Introduksjonskoordinator for nyankomne flyktninger

Fullført grad: 2016

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Arbeidsoppgavene mine som introduksjonskoordinator varierer mye, men hovedoppgaven er å sørge for at de nyankomne flyktningene får et introduksjonsprogram som skal føre til at deltakeren kommer raskt i arbeid eller utdanning. Introduksjonsprogrammet er toårig og kort fortalt skal jeg skal veilede deltakerne, kartlegge, følge opp, henvise, koordinere og saksbehandle. Det er en omfattende jobb med mye ansvar.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste med jobben er at jeg får et innblikk i alle aspektene ved introduksjonsprogrammet og kommunalt arbeid. Jeg blir kjent med mennesker fra andre kulturer og lærer mye både om meg selv og andre. 

Det mest utfordrende er at jeg er Flyktningtjenesten i Loppa kommune. Øksfjord som er bygda hvor rådhuset ligger er en bygd på knappe 600 mennesker. Det er er jeg som har hovedansvaret for at deltakerne på introduksjonsprogrammet skal få det de har krav på og samtidig tilrettelegge for at de trives i bygda.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev om nordkoreanske avhoppere i Sør-Korea. Temaet var identitet, stigma og konsum blant de informantene jeg fikk muligheten til å intervjue. Denne innsikten kan absolutt relateres til min nåværende jobb. Selv om mine nordkoreanske informanter kalles "avhoppere" kan de kategoriseres som flyktninger da de oppfyller vilkårene for anerkjennelse etter flyktningkonvensjonen.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Å ha en mastergrad i sosialantropologi gir meg en flerkulturell forståelse som jeg mener er viktig. Det å se mennesker for hvem de er og hvor de kommer fra både geografisk, sosialt og kulturelt sett er en viktig del av jobben.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Jeg kom hjem fra et praktikantopphold på den norske ambassaden i Sør-Korea i januar 2017 og forsvarte masteroppgaven et par dager senere. Jeg hadde et ønske om å bli i Bergen etter utenlandsoppholdet og søkte derfor jobber innen flyktningsfeltet kun i Hordaland. Det viste seg å være vanskelig da jeg innså at jeg manglet verdifull arbeidserfaring - som saksbehandling, kjennskap til dataprogram, kunnskap om lovverk - som de fleste utlysningene ønsket. Det er veldig mange om beinet i en by som Bergen. Jeg hadde vært aktiv i både Redd Barna og Røde Kors som frivillig i mange år, og slik erfaring var mer som et pluss.

Jeg jobbet i et vikarbyrå ved siden av jobbsøkingen og fikk forskjellige oppdrag både på skole og i barnehage. Etter jul bestemte jeg meg for å utvide søket til hele Norge og jeg fikk napp i Finnmark. Mitt tips er å være tålmodig og tenke utenfor boksen. Vi antropologer vet å tilpasse oss andre steder og skal si at det er fint i Finnmark!

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Fra jeg var liten har jeg alltid vært interessert i andre kulturer og i min familie hadde vi tradisjon for at hvert år skal vi dra til et land vi aldri har vært i før. Med en utenlandsk mor fikk jeg tidlig innblikk i det internasjonale samfunnet i Bergen og vi dro ofte på besøk til slekta til mamma. Jeg hadde sosialantropologi som valgfag på VGS og det var da jeg forstod at dette var et eget fag og noe man kunne studere videre. Etter et friår begynte jeg på sosialantropologi på UiB og så meg ikke tilbake.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

Det gøyeste med studietiden var nok å være ansvarlig for eget arbeid. Det ble selvfølgelig noen skippertak her og der, men for det meste var det gøy å kunne lese hvor man ville også drøfte hva man hadde lest med studievenninnene etterpå. Det var jo et spenn av artikler vi fikk i kompendiene våre. Det beste var studievennene man fikk og har den dag idag.