– Næringslivet må på banen for å oppnå FNs bærekraftsmål
For å oppnå FN bærekraftsmål og tilby helsehjelp til alle bør akademia samarbeide mer med næringslivet, mener Tore Lærdal i Lærdal Medical AS. Forsker Kristine Onarheim ved UiB og UCL, mener derimot at fokus bør ligge på forebygging.
Main content
– For å fylle det globale helsegapet og oppnå bærekraftsmålene må næringslivet og akademia samarbeide mye mer enn i dag, sier Tore Lærdal i Lærdal Medical AS.
Lærdal var tilstede under Bærekraftskonferansen 2020 ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor det ble satt søkelys på ulikhetene i tilgang til medisiner og helsetjenester i verden. Diskusjonen gikk mye på i hvor stor grad teknologi kunne løse det globale helsegapet.
Lærdal sier han er overbevist om at privat næringsliv har mye å tilføre for å nå bærekraftsmålene. I akademia er innovasjon ofte knyttet til oppdagelse av ny teknologi, men ofte for lite opptatt av sluttresultatet. Lærdal tror at bedrifter ofte har angrepsvinkler som er mer resultatorienterte enn i akademia.
– Mens politikere og akademikere setter betingelser og kommer med nye oppdagelser, så bør det private næringslivet komme på banen for å bringe inn impact-dimensjonen i samarbeid med disse.
Lærdal har bidratt med utstyr i UiB-prosjekter og er blant annet med i professor Bettina Husebøs SFI søknad BetterAge ved Instiutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS).
Bærekraftsmålene inviterer til samarbeid
Professor Ole Frithjof Norheim ved BCEPS, UiB, peker på at bærekraftsmålene inviterer til samarbeid og partnerskap, noe som også inkluderer privat næringsliv og teknologiutviklere.
– Vi må ikke undervurdere effekten av teknologi og vi er avhengig av industrien i vår sektor, sier Norheim.
Han peker på at helseteknologi har ført med seg en rekke suksesser, som har ført til at forventet levealder i mange land har økt med flere år over kort tid. Norheim trekker frem impregnerte myggnett og HIV- og Aidsmedisin på slutten av 90-tallet, som har reddet millioner av liv.
– Lærdal har også bidratt med førstehjelps- og livredningstrening på både voksne og nyfødte ved hjelp av Anne-dukkene over hele verden, noe som også har vært et svært viktig bidrag for mange lavinntektsland, påpeker Norheim.
– Forebygging er mest effektivt
Postdoktor Kristine Onarheim ved University College London (UCL) og tilknyttet forsker ved IGS, UiB, har en annen tilnærming til å fylle det globale helsegapet enn å fokusere på teknologi.
– Det er positivt at teknologien gjør det mulig å løse problemer som man ellers ikke kunne løse. Men det det store teknologifokuset tar bort fokuset fra andre faktorer som er viktig for folks helse, sier Onarheim, som også deltok i bærekraftskonferansen.
– Veldig mye av teknologiutviklingen og innovasjonsutviklingen i dag legger vekt på behandling, men forskning viser for eksempel at forebygging er mye mer effektivt og billigere enn medisinsk behandling.
Kristine Onarheim mener at man må fokusere mer på forebygging for å fylle det globale helsegapet. Her er hun flankert av Tore Lærdal (t.v.) og Paul Fife (Norad) under Bærekraftskonferansen 2020.
Onarheim peker på at forskjellene i forventet levealder, hovedsakelig ikke skyldes tilgang på teknologi, men at folk lever med forskjellig risiko ved at de for eksempel røyker eller drikker mer enn andre, eller utsetter seg for farer i trafikken i høyere grad enn andre.
– Man må sette mer fokus på forebyggende helsetiltak og lage lover som gjør at de sunne valgene også blir de lette valgene, som for eksempel som røykeloven i Norge. Dette handler ikke om tekniske nyskapninger, men om å ha en helsepolitikk som inkluderer alle og som tar særlig utgangspunkt i sårbare grupper i verden, påpeker Onarheim.
– Kritisk sans er nødvendig
Norheim er enig i at det er viktig å stille kritiske spørsmål til teknologiutvikling, og man bør være oppmerksom på interessekonflikter og interessemotsetninger.
– Samarbeid og partnerskap er noe begge parter må jobbe systematisk i forhold til for å oppnå bærekraftsmålene.
– En god del av teknologikritikken i dag er velbegrunnet. Jeg vil spesielt trekke frem bruken av overvåkningsteknologi, som brukes til å se om folk har oppfylt visse krav for å få tildelt sine helserettigheter. Jeg tror ingen ønsker seg en slik type digital velferdsstat, sier Ole Frithjof Norheim.
Ole Frithjof Norheim satt søkelyset på det globale helsegapet i sammenheng med bærekraftsmålene, under Bærekraftskonferansen 2020.