Trykkplater - Digitaliseringsprosjekt
Prosjektet startet i sommer 2024 og tar for seg digitalisering og databasebygning av alle bevarte trykkplater tilhørende til Språksamlingane/Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket.
Hovedinnhold
Hva er en trykkplate?
En trykkplate, eller klisjé, er et trykkformelement for grafisk reproduksjon av bilder. Klisjeer er oftest laget av kobber, sink eller stål, og kan brukes i høytrykk enten som rasterklisjeer/autotypier for gjengivelse med halvtonenyanser, eller strekklisjeer for gjengivelse uten halvtonenyanser.
Originaler ble fotografisk overført til metallplater (originale ble avfotografert i et reproduksjonskamera som negativ, se bilde under), som deretter gjennom fotokjemisk teknikk ble etset i et syrebad for produksjon av trykkplatene. Forenklet betyr dette at negativet ble kopiert over på en metallplate dekket med et fotosensitivt belegg. De ueksponerte delene kunne fjernes fra overflaten, slik at de områdene på platen som var eksponert, ble mottakelige for kjemisk etsing ved bruk av syrer (for sink) eller jern(III)kloridløsninger (for kobber).
Trykkplater i Språksamlingane
Det er til sammen 227 trykkplater i samlingen som viser enten enkeltmanuskripter, diplomer, kart eller planer. Gjengivelse av manuskripter i samlingen er trykkplater som ikke er montert opp på en treblokk. Det er Gammelnorsk Homiliebok i AM 619 4to fra ca. 1200-1225 i 100 plater og Oslos bylov i AM 309 fol. (hånd. h) og AM 305 fol. (hånd. c)/Sth. kgl. bibl. II fol. (hånd. c) fra ca. 1300-1450 i 76 plater som finnes i samlingen. Manuskriptene ble laget i sammenheng med den trykte utgaven i Corpus codicum Norvegicorum medii aevi. Utgaven til Homilieboken ble utgitt av Trygve Knudsen i 1952, og utgaven til Oslo bylov av Didrik Arup Seip i 1950. Diplomplatene i samlingen inneholder 51 klisjéer - alle montert opp på treblokker - i et tidsrom fra 1225 (DN 1:8) til 1383 (DN 1:481), og en god del av dem ble laget i sammenheng med arbeidet til Finn Hødnebø (1960: Norske diplomer til og med år 1300), også trykt i serien Corpus codicum Norvegicorum medii aevi. I tillegg finnes det et kart av Solum Herred, trykt i Lydverket i Solumsmålet. I: Skrifter frå Norsk Målførearkiv (III) av Halvor Dalene (1953), et Lut-brev fra 1804 laget til 17. mai, to gradualer-plater og en plan over et skip.
En fullstendig katalog, laget av prosjektlederen Juliane Tiemann, vil bli tilgjengelig på Marcus.
Prosjekt om trykkplater
Arbeidet i dette prosjektet har de følgende skritt:
- Digitalisering: avfotografering av trykkplater
- Dokumentasjon av metadata: informasjon om hver enkel plate
- Tilgjengeliggjøring: integrasjon av innsamlede dataer i Spesialsamlingenes portal Marcus.
- Arkivering av platene: ompakking i syrefrie bokser
Digitalisering/Avfotografering
Avfotografering av trykkplater med halvtonenyanser er ikke en lett oppgave. Det er nesten umulig å fange opp alle detaljer på platen, og gjenstående blekk, korrosjon eller generell slitasje på noen plater gjør det i tillegg vanskelig å se hva som er etset inn i platene. Det er nok best å se selve inntrykket når man holder platene i hendene og roterer dem litt slik at lyset kan treffe platen fra forskjellige vinkler. Det blir også mulig å fange opp flere detaljer hvis man justerer kontrast og farge i etterkant, men for prosjektet har vi bestemt oss å dokumentere platene som de er. Dvs. å fotografere dem slik man ser dem når de ligger flatt på et bord og det ikke er mulig å endre vinkelen hele tiden. Dette gir et autentisk syn på hvordan disse gjenstandene faktisk ser ut. Vi kunne fange inn mye av det platene viser, men til stor hjelp for brukerne av den digitale katalogen er også at de fleste platene var pakket inn i papir med et trykk av selve bildet limt på den, som vist i illustrasjon nedenfor.
Ved digitaliseringen har vi tatt hensyn til å få med alt som hører til den enkelte gjenstanden. Etter avklaring med arkivaren Kristin Kjos, har vi derfor fotografert platene i pakningen (front/bak) og så selve platen (front/bak). Avfotografering ble gjennomført av Morten Heiselberg (Billedsamlingen) ved bruk av et lystelt og med blitzlampe (ISO 80, lukketid 1/60 sek, blender 17).
Dokumentasjon av metadata
For å sikre mest mulig informasjon om platene for andre forskere og interesserte har prosjektlederen utarbeidet et skjema over definerte relevante metadata til dokumentasjon av denne samlingen. Dette brukes ved innhenting av informasjon om hver enkel plate og legger til rette for en detaljert beskrivelse av materialet. Innhentet informasjon inneholder:
- a) Informasjon om gjenstanden: ID, dimensjoner, vekt, tilstand, metaltype, produsent, matriksteknikk, produksjonsår
- b) Informasjon om det originale objektet: objekttype, signatur, produksjonsår, innholdsinformasjon, lenke til digital publikasjon, kommentar.
Det var ikke mulig å hente inn all informasjon til alle platene (for eksempel nøyaktig produksjonsår).
Registrering av metadata ble gjort i etterkant av digitaliseringsprosessen og samtidig som pakking av platene i syrefrie bokser, gjennomført av Juliane Tiemann. For å identifisere metaltype fikk hun hjelp av Odd Erlend Lundsbakken og Hannah Young, arkeologiske konservatorer ved Universitetsmuseet. For å fastslå hvilke materialer som har blitt brukt til å produsere platene, ble en røntgenfluorescensspektroskopi (XRF) utført. XRF-spektroskopi er en ikke-destruktiv metode for å måle elementær sammensetning av materialer med høy presisjon og nøyaktighet. For analysen av platesamlingen ble 12 prøver valgt ut (AM 305 fol.-1, AM 619 4to-1, DN 2:103, DN 13:2-1, DN 13:2-7, DN 16:1, DN 2:19, DN 2:40, DN 3:41, plan, kart, graduale-2) og målt ved hjelp av en Niton™ XL3t GOLDD+ bærbar XRF-analysator. Instrumentets innstilling var satt til edelmetaller, med hver måling som varte i 30 sekunder.
Tilgjengeliggjøring av resultater og tilknyttete publikasjoner
Alle resultater av dette dokumentasjons- og digitaliseringsprosjektet vil etter hvert bli tilgjengelig på Spesialsamlingenes portal Marcus. Vi er i ferd med å laste opp en del bilder i høy kvalitet samt tilhørende metadata for hver plate. Dette blir en hel ny samling i portalen. Informasjonen skal også registreres i ASTA og på Arkivportalen, noe som Kristin Kjos vil ta seg av.
Samtidig som samlingen ble opprettet, har Juliane Tiemann samlet informasjon om historie og produksjonsmetoder av platene. Artikkelen om samlingen vil bli lenket til denne siden så snart den er publisert.
Arkivering av platene
Platene i samlingen ble oppbevart på hyllene i Spesialsamlingenes depot etter flyttingen fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen. Flytteprosessen innebar imidlertid ikke ompakking av denne samlingen, slik at platene fortsatt var eksponert for syreholdig papirpakking som de opprinnelig hadde blitt pakket inn i, eller hvis de ikke hadde noe pakking fra før av så ble de videre lagret uten noen beskyttende emballasje. Gjennom prosjektet fikk hver enkelt plate en syrefri boks. Den syreholdige pakkingen til platene som tidligere hadde vært pakket inn (som vist på bildet ovenfor) blir oppbevart sammen med platene, men med et skille av syrefritt papir slik at videre korrosjon kan forhindres. Alle pakkene fikk løpenummer for samlingen og blir så lagret hensiktsmessig i Spesialsamlingenes depot.
Videre arbeid
Vi planlegger nå en neste faser for vedlikehold der korrosjonsslitasje skal blir fjernet fra platene. Videre er det planlagt å bruke noen plater til det de var laget for, nemlig å reprodusere disse gamle trykkene! Utvalget av platene som egner seg til dette blir gjort i samarbeid med konservatorene og arkivaren for samlingen.
