Home
Faculty of Mathematics and Natural Sciences

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
BÆREKRAFT

Former neste generasjons havforskningsledere

Like rundt hjørnet fra der Johan Hjort i sin tid gjorde deler av sin banebrytende forskning på sildeskjell, er neste generasjons havforskningsledere i SEAS samlet for første gang.

Next
Professor Katja Enberg holder åpningsforelesningen ved årets samling for SEAS-forskerne.
Photo:
Håvard Kroken Holme/ UiB
1/3
Viserektor Gottfried Greve sammen med SEAS-deltakerne Claudia Damerell, Claudiu Eduard Nedelciu og Shreesha Sadashiva Rao.
Photo:
Håvard Kroken Holme/ UiB
2/3
Katja Enberg holder åpningsforelesningen ved SEAS andre årssamling.
Photo:
Håvard Kroken Holme/ UiB
3/3
Previous

Main content

For første gang siden oppstarten i 2021 er deltagerne i det EU COFUND støttede prosjektet Shaping European Research leaders for Marine Sustainability (SEAS) samlet i Bergen. Viserektor Gottfried Greve er glad for å treffe de engasjerte SEAS-deltakerne som er full av pågangsmot for å gjøre en innsats innenfor forskning.

- Det er en virkelig kjekk dag. Jeg er dyktig imponert og stolt over de menneskene som kommer hit. Det å få 37 postdoktorer, som alle jobber med hav, til Bergen er virkelig fantastisk. Når du går rundt her og snakker med dem, så lærer du helt vanvittig mye. Ting som er viktig for å forstå havet rundt oss, sier Greve.

Viserektor ved UiB Gottfried Greve møtte SEAS-deltakerne på åpningsdagen

Producer:
Håvard Kroken Holme/ UiB

-  Med SEAS får UiB betydelig øket kapasitet på forskningen. Flere av de som er samlet her nå har med seg kunnskap fra andre land også Dette er folk som allerede har doktorgrad. De er altså godt inne i forskning. Jeg tror dette vil gi enorme fremskritt for havforskningen i Bergen og ved Universitetet i Bergen, sier Greve.

SEAS Fellowship Programme er et tverrfaglig program der postdoktorer fra hele verden har søkt om å få være med. SEAS er et Marie Curie mobilitetsprogram, og deltakerne må tilfredsstille kriterier for enten innreisende eller utreisende mobilitet. Ca 20% av de 30 som er tilsatt pr i dag er såkalt utreisende fellows. De skal ha et utenlandsopphold på 18-24 måneder i løpet av sin treårige SEAS kontrakt. De innreisende kan også ha utenlandsopphold, men av kortere varighet, typisk 2-4 måneder.

I åpningsforelesningen ble deltakerne bedt om å plassere sitt prosjekt i et venndiagram bestående av boksene "sosial", "økonomi" og "miljø".

I åpningsforelesningen ble deltakerne bedt om å plassere sitt prosjekt i et venndiagram bestående av boksene "sosial", "økonomi" og "miljø".

Photo:
Håvard Kroken Holme/ UiB

Venndiagram: Vi ser at deltakerne plasserer seg på ulike steder i venndiagrammet, men at alle befinner seg innenfor "miljø".

SPENNVIDDE: Vi ser at deltakerne plasserer seg på ulike steder i venndiagrammet, men at alle befinner seg innenfor "miljø".

Photo:
Håvard Kroken Holme/ UiB

UiB er forpliktet til å bidra til individuell karriereutvikling for alle deltakerne basert på de tre «i-ene»: Internasjonal, interdisiplinær og intersektoriell. De oppfordres til å ha en biveileder fra en annen disiplin enn sin egen, og i tillegg til å ha en mentor fra, eller et 2-4 måneders opphold i en annen sektor.

- Det er veldig kjekt å se at vi har så mange deltakere her i dag og at vi har så stor bredde i tematikken. Da vi gjennomførte den første årssamlingen for SEAS hadde vi 12-13 deltakere, og nå har vi 30 deltakere. Så vi må virkelig kunne si at vi har fått innrulleringen til å fungere, sier programdirektør for SEAS Amund Måge.

Programdirektør for SEAS, Amund Måge, på plass i NG5 hvor årets SEAS-samling finner sted.

STORFORNØYD: Åmund Måge er programdirektør for SEAS.

Photo:
Håvard Kroken Holme/ UiB

- Postdok-perioden er en veldig viktig periode for de som gjør en forskerkarriere. I den perioden er det veldig viktig å bygge bånd, og i tillegg til at alle har et hjem på et institutt er det viktig å lage en slags kohort. Altså en gruppe med de som er med i prosjektet. Det håper vi å få til ved å gjennomføre formelle forelesninger og samlinger hvor man møtes og snakker sammen her på årssamlingen, sier Måge.

Forskning og lederutvikling

Et av kriteriene for å bli tatt opp ved SEAS er at forskningen skal være relevant for FNs bærekraftsmål nr.14 – Livet under vann (SDG14), som UiB har fått et spesielt ansvar for av både United Nations Academic Impact og International Association of Universities. I tillegg til faglig forankring ved universitetet har postdoktorene i SEAS programmet også mulighet til å knytte seg til ulike partnere som Lerøy Seafood, NCE CleanTech, Norsk polar institutt, NIVA og Bergen Næringsråd for å nevne noen. Havdekan Øyvind Fiksen er klar på at SEAS speiler UiBs og Bergens styrke og bredde som havby.

HAVDEKAN: Her fra da UiBs havdekan Øyvind Fiksen og sjefsforsker ved NOAA Cisco Werner, professor ved Universiteit i Tasmania Gretta Pecl, rettet søkelyset mot havtemperatur og endrede forhold for fisk i et arrangement under Havuken 2023.

HAVDEKAN: Her fra da UiBs havdekan Øyvind Fiksen og sjefsforsker ved NOAA Cisco Werner, professor ved Universiteit i Tasmania Gretta Pecl, rettet søkelyset mot havtemperatur og endrede forhold for fisk i et arrangement under Havuken 2023.

Photo:
JIN SIGVE Mæland/UiB

- I Bergen og ved UiB har vi lange tradisjoner med å bygge på hverandres arbeid. Her er tverrfaglighet, kunnskapsdeling og nyskapning tre nøkkelord som har vært, og som vil være viktig i tiden fremover. Skal vi nå de globale målene som er satt for bærekraftige hav så må vi utdanne ledere innen havforskning som er god på eget fagfelt samtidig som en forstår og kan kommunisere og samarbeide med fagfolk innen andre disipliner. Her spiller SEAS en helt sentral rolle fordi vi det er en kohort med post-doktorer spredd over svært mange fag, men med havet som en felles ramme for forskningen sin, sier Fiksen.

- Postdoktorene er også rekruttert med en spesiell mekanisme som gjør at de får stor frihet til å definere sine egne problemstillinger, og de representerer en stor geografisk og faglig diversitet. Vi vil gi dem en dose lederutvikling og refleksjon rundt bærekraftsutfordringene - med havet som case. Så får vi se hvor de selv tar det videre, sier Fiksen.

Rosa Maria Vargas Magana fra Mexico ønsker å bruke sine matteferdigheter til å løse virkelige verdensproblemer.

MIKROPLAST: Matematiker Rosa Maria Vargas Magana anvender moderne matematisk teori til å løse utfordringer innen marin bærekraftighet.

Photo:
Håvard Kroken Holme/ UiB

Stort spenn i SEAS-forskningen – fra mikroplast i havet og tunfiskforvaltning i Stillehavet

- Jeg ønsker å finne fram til nye metoder å bekjempe problemene med plast og mikroplast i havet, for å forbedre livet på planeten vår for oss som er her nå og for framtidige generasjoner, sier Rosa Maria Vargas Magana.

Den mexikanske matematikeren søkte om å bli deltaker i SEAS for å anvende sine ferdigheter og kunnskaper på problemer i det virkelige liv. Hun har vært SEAS-deltaker i 3 måneder og er svært glad for å få møte de andre som er tilstede på samlingen.

Sosialantropolog Ola Gunhildrud Berta forsker på tunfiskforvaltning i Stillehavet.

TUNFISKFORVALTNING: Sosialantropolog Ola Gunhildrud Berta har gjort to feltarbeid fra Marshalløyene og den marshallesiske diasporaen på Hawaii. Forskningen har kretset rundt spørsmål knyttet til kristendomshistorie, kulturbegrepet, samhold og fellesskapsdannelse, ulønnet og lønnet arbeid, makt og økonomisk liv.

Photo:
Håvard Kroken Holme/ UiB

Sosialantropologen Ola Gunhildrud Berta forsker på tunfiskforvaltning i Stillehavet, der han ser på hvordan åtte ulike nasjonalstater samarbeider for å forvalte tunfiskbestanden og sikre bærekraftig fiske, statlig økonomisk vekst og samtidig sikre bedre kontroll over sine havgrenser. Han har utført flere former for etnografisk feltarbeid på Marshalløyene i snart 10 år. Der har han jobbet med småskalafiskere i rurale strøk, samt litt større fiskehandlere i hovedstaden og urbane områder.

- Jeg søkte meg til SEAS fordi det gir meg muligheten til å løfte blikket opp på tverrstatlig nivå, og se på hvordan fiske foregår på statlig nivå. Jeg får altså utvidet blikket, samtidig som jeg forholder meg videre til Marshalløyene som er mitt etnografiske felt, sier Berta.

Hør sosialantropolog Ola Gunhildrud Berta snakke om Marshalløyene i podcasten «198 Land med Einar Tørnquist», publisert 9. oktober 2023, der han omtales som "Europas kanskje fremste ekspert på Marshalløyene".