UNESCO Chair: Sustainable heritage and environmental management
climate and biodiversity

Gave Input on Two important Reports to the Parliament

On November 27, UNESCO Chair for Sustainable Heritage and Environmental Management and CeSAM researcher Inger Måren represented the University of Bergen at the government's hearing for two upcoming reports to the Norwegian parliament; one on biodiversity and one on climate.

Andreas Bjelland Eriksen, Minister of climate and environment
Andreas Bjelland Eriksen, Minister of Climate and Environment

Main content

Next year the Norwegian government is bringing out a biodiversity report to the Norwegian parliament as a response to the Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework, and a climate report  for the years leading up to 2035, towards a low-emissions society in 2050. As preparation for these reports, the Ministry of Climate and Environment are arranging several hearings to receive input from relevant companies and organisations. For the Vestland region, a hearing was held in Bergen on November 27, and Inger Måren from the Department of Biological Sciences were there representing the Centre of Sustainable Area Management (CeSAM) and the University of Bergen on this matter.

The hearing was led by the newly appointed Minister of Climate and Environment, Andreas Bjelland Eriksen, and the University of Bergen was one of many research institutes represented. There were also many other companies and NGOs present; the energy sector was well represented, but there were also several nature protection organisations, political parties, and fishery and agricultural organisations. As Western Norway is the country’s biggest exporting region, it is also the region with the biggest emissions. This is why it is very positive that so many people came to give their opinions and suggestions to how our region can improve and continue working with these issues.

After listening to all of the representatives attending the hearing, the Minister summarized the meeting by stating that it was nice to hear that it is not a question of if we are going to transition, but how. Further, he stated that the important work to preserve biodiversity and prevent further climate changes needs to be integrated in all policies. What is especially demanding when it comes to nature and climate challenges is that this must be kept on the agenda and worked with every single year for many years to come.

The oral input given by Inger Måren at the hearing can be read below. This will also be followed up by a written statement from the central administration at the University of Bergen on December 4, where several faculties have contributed with their input.


UiB's oral input to the government (English translation)

The message from the global scientific community is crystal clear: humanity stands with both feet firmly planted in a nature and climate crisis. These crises threaten our welfare and wealth, and the development is moving quick and dramatically in a negative direction. Although the countries of the world have tasked themselves with ambitious goals to meet and pay for these crises, we are not doing nearly enough. Simultaneously we know that the solutions exist, and that it will pay off to implement these measures, both economically, humanly, and for nature. Not acting or continuing with today’s policies is not a rational choice and will ensure that today’s development continues in a negative direction.

We know this because international panels of scientists with great credibility and rock-solid political foundation – the IPCC and IPBES – have summarized all accessible knowledge on nature and climate changes, on causes, and on solutions. These panels work are engaged by the UN and the countries of the world, and the process is open, involving, credible and representative. Most people probably understand that climate science it is important to understand the climate crises, and that biology is necessary to understand the nature crisis. However, the whole picture – causes, consequences, and solutions – is not complete without the involvement of other disciplines, such as law, economy, political science, the humanities, and technology, as well as local and indigenous knowledge. The result is scientifically solid reports with all accessible and relevant knowledge. We know this because the process is open, but also because UiB’s scientists largely contribute to these reports. These reports are fundamentally interdisciplinary and transdisciplinary and are the foundation of the Paris agreement and the Kunming-Montral agreement. They should also be the foundation of the solutions Norway and the world chooses.

We look forward to the reports to the parliament on biodiversity and climate, and we trust that the government’s reports will match the global seriousness of the climate and nature crises. We wish to emphasize the following elements before answering the nine questions posed in the invitation to this hearing:

  1. Science is clear – the climate crisis and the nature crisis are connected. They have the same underlying causes, and they must be solved together. Discover the win-win scenarios between the crises, and not the competition. The huge reports are full of possibilities! The IPCC identify preservation and restauration of intact nature as the second most important measure for the climate (after increasing the use of solar power).
  2. Land use changes are the main reason for the nature crisis, and a very important cause of the climate crisis, and of loss of ecosystem services. Most ecosystem services are provided by the “every-day-nature”, or our “neighbourhood nature”. Thus, a more nature friendly area policy in areas outside of protected areas is the goal #1 of the Kunming-Montreal agreement, in addition to goal #2 of 30% restoration, and the most known goal #3 of 30% protected nature.
  3. The underlying causes of land use changes and climate emissions is our runaway resource and energy consumption. Here is Norway, Norwegian businesses, and the Norwegian people in a unique position – and not in a good way. Klimautvalget 2050 hits the nail on the head when they point out that we, as a society, need to realize the fact that natural resources, including energy, raw materials, and land, are limited goods.
  4. Managing, prioritizing, and economizing these goods to the best of the society will take a transition of important decision-making processes in society. This is what tone-setting international organizations like the UN and IEA calls “transformative change”. This is aligned with the Hurdal platform’s statement that “climate and nature shall be the framework of all politics”. The reports to the parliament need to accept that nature and climate are not a special interest to many, but the foundation for good lives and societies. Luckily, both the international panels, Klimautvalget 2050 and many other national stakeholders in science, business, and the civil society point to a strand of knowledge based and efficient solutions. Put them to action! In a Norwegian context, measures related to the Planning and Building Act, the National Transportation Plan, consequence analyses and circular economy are as important as measures directly related to nature.
  5. The nature goals are global, and everyone must contribute based on their own capability and the ecosystem services they manage. Scientific research shows that Norway has a unique and valuable nature, and we have the resources to lead by example, and make a difference. Norway, as a serious and rational global actor will influence greatly, both through preserving our own nature, through reducing our huge national and global climate and nature footprint, and also through affecting others. But there is also a risk: if Norway cannot pull its weight, who can?
  6. Society must be included. Business, the different sectors, and the civil society are willing to contribute, but that requires more predictability. We need to eliminate competition between different management levels’ influence on nature and climate politics, and rather have a transdisciplinary collaboration to achieve global and national goals. We often talk about “the yellow vests”, but maybe a disillusioned and pessimistic generation of youths should be more concerning?

Academics are already contributing to climate and nature transitions through interdisciplinary scientific research and education, through the international synthesis and science in support of Norwegian sectors and business. We are more than happy to contribute to this transitioning process – use us!

UiB's oral input to the government (original)

Beskjeden fra de globale forskersamfunnet er krystallklar – menneskeheten står med begge bena plantet midt i en natur- og klimakrise. Disse krisene truer vår velferd og velstand, og utviklingen går raskt og dramatisk i negativ retning. Selv om verdens land har satt seg ambisiøse mål for å møte og bøte på disse krisene gjør vi på langt nær nok. Samtidig vet vi at løsningene finnes, og at det vil lønne seg å gjennomføre disse tiltakene – både økonomisk, menneskelig, og for naturen. Det å ikke handle eller fortsette med dagens politikk er altså ikke et rasjonelt valg, det vil føre til at utviklingen fortsetter i negativ retning.

Vi vet dette fordi internasjonale forskerpaneler med stor troverdighet og bunnsolid politisk forankring – Klimapanelet og Naturpanelet – har sammenstilt all tilgjengelig kunnskap om endringer i natur og klima, om årsaker, og om løsninger. Disse panelene jobber på oppdrag fra FN og verdens land, og prosessen er åpen, involverende, troverdig, og representativ. De fleste skjønner sikkert at klimaforskning er nødvendig for å forstå klimakrisen, og at biologi er nødvendig for å forstå naturkrisen. Men hele bildet – årsaker, konsekvenser, og løsninger – forstår vi først når andre fag som juss, økonomi, statsvitenskap, humaniora og teknologi samt lokalkunnskap og urfolkskunnskap involveres. Resultatet er faglig solide rapporter som sammenstiller all tilgjengelig og relevant kunnskap. Vi vet dette fordi prosessen er åpen, men også fordi UiBs forskere bidrar i stort monn til disse rapportene. Disse rapportene er grunnleggende tverrfaglige og tverrsektorielle og ligger til grunn for Paris- og Naturavtalen. Og de må ligge til grunn for de løsningene Norge og verden velger.

Vi ser frem til stortingsmeldingene om naturmangfold og klima, og vi har tiltro til at regjeringen vil legge frem meldinger som står i stil til det globale alvoret i klima- og naturkrisen. Vi vil løfte frem følgene momenter, før vi svarer ut de 9 spørsmålene som fulgte invitasjonen til innspillsmøtet 27.11.23:

  1. Forskningen er klar – klimakrise og naturkrise henger sammen, de har de samme underliggende årsakene, og de kan og må løses sammen. Finn vinn-vinn, ikke konkurranse mellom krisene. De store globale rapportene er full av muligheter!!  Klimapanelet identifiserer for eksempel bevaring og restaurering av intakt natur som det nest viktigste vi kan gjøre for klimaet (etter installering av mer solenergi). 
  2. Arealendringer er hovedårsak til naturkrisen, og en svært viktig årsak til klimaendringer, og til tap av mange naturgoder. Og de fleste naturgodene leveres av ‘hverdagsnaturen’ eller ‘nærnaturen’ vår. En mer naturvennlig arealpolitikk i områder *utenfor* verneområder er derfor mål 1 i naturavtalen, i tillegg til mål 2 om 30% restaurering og det mest kjente mål 3 om 30% vern.
  3. De underliggende årsakene til arealendringene og klimagassutslipp er vårt galopperende ressurs- og energiforbruk. Og her står Norge, norske næringer og den norske befolkningen i en særstilling – og ikke i positiv forstand. Klimautvalget 2050 treffer spikeren på hodet når de påpeker at vi som samfunn må ta inn over oss at naturressursene, inkludert energi, råstoffer, og arealer, er knapphetsgoder.
  4. Å forvalte, prioritere, og økonomisere med disse godene til samfunnets beste vil kreve en omlegging av viktige beslutningsprosesser i samfunnet. Det er dette toneangivende internasjonale organisasjoner som FN og IEA omtaler som «transformative change». Som igjen er helt i tråd med Hurdalsplattformens formulering om at «klima og natur skal være rammen om all politikk». Stortingsmeldingene må ta inn over seg at natur og klima er ikke særinteresser blant mange, men selve grunnlaget for gode liv og samfunn. Heldigvis peker både de internasjonale kunnskapspanelene, klimautvalget 2050, og mange andre nasjonale aktører innen forskning, næringsliv, og sivilsamfunn på en rekke kunnskapsbaserte og effektive løsninger. Sett dem i arbeid! I norsk sammenheng vil tiltak inn mot PBL, NTP, KU, og sirkulærøkonomi være like viktige som tiltak spesifikt rettet mot naturen. 
  5. Naturmålene er globale, og alle må bidra etter evne og ut fra de naturgodene de forvalter. Forskningen viser at Norge har en unik og verdifull natur. Og vi har ressurser til å gå foran, være en rollemodell, gjøre en forskjell. Norge som en seriøs og rasjonell global aktør vil ha stor innflytelse både gjennom at vi ivaretar vår egen verdifulle natur, gjennom at vi reduserer vårt store nasjonale og globale klima- og naturavtrykk, og gjennom at vi påvirker andre. Men her ligger også en risiko – dersom Norge ikke greier å dra vår del av lasset for klima og miljø, hvem skal da gjøre det?
  6. Samfunnet må med. Næringslivet, sektorene og sivilsamfunnet er villige til å bidra, men trenger større forutsigbarhet. Vi må bort fra at ulike forvaltningsnivåer konkurrerer om innflytelse på natur- og klimapolitikken, og over til tverrsektorielt samarbeid for å oppnå globale og nasjonale mål. Det snakkes ofte om «de gule vestene» – men en desillusjonert og pessimistisk ungdomsgenerasjon burde kanskje bekymre mer?

Og vi i akademia bidrar allerede til klima og naturomstilling gjennom tverrfaglig forskning og utdanning, gjennom de internasjonale syntesene og forskning til støtte for norske sektorer og næringer. Vi bidrar gjerne mer i denne omstillingsprosessen – bruk oss!