Øyvind Vågnes’ liv og virke hedres med symposium
Noen mennesker setter spor i et fagmiljø. Andre setter spor i menneskene rundt seg. Øyvind Vågnes gjorde begge deler. I mars inviterer vi til et symposium til minne om en kollega, forfatter og venn som betydde mye for mange.
Main content
18.–20. mars arrangerer Infomedia i samarbeid med Litteraturhuset i Bergen, Kode og Journal of Visual Culture symposiet "Enduring Resonances". Symposiet hedrer Øyvind Vågnes’ liv og virke, og undersøker samtidig hva som blir stående igjen – i tekstene, i forskningen og i fellesskapet.
Vågnes gikk bort i januar 2025, bare 52 år gammel. Han etterlot seg et omfattende og uvanlig mangfoldig arbeid: som forsker innen visuell kultur, romanforfatter, kritiker og redaktør.
Faglig bredde og personlig integritet
Professor Asbjørn Grønstad, som leder arbeidet med symposiet, understreker hvor sammensatt Vågnes’ virke var:
– Det er kanskje personen mer enn det konkrete faglige innholdet som er mest interessant for en bredere leserkrets. Det er vanskelig å koke det ned, siden innsatsen hans var så mangfoldig. Men på et overordnet nivå vil jeg trekke frem den store og forbilledlige tverrfagligheten – at han ikke bare kombinerte flere akademiske disipliner, men også leverte skjønnlitterære og journalistiske bidrag, og at disse grep inn i hverandre på en alltid produktiv måte.
Han peker også på det som sjeldnere løftes frem i akademiske sammenhenger:
– Dette er ikke noe vi pleier å snakke særlig om i akademia. Men i tilfellet Øyvind er det umulig å se bort fra. Han var uvanlig vennlig, raus og sympatisk, og fikk gode venner gjerne ved første møte.
Professor Erlen Larvik utdyper dette bildet:
– Øyvind var en usedvanlig fin person, både som venn og kollega. Lynnet var mildt og raust, intellektet skarpt. Han var alltid en glede å være sammen med – raus og kunnskapsrik, oppmerksom og oppmuntrende. Øyvind er dypt savnet hver eneste dag.
Seniorkonsulent Irmelin Nilsen fremhever også de personlige egenskapene hos Øyvind:
– Øyvind var en helt enestående kollega som det var veldig lett å trives rundt. Han var varm og vennlig, alltid raus med tiden sin, og du gikk ofte fra en prat med ham og følte deg både litt lettere og mer sett. Han hadde mange spennende interesser og en smittende entusiasme, noe som gjorde det ekstra hyggelig å snakke med ham om annet enn jobb også. Jeg føler meg heldig som fikk kjenne ham.
Etterklangen
Tittelen "Enduring Resonances" viser til et bilde Vågnes selv brukte som musikkritiker: Forskjellen på et godt og et virkelig betydningsfullt album ligger i om klangen og stemningen blir værende i rommet etter at musikken har stilnet.
Symposiet tar dette bildet på alvor. Hva består etter et liv? Hvilken intellektuell, estetisk og etisk arv kan videreføres? Hva kan formidles – og hva kan bare erfares gjennom fellesskap, dialog og arbeid?
Disse spørsmålene berører også tematikken i Vågnes’ siste roman, Ei verd utan hestar (2022), som kretser rundt familie, historie og minne – og hvordan erfaringer lever videre i nye sammenhenger.
Tre dager med fag og minne
Symposiet finner sted over tre dager og på tre ulike arenaer i Bergen: Jussbygget, Litteraturhuset og Aulaen i Ulrike Pihls hus. Programmet rommer både vitenskapelige innlegg og mer personlige bidrag – fra akademiske presentasjoner til samtaler, opplesninger og minneord.
Det er sendt ut en åpen Call for Papers, som kan leses nedenfor. Det vil også bli vurdert en publikasjon basert på bidragene til symposiet.