Den demokratiske hijaben?
Lydig dydsmønster eller representant for en undertrykkende kultur? I offentligheten er slike forenklede fremstillinger av muslimske kvinner med hijab i ferd med å oppløses – ikke minst fordi minoritetskvinner deltar i debatten.
Main content
På tvers av samfunn og til alle tider har man vært opptatt av kvinnens kropp og virke. Kvinnen har slik også fått bli selve bildet på tilstanden til ulike samfunn. Moralen og ærens høyborg. Moderne fremskritt, opplysning og frigjøring.
At slike representasjoner og forestillinger blir utfordret, er ikke nytt i norsk offentlighet. At det fremdeles er arbeid som gjenstår, kommer imidlertid til uttrykk blant annet ved «de skamløse jentene» sin tilstedeværelse og oppmerksomhet i offentligheten de siste par årene. Som Sumaya Jirde Ali belyste i NRKs «Torp» den 28. februar, er det særlig for henne – en minoritetskvinne med hijab – slik at hun blir redusert til «den innvandreren». Senere har Ali også beskrevet hvordan både minoritetssamfunn og majoritetssamfunn ønsker å plassere henne i en «firkantet boks av forventninger».
