Hjem
Universitetsbiblioteket

Sammenliknende politikk

Hovedinnhold

Velkommen til bibliotekets fagsider for sampol!

På denne siden finner du informasjon om hvordan finne frem til ulike kilder for faglitteratur, samt nyttige nettressurser. 

Send gjerne en e-post hvis du lurer på noe, eller kom innom skranken i bemannet åpningstid.  

NB: Siden er under rekonstruksjon

    Ulike typer kilder og kildekritiske tilnærminger

    Ulike kilder og hvordan de kan brukes

    I fanene nedenfor finner du oversikt over- og liker til ulike typer kilder. Det kan være nyttig å tenke over formålet med de ulike kildene og vhordan de kan brukes til ulike deler i oppgaveskriving. For eksempel: 

    • Lærebøker og oppslagsbøker kan gi fagtermer, oversikt og innsikt. Begge kan gi definisjoner, men lærebøker gir nok mer nyanset faglig innsikt. 
    • Forskningsrapporter og forskningsartikler presenterer oppdatert forskning på feltet. Disse gir innsikt i nyere forskning på feltet, og er nyttige hvis du skriver en oppgave om forskning på spesifikke tema. 
    • Offentlig statistikk, grålitteratur og 'policy dokumenter' kan brukes som datagrunnlag og analyseres, men kan også gi nytting informasjon til for eksempel introduksjon og kontekstdel av oppgaven du skriver.

    Kildekritikk, og hvordan å gjenkjenne legitime og vitenskapelig tekster 

    Før du bruker en vitenskapelig tekst, kan det være nyttig å spørre seg:

    Hvor og av hvem er teksten publisert?

    • Er forlaget anerkjent, og er det i «register over vitenskapelige publiseringskanaler»?
    • Er tidskriftet eller boken fagfellevurdert (peer-reviewed)?
    • Er forfattere innenfor sitt fagfelt? (sjekk gjerne deres profil på institusjonen de jobber ved)

    Hvordan ser teksten ut og er den relevant for ditt formål? 

    •  Refereres det til anerkjente verk på feltet?
    •  Inneholder den tilstrekkelig informasjon om metoder og begrensninger?
    •  Er kilden fortsatt aktuell? Eller er det kanskje en klassiker?

    Se også https://kildekompasset.no/kildekritikk/

    Bøker i biblioteket

    Fysiske bøker står oppstilt etter emne, ikke etter fag. For å finne nummeret boken du vil låne er på, kan du søke i oria. Du går inn på Oria via nettsiden til Universitetsbiblioteket.

    Den trykte litteraturen utgjer i dag berre ein brøkdel av samlinga til UBBSV - men til gjengjeld kan henda den viktigstae delen, sentrale monografiar, dei faglege klassikararne og pensumbøkene.

    "Politikk" står på hyllene frå 320 til 328, men sidan bøkene står oppstilt etter emne, ikkje etter fag, finst det relevant litteratur i dei fleste hovudklassane. Tabellen nedanfor viser kor du bør leita. Bøker om terrorisme står faktisk på tra ulike hyller, alt etter kva aspekt ved fenomenet dei handlar om. Tabellen nedenfor viser mer detaljert informasjon om emeneummer på hyllene:

    EmneOppstilling
    (Hovednummer; alternativt
    nummer)
    Reol nr.
     
              
    Afrika320.96; 960.   
    Afrika sør for Sahara320.967; 967   
    Borgerrettigheter323.4   
    Demokrati og demokratisering321.8   
    EU341.2422   
    Etniske minoritetar323.1; 305.8   
    Europa940.   
    Fascisme og nazisme320.533; 335.6   
    Folkerett341.   
    Feminisme305.42   
    Forsvar355.   
    Globalisering303.482   
    Humanitær intervensjon341.584   
    Imperialisme325.3   
    India og Sør-Asia320.954; 954.   
    Innvandringspolitikk325.4   
    Internasjonal politikk327.   
    Islamisme320.557   
    Kina, Det fjerne Austen320.951, 951.   
    Kommunisme og postkommunisme320.91717   
    Komparativ politikk som emne320.3   
    Konservatisme320.52   
    Korporatisme322.   
    Krig303.66   
    Kvinner og politikk320.082   
    Latin-Amerika320.98; 980.   
    Liberalisme320.51   
    Marxisme335.4   
    Menneskerettigheter323.   
    Metode300.72   
    Midt-Austen320.956; 956.   
    Militærregimer322.5   
    Miljøvern333.7; 363.7   
    Nasjonalisme320.54   
    Noreg948.1   
    Offentleg forvalting352.-354   
    Parlament328.   
    Politikk i enkelte land320.9   
    Politisk geografi320.12   
    Politisk korrupsjon353.46   
    Politisk sosiologi306.2   
    Politisk teori320.011   
    Politisk utvikling320.3   
    Politiske ideologiar320.5   
    Politiske parti324.2   
    Politisk retorikk320.014   
    Politisk økonomi330.1   
    Rational choice320.019   
    Religion og politikk322.1   
    Revolusjon303.64   
    Russland og Aust-Europa320.947   
    Sikkerhetspolitikk327.1   
    Sosiale bevegelser303.484   
    Sosialpolitikk361.   
    Staten320.1   
    Statssamanbrot. Suverenitet320.15   
    Statistisk metode300.727   
    Stein Rokkan320.092 Rok   
    Samfunnstryggleik363.32   
    Søraustasia320.959   
    Sørlege Afrika320.968   
    Teknologi og samfunn303.483   
    Terrorisme363.325   
    Tyskland og Sentral-Europa320.943   
    USA973.   
    Utanrikspolitikk327.   
    Utviklingsland320.91724   
    Utviklingshjelp338.91   
    Val324.9   
    Økonometri330.01519   
    Økonomisk geografi og historie330.9   
    Økonomisk politikk338.9   
         

    Metodelitteratur på bokhyllene:

    • 300.72    Bøker om forsking. Evalueringsforsking.
    • 300.721  Generelle metodebøker.
    • 300.722  Kvalitativ og historisk metode. Case-studiar.
    • 300.723  Kvantitativ og samanliknane metode.
    • 300.724  Eksperimentelle metodar
    • 300.727  Statistisk metode. (R, SPSS, STATA)

    Metodelitteratur på nett: Sage Research Methods Online:

    Leksikon /Encyclopeida 

    Håndbøker eller Eucyclopedias kan være spesielt nyttige for å finne definisjoner og statsvitskaplege faguttrykk, for å få oversikt over faghistorie og kan ofte gi nyttige referanser til viidere lesing. Artiklene har ofte har svært nyttige bibliografiar. Artiklane i håndbøkene nevnt nedenfor er fagfellevurderte. 

    En ressurs er Statsvitenskapelig leksikon (Oppstilling 320.03 Sta). Her finn du digitalisert versjon av 1997 utgåva. Leksikonet er også nyttig fordi det har ei engelsk-norsk statsvitskapleg ordliste.

       Allmennleksikon du har tilgjenge til på nettet er:

    Leksikon

    Handbooks / Encyclopedias 

    Fagleksikon du kan søka i hvis nerden i deg tek overhand er: 

    Og for å få oversikt over verdshistoria:

    Universitetsforlagets historiske atlas:
    (For de som ikke tok historie før de begynte på SAMPOL).

    1. Fra de eldste tider til opplysningstiden
    2. Fra den franske revolusjon til i dag.

    (Ikkje spesielt god kvalitet på digitaliseringa fra Nasjonalbiblioteket, men innholdet uvurderlig).

    Artikler og tidsskrift 

    UiB abonnerer på en mengde tidsskrifter, sjekk BrowZine for oversikt. 

    Norske tidskrift og artiklar

    • Idunn (Universitetsforlagets tidsskrift) 
    • Du kan også søke i Oria.no etter norske tidsskrift og artikler i Universitetsbibliotekets samling

      • søketips: Avgrens på  "Artikler" i menyen til høyre i trefflisten, eventuelt på "Fra fagfellevurderte tidsskrift"

    Internasjonal artikkelindeks for samfunnsvitskap: 

    Litteratursøk

    Leter du etter faglitteratur utenfor pensum?

    Før du søker på tema i søkemotorer, sjekk referanselistene i pensumbøker for inspirasjon!

    Det er neppe meir enn tre prosent av alt som finst på nettet som er relevant for nokon samfunnsvitskap. Artikkelsøking er difor ein risikosport i eit "oppdagingsvertøy" som oria.no. Men søker du på norsk etter norske artiklar er det sannsynleg at du finn det du leitar etter - dersom det er skrive noko om det på. Noko som slett ikkje er sikkert.

    Søkemotorer / databaser for faglitteratur:

    • Oria.no. Oria er Universitetsbibliotekets søkemotor, og gir deg både trykte og elektroniske dokumenter i samme treffliste. Veileding til hvordan å søke i oria finner du her
    • ProquestHer kan du gjøre emnesøk etter artiklar, og du finner også der du også finn e-bøker, avisartiklar og internasjonale doktoravhandlingar.
    • Web of Science. En av verdens største tverrfaglige indeksbaser, registrerer artikler fra mer enn 21000 fagfellevurderte tidsskrift
    • Google Scholar. Sannsynligvis den største samlingen av akademisk faglitteratur. Fordeler: Praktisk i innledende søkefase, enkel å gjøre raske søk i og å finne en spesifikk artikkel. God dekning på norske publikasjoner. Ulemper: Uegnet for systematisk søking, og resultatlisten ofte uoversiktlig. Fare for å få resultater fra useriøse tidsskrift, så vær kritisk! Det anbefales å bruke indeksbase som ditt primære søkeverktøy, og Google scholar som supplement ved behov

    I tvil om hvor og hvordan du skal søke? Kontakt din fagreferent for hjelp og veiledning.

    Andre kilder: forskningsrapporter, offentlige dokumenter, statistikk, aviser ol.

    Forskningsrapporter

    Norske forskningsinstitutter produserer en mengde rapporter, disse kan være nyttige for både å finne litteratur og teori, men først og fremst data og relevant forskning på spesifikke tema. Sjekk hjemmesidene til:

    Offentlige / politiske dokumenter, statistikk og lovverk

    Annen statistikk og data

    Aviser

    Annet...

    Oppgaveskriving og referanser

    Tips til skriveprosessen

    Sitering og henvisning

    Akademisk skriving handler om å forholde seg til aktivt til forskning og faglitteratur, og dette gjøres via henvisning. Sitering er viktig for å opprettholde akademiske normer og redelighet, og for å unngå plagiat. For mer info, sjekk 

    For Veiledning for ulike referansestiler, sjekk Referansestiler | Søk & Skriv (sokogskriv.no) 

    Bruker du mange referanser, kan det være lurt å bruke automatiserte verktøy, sjekk Referanseverktøy: EndNote, Zotero og andre | Universitetsbiblioteket | UiB

    Er du usikker eller har spørsmål, kontakt en fagreferent! 

    Ps: Slik tenker sensor

    1. Er det en faglig sett vanskelig eller lett oppgave studenten har satt seg fore å behandle?

    2. Har studenten vist evne til å avgrense temaet, slik at det blir håndterbart innenfor de rammene som gjelder for den aktuelle typen oppgave, og er det formulert en klar og presis problemstilling?

    3. Har studenten oversikt over tidligere forskning på området, og vist evne til å forankre problemstillingen i denne?

    4. Har studenten vist evne til selvstendighet (og originalitet) ved valg av problemstilling og/eller gjennomføring av analysen?

    5. I hvilken grad er det valgt et egnet forskningsdesign ─ og er det begrunnet på en overbevisende måte innenfor den ramme som oppgaven setter?

    6. I hvilken grad er metoden(e) som er valgt velegnede ─ og er de metodiske valgene begrunnet på en overbevisende måte innenfor den rammen som oppgaven setter?

    7. Hvilken innsats har studenten lagt ned i innsamling og/eller tilrettelegging av materialet som benyttes i analysen?

    8. Har studenten vist evne til å bygge opp og gjennomføre analysen på en klar, systematisk og effektiv måte, med relevante og stringente resonnementer? I hvilken grad har studenten sørget for å underbygge eller belegge påstander som fremsettes?

    9. I hvilken grad er resultatene av analysen holdbare? Er det etablert funn eller konklusjoner som forskersamfunnet kan ha tillit til?

    10. Har studenten vist evne til å skrive klart, svare på problemstillingen som er satt opp og argumentere saklig (benytte enakademisk form)? (Kravene til språklig klarhet, og fremstillingen av stoffet mer generelt, gjelder alle typer masteroppgaver uansett studiepoengstildeling.)

    11. I hvilken grad er bruken av referanser i forbindelse med sitater og kilder korrekt, herunder en fullstendig og riktig ført litteraturliste?
     

    (Fra retningslinjer for kvalitativ karakterbedømmelse vedtatt av Nasjonalt fagråd for statsvitenskap, vedtatt 27.10.05)