hjellbrekke og Korsnes korleis Bourdieu sin homologitese kan undersøkjast statistisk ved å gjere bruk av to variantar av geometrisk dataanalyse: MCA og klassespesifikk MCA (Le Roux og Rouanet 2010, Hjellbrekke 2018). Særleg utgjer klassespesifikk MCA (eller CSA) ei metodologisk nyvinning som gjer det mogleg å utforske relasjonen mellom det sosiale rommet og delfelta... Les mer
Vi tek for oss risiko-val-fridom-paradokset som det teoretiske utgangspunktet saman med den empiriske forskinga frå det internasjonale Horisont 2020 prosjektet MOVE om ungdomsmobilitet. Vi granskar ungdom sine generelle mobilitetserfaringar og nærare bestemt samanhengen mellom risiko, val og fridom under internasjonal mobilitet.
Hverdagens ‘care loops’ lager flyt i hverdagen for de mange. Men ikke hos alle.
Artikkelen diskuterer endringer i kjønnsroller knyttet til migrasjon, innenfor en kontekst som handler om nord/nord mobilitet.

Sider