Skal utforske urban enklavedannelse i Afrika

Urban Enclaving Futures skal utforske urbane fremtider i de afrikanske byene Accra, Maputo, og Johannesburg - tre metropoler med ulike historiske utviklingstrekk. Forskerne forventer å finne interessante koblinger mellom det urbane og det rurale i dannelsen av nye urbane, sosiale formasjoner.

"Afrika anses som verdensledende i nye global urbane fremtider. Derfor er det svært viktig å undersøke i detalj hvordan urbane prosesser manifesterer seg innenfor afrikanske kontekster," sier prosjektleder og professor Bjørn Enge Bertelsen.

Enklavedannelsens kosmologi 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og tar sikte på å overskride det å kun kartlegge generelle mønstre av enklavedannelse, som for eksempel inngjerdede samfunn ("gated communities"), privat urbanisme eller private byer.

"Det som gjør at dette prosjektet skiller seg ut, er at enklavedannelse - det vil si ulikheter i fordelingen av urbane ressurser som finner sted i ulike byrom - står i fokus. Vi erkjenner at sosiale aktører bidrar til å produsere og omforme byutvikling. Dette betyr at vi også utforsker ønsker og ambisjoner som en del av denne prosessen. Du kan kanskje si at vi ser på kosmologien av enklavedannelse," forklarer han.

Et skifte til det urbane

Bertelsen ble først kjent med Mosambik under et feltarbeid i de rurale områdene av den mellomstore byen Chimoio i 1998. I løpet av de neste 20 årene ble han stadig mer interessert i å utforske relasjoner mellom stat og folk, mellom fysiske bymiljøer og kosmologier, og mellom idéer om rettferdighet og statsborgerskap. Dette inspirerte ham til å senere utforske det særegne ved det urbane i en afrikansk kontekst.

"Prosjektidéen vokste frem gjennom et tett samarbeid med to gode kollegaer, Jason Sumich og Morten Nielsen. Jason er nå en av de sentrale forskerne i prosjektet, og Morten har vært en samarbeidspartner over lang tid. Morten leder også et tvillingprosjekt av oss," forklarer han.

Feiring av to tiår i Mosambik

Året 2018 minner Bertelsen om at det har gått 20 år siden han dro på sitt første feltarbeid i Mosambik. Siden da har han reist tilbake mange ganger i forbindelse med feltarbeid, diverse samarbeid med mosambikanske forskere, workshops og konferanser. Når han reflekterer over hvordan erfaringene har formet ham som forsker og person, sier han at:

"Antropologisk sett har det formet meg på grunnleggende måter. Det har fått meg til å nytenke politikk, stat og kosmologier. Det har også gjort meg mer bevisst på menneskers skapende dimensjoner og hva de er i stand til med tanke på å danne sine egne realiteter. Jeg ville ikke ha vært like bevisst på dette dersom jeg hadde gjort feltarbeid et annet sted."

Han avslutter med at "for meg, som for mesteparten av mine kollegaer, er det er vanskelig å skille mellom hvor antropologen starter, og hvor privatpersonen begynner."