Vår forunderlige klode - unge forskere forteller
Denne kvelden gir vi ordet til en gruppe unge forskere som utforsker vår forunderlige klode og benytter bioteknologi til å til å finne innovative løsninger på dagens store samfunnsutfordringer.
Hovedinnhold
Unge forskere forteller
Forskningens mål er å være åpen, tilgjengelig og ansvarlig. Populærvitenskapelig formidling spiller en avgjørende rolle i å engasjere samfunnet i forskningen.
Bli med oss og opplev forskning fra Digitalt liv Norge på selveste Universitetsmuseet i Bergen!
Denne kvelden gir vi ordet til en gruppe unge forskere som utforsker vår forunderlige klode og benytter bioteknologi til å til å finne innovative løsninger på dagens store samfunnsutfordringer.
Populærvitenskap bidrar til at flere i samfunnet kan ta del i forskningen og bidra med sine egne perspektiver.
Denne utfordringen tar nå unge forskere på strak arm. For å formidle viktig forskning innenfor norsk bioteknologi vil du i dette i dette arrangementet få oppleve unge forskere som åpner opp om forskningen sin og gjør den tilgjengelig og forståelig.
Dette arrangement passer for deg som vil få innsikt i hva som skjer i forskningsfronten eller kanskje selv har tenkt deg en karriere som forsker i akademia eller bioteknologindustri.
Program
Velkommen
Ordstyrer Christoffer Hals, Senter for digitalt liv Norge.
________________________________
Hvordan finner vi de nye legemidlene?
Illimar Rekand tok doktorgraden sin ved Institutt for Biomedisin i BioRecognition-gruppen, Medisinsk fakultet, UiB, og med bakgrunn i kjemi, har jobbet i tverrsnittet mellom bioinformatikk og organisk kjemi. Fokuset på arbeidet var tidlig utvikling av nye typer antibiotika med RNA som mål.
________________________________
På vei mot bærekraftige og gjenvinnende akvakulturer: Hvordan henger havets helse, politikk og samfunn sammen?
Thomas Völker er en MSCA SEAS-postdoktor forskningsstipendiat innen vitenskaps- og teknologistudier (STS). Hans forskning fokuserer på miljøstyring og forsøk på overgang til mer bærekraftig akvakultur. Mer spesifikt er Völker interessert i utviklingen av nye fôrvarer som et eksempel på implementering av sirkulærøkonomiske retningslinjer og innføring av prinsipper for ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) i Norge.
Fra 2020 til 2022 var Völker en av Universitetet i Bergens representanter i sekretariatet for UNESCOs globale uavhengige ekspertgruppe for universiteter og 2030-agendaen (EGU2030).
Opprinnelig utdannet som sosiolog, undersøkte Völker i sin doktoravhandling praksisene med "fremtidsrettede" tilnærminger i tverrfaglig forskning for bærekraft fra et perspektiv innen vitenskaps- og teknologistudier (STS). Etter å ha fullført sin doktorgrad ved Universitetet i Wien, ble han med i Europakommisjonens felles forskningssenter (JRC), hvor han videreutviklet sine forskningsinteresser mot spørsmål om deltakende beslutningstaking på de mange grensesnittene mellom vitenskap, politikk og samfunn. Völker har arbeidet både i akademia og i politikken, med forskningen sin fokusert på praksiser for kunnskapsproduksjon og -sirkulasjon innen miljøstyring, samt kollektive eksperimenter med deltakende demokrati i politikkutforming.
Innlegget blir på engelsk
________________________________
Bør vi genredigere oppdrettslaksen?
Med nye genredigeringsverktøy som CRISPR kan vi endre på grunnleggende egenskaper hos planter og dyr slik at de blir bedre tilpasset til produksjon og klimaforandringer. Men hvordan skal vi vurdere etikken rundt bruken av slike teknologier?
Nye teknologier reiser etiske utfordringer som krever grundig refleksjon, og dette er filosofiens oppgave. Foredraget tar utgangspunkt i bruk av CRISPR i lakseoppdretten, hvor teknologien kan løse mange utfordringer. Men bør vi ta den i bruk?
Hannah Winther er stipendiat i anvendt etikk ved NTNU og Københavns Universitet. Hennes forskningsområde er moralfilosofi, med særlig fokus på bioetikk, dyreetikk, empirisk etikk og Wittgensteiniansk etikk. I avhandlingen sin spør Winther om genredigering av oppdrettslaks kan være moralsk akseptabelt.
Winther er også en av tre redaktører for filosofiserien i forlaget H//O//F, som utgir norske oversettelser av samtidsfilosofi.
________________________________
Nye typer antibiotika for å bekjempe infeksjonssykdommer
Ludvik Olai Espeland har en mastergrad i kjemi fra Universitetet i Bergen og er nå doktorgradsstipendiat. Arbeidet hans dreier seg om å finne nye typer antibiotika for å bekjempe infeksjonssykdommer ved bruk av et bredt spekter av moderne metoder for legemiddelutvikling.