Professor Niels Berner Sørenssen: Therapia Generalis
Niels Berner Sørenssen (1774-1857) (bildet) var en av de tre professorene som grunnla det medisinske fakultet i 1814. Hans ansvarsområde var først og fremst patologi og terapi, men også klinisk undervisning. I 1826 ble han overlege ved det nye Rikshospitalet.
Main content
Sørenssen var utdannet i København, hvor han tok embetseksamen i 1800 og en doktorgrad om nesens indre neurologi i 1804. Da han gikk av med pensjon i 1840, overtok Andreas Christian Conradi (1809-68) undervisningen i de samme fagene. Conradi hadde selv fått sin utdannelse hos Sørenssen, som "skattede ham som sin ypperste discipel." Sammen har disse to professorene påvirket norske legers oppfatning av sykdom og terapi i over 50 år.
Det har vært hevdet at både Sørenssen og Conradi var sterkt påvirket av 1700-tallets systemer, først og fremst brownianismen. Det er imidlertid få skriftlige kilder som kan dokumentere dette, for Sørenssens vitenskapelige produksjon var liten.
Brownianerne mente at livet var avhengig av en viss irritasjon av nervesystemet. For svak irritasjon førte til asteniske sykdommer, for høy irritasjon førte til steniske sykdommer. Alle sykdommer ble klassifisert langs denne aksen. Asteniske sykdommer, som var de hyppigste, ble behandlet med inciterende midler som varme, krydder, alkohol og moskus. Steniske sykdommer ble behandlet med kulde, laksantia og årelating.
Sommeren 1828 satt den unge stud. med. Engelhardt Marius Heiberg (1809-83) i "Hakkedalen" og forberedte seg til høstens semester. Han benyttet ferien til å systematisere forelesningsnotatene sine, og endte med å skrive en liten bok på 129 sider med tittelen Therapia generalis (bildet), slik det var blitt forelest av professor Sørenssen.
Heiberg tok eksamen i 1834, og boken gikk da i arv til en yngre student, Thomas Bryn (1813-1902). Det er usikkert hva som skjedde med den siden. I 1988 dukket boken opp på et bruktmarked i Skien. Bokens systematiske gjennomgang av diagnostikk, prognostikk og behandling illustrerer Sørenssens grunnleggende filosofi, og er således en viktig kilde til forståelse av den medisinske tenkningen som hersket blant 1800-tallets norske leger.
Denne boken viser at Sørenssen var sterkt influert av 1700-tallets teoretiske og spekulative systembyggere. Men han la også stor vekt på en nøyaktig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Den terapeutiske holdningen var preget av generell forsiktighet. Denne personlige holdningen var trolig av større viktighet enn det teoretiske fundamentet han bygde sin undervisning på. Du kan lese hele boken her:
