Skipsfarten jobber aktivt for klimaomstilling

De to siste årene har Agnete Hessevik, som er stipendiat ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, løpt fra den ene konferansen til den andre. Ikke for å tuske til seg gratis kjeks og kaffe, men for å se hvordan skipsfartsnæringen jobber for å bli mer klimavennlig.

Ved siste opptelling hadde hun vært på godt over tjue arrangement som handlet om «grønn skipsfart».

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen har nemlig som mål å halvere klimagassutslippene fra skipsfart innen 2050. Regjeringen i Norge vil halvere utslippene fra innenriks skipsfart innen 2030.

- Jeg ble overrasket over hvor mange initiativ næringen tar. De jobber svært aktivt med utvikling og testing av null- og lavutslippsteknologi, og de utøver press på myndighetene for å få på plass ordninger som kan fremskynde omstillingen, sier Hessevik.

Foto/ill.:

Øystein Rygg Haanæs/ UiB

^{- Den grønne omstillingen av skipsfarten skapes i skjæringspunktet mellom næringsliv og politikk. Jeg er svært opptatt av hvilke grep næringen selv tar, sier Agnete Hessevik.}

Bredt samarbeid gir stor legitimitet

Ifølge stipendiaten er det særlig to aktører som går i bresjen. Den ene er NCE Maritime CleanTech, en næringsklynge som utvikler miljøvennlig teknologi til skipsfart og andre maritime næringer. Klyngen har over hundre partnere og omfatter teknologiselskaper, rederier, havner, kommuner og offentlige direktorater. Forskningsinstitusjoner som UiB, NHH og NORCE er med, i tillegg til uavhengige kontrollorganer for sjøfartsnæringen.

Den andre er Grønt Skipsfartsprogram, der mer enn seksti aktører fra offentlig og privat sektor har gått sammen for å gjøre norsk kystfart mest miljøvennlig i verden.

- Begge har en effektiv nettverksorganisering og medlemmer som i sum gir politisk påvirkningskraft og tilgang til arenaer for viktige beslutninger. At deltakerne er mange og ulike, gir legitimitet fordi det «nuller ut» egeninteressen til hver enkelt. Både næringsklyngen og Grønt Skipsfartsprogram kan snakke som et stort «vi» og har ekspertise på mange felt, sier Hessevik.

Stor lobbyvirksomhet

Et av feltene er lobbyvirksomhet, der målet er å påvirke politikere og beslutningstakere i forvaltningen. Hessevik har studert flere av sakene der NCE Maritime CleanTech har engasjert seg politisk.

De samarbeidet blant annet med miljøstiftelsen ZERO og båtprodusenten Selfa Arctic for å få nye krav til skipsfarten i norske fjorder. Stortinget ble med på notene. I fjor ble det vedtatt at cruiseskip og ferjer skal seile utslippsfritt i de norske verdensarvfjordene innen 2026.

- Jeg understreker at jeg ikke har dekning for å si hva som var den direkte årsaken til vedtaket. At de tre utøvde et effektivt opplysnings- og påvirkningsarbeid, er det likevel liten tvil om. Her ligger også styrken i nettverk. De tre kunne trekke på de politiske kontaktene de har, for å få oppmerksomhet om saken i Stortinget, sier Hessevik.

Trekløveret NCE Maritime CleanTech, ZERO og Selfa Arctic jobbet også intensivt for at det skulle stilles strengere utslippskrav til operatørene av kystrutene mellom Bergen og Kirkenes. Operatøransvaret fordeles etter anbudskonkurranse der Samferdselsdepartementet er ansvarlig.

- Stortinget tok saken opp til ny behandling. Det ble vedtatt en miljøbonusordning i kystrutene, men lobbyistene fikk ikke gjennomslag for hovedmålet sitt, som var strengere utslippskrav, sier stipendiaten.

Er staten en sinke?

I kystrutesaken fremsto skipsfartsnæringen som den store pådriveren for strengere miljøkrav, mens stortingsflertallet altså holdt igjen.

- Det hører med til historien at EFTAS kontrollorgan ESA kunne hatt innsigelser hvis departementet hadde utlyst anbudskonkurransen på nytt for å innføre nye miljøkrav. Ellers bekrefter saken mitt inntrykk av næringen som ganske framoverlent i omstillingsarbeidet, sier Hessevik.  

Grønt Skipsfartsprogram fikk heller ikke gjennomslag for en av sine fanesaker da staten vendte tommelen ned for forslaget om et eget CO₂-fond for næringstransport.

- Fondet skulle fungere etter modell av NOx-fondet, der aktører som slipper ut nitrogenoksider – partikkelutslipp fra blant annet forbrenning av diesel – betaler en avgift til fondet. Så kan de samme aktørene søke om midler fra dette fondet til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. I dag betaler skipsfartsnæringen en avgift direkte til staten for utslipp av CO₂, forklarer Hessevik.

Fleksibilitet er en fordel

At aktørene i næringen organiserer seg i nettverk, gir ifølge stipendiaten en fleksibilitet som er verdifull for medlemmene.

- Nettverksorganiseringen gir rom for saklig uenighet. Enkeltaktører kan velge å være mer eller mindre synlige i forbindelse med konkrete utspill. Jeg kjenner ikke til at uenighet har ført til at noen har gått ut av samarbeidet, men jeg vet at enkeltaktører har stilt seg på sidelinjen og sagt at «dette får noen andre i nettverket fronte».

- Da NCE Maritime CleanTech jobbet for utslippsfrie verdensarvfjorder, var det et medlem i klyngen som ikke var med på å fronte forslaget fordi det ikke passet med selskapets mål, sier Hessevik.

Ute av syne, ute av sinn?

Mens mange jevnlig føler på litt flyskam og bekymrer seg for klimaavtrykket fra bilkjøring og matsvinn, virker forbrukere flest mindre opptatt av hva skipsfarten steller med.

- Unntaket er nok cruisetrafikken, der utslippene har tydelige konsekvenser lokalt. Supply-skip i Nordsjøen og containerskip med klær og elektronikk fra Asia er ikke synlig på samme måte. Det kan være en årsak til at vi ikke har samme offentlige debatt om skipsfart som om andre utslippskilder. Det igjen kan være en av grunnene til at næringen tar så tydelig tak selv.

Forretningsmulighetene i grønn omstilling kan selvsagt også være en medvirkende årsak.

- Det er en sterk tro på at Norge kan ta en ledende posisjon internasjonalt på utvikling av lav- og nullutslippsteknologi for skipsfarten. Samtidig opplever jeg et genuint ønske i bransjen om å få ned utslippene av hensyn til klimaet og miljøet. Så vi snakker nok om to typer motivasjon som går hånd i hånd her, sier Hessevik.