Hjem
Institutt for biovitenskap (BIO)

Nyhetsarkiv for Institutt for biovitenskap (BIO)

Hva ligger bak de store klimaendringene i polare områder og hva er konsekvensene? Sentrale UiB-forskere bidrar til tidsskriftet Naturens spesialutgave om polarforskning.
Miljøgifter i havet påverkar både torsken som lever der og oss som èt den. Torskeforskarar i Bergen utvikler eit betre system for miljøovervaking.
Sigrunn Eliassen, Bodil Holst, Henk Keers, Atle Rotevatn og Mathilde B. Sørensen blir tatt opp i fakultetets pedagogiske akademi, og skal bidra til å øke kvaliteten på utdanningen ved fakultetet.
Gunn Mangerud setter sammen et helt nytt team når hun overtar for Helge Dahle som ny dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. For første gang i UiB-historien skal fakultetet ledes av en kvinne.
Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru la fram den nye stortingsmeldingen det industrielle potensialet i norske energiressurser, fredag 11. juni. UiB stilte med eksperter som svarte media i etterkant.
Studentene i BIO316 Utvalgte emner i miljøtoksikologi ble introdusert til emnet gjennom en to-dagers mikroplastworkshop med forelesninger i tillegg til en ekskursjon og laboratoriedemonstrasjon for praktisk læring. Lokale prøver ble samlet for analyse i laboratoriet, og plastinnholdet ble karakterisert.
Midnattssol og polarnatt skaper barrierer for marine arter som trekker nordover på grunn av global oppvarming. De økologiske endringene fanges ikke opp i modellene.
I en UiB-utviklet tv-serie ser fire familier i Bergen på løsninger for å kutte egne klimagassutslipp. Våre forskere er oppsøkende hjelpere.
UiB sørger for at FNs havtiår får en flyvende start gjennom å utvikle en ny generasjon marine forskere og beslutningstakere. I det nye SEAS-programmet skal næringsliv, forvaltning og UiBs tverrfaglige marine satsing sikre bærekraftig bruk av havet.
Forskning er fortsatt et felt som er dominert av menn. Med film og debatt skal Dorothy Dankel ta et oppgjør med diskriminering og seksuell trakassering.
Uten vitenskap og evne til å formidle funn står vi svakt i møtet med korona og andre utfordringer, mener førsteamanuensis Adele Mennerat ved Institutt for biovitenskap (BIO). Nå er hun tildelt Fægriprisen 2020 for en populærvitenskapelig artikkel om evolusjon.
Fra lakselus til dyphav, fra grunnforskning til innovasjon: Den marinbiologiske virksomheten ved Universitetet i Bergen er stor, bred og verdensledende på flere fagfelt.
Selvrensende beskyttelsesdrakter og masker med bedre filtreringsegenskaper enn flytende kull gir i dag. Materialer basert på såkalte metall-organiske rammeverk (MOF) gir nye muligheter til å beskytte oss mot farlige kjemikalier.
Regjeringen har fått sterk kritikk fra Riksrevisjonen for at Norge fremdeles mangler en helhetlig og tverrsektoriell tilnærming, ikke har utarbeidet nasjonale indikatorer og mangler ambisjoner nesten fem år etter bærekraftsmålene ble vedtatt. Nikolai Astrup spurte om innspill til handlingsplanen og jeg spilte inn følgende:
Regjeringen har fått sterk kritikk fra Riksrevisjonen for at Norge fremdeles mangler en helhetlig og tverrsektoriell tilnærming, ikke har utarbeidet nasjonale indikatorer, og mangler ambisjoner nesten fem år etter bærekraftsmålene ble vedtatt av FN. Nikolai Astrup spurte om innspill til handlingsplanen; Inger Elisabeth Måren ga svar.
Korleis kan australsk hummar bli ein berekraftig eksport frå Norge? Fem studentar fekk ein prisvinnande idé.
Lakselusen evne til å skade fiskens hud forandrer seg gjennom ulike stadier. Derfor er den veldig vanskelig å bekjempe.
Årets beste realfagsundervisar vert skildra som ein entusiast for faget sitt. Studentane rosar Hovland for ein ekstra stor innsats i møtet med koronakrisa i 2020. 

Sider