INDICAVE: nytt forskningsprosjekt om bruk og betydning av huler og hellere i Norge
Hvem var steinalderens hule- og hellerboere i Norge? Hvordan var livet deres? Hva spiste de? Hvilke eiendeler var de i besittelse av? Var de syke? Hvor gamle ble de? Hvordan ses dette i sammenheng med det vi vet om mennesker som levde på åpne boplasser, uten den beskyttelse fjellet ga?
Hovedinnhold
Huler og hellere er en av nøklene til å forstå endringer i økologi og samfunn gjennom Holocen tid i Nord-Europa.
Tekst: Kari Klæboe Årrestad og Siri Skretting Jansen
Norges forskningsråd har gitt midler til et stort forskningsprosjekt ved museet om bruken av huler og hellere i forhistorisk tid, nærmere bestemt til tiden mellom 11.500 og 500 før nåtid; en periode vi kaller Holocen. Et internasjonalt team av forskere vil undersøke disse kulturminnene fra ulike vinkler. I tillegg til arkeologi vil forskere innen zoologi og botanikk samt genetikk delta.
Deltakerne
Prosjektet ledes av professor Knut Andreas Bergsvik ved Avd. for Kulturhistorie som sammen med kollega professor Hanneke Meijer ved Avdeling for Naturhistorie begge ved Universitetsmuseet i Bergen og forsker Erlend Kirkeng Jørgensen ved Norsk Arktisk Universitetsmuseum i Tromsø. Sammen med flere andre fagfolk vil de utforske hellerne med ulike metoder. Andre deltakere vil være professor Johannes Krause fra Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Leipzig. Fra Universitetsmuseet i Bergen deltar også førsteamanuensis Asbjørn Engevik, professor Kari Loe Hjelle og rådgiver Thomas Bruen Olsen.
Fem hovedmål
Først og fremst vil det bli brukt "kikkehulls"-utgravninger og avansert teknologi i fire utvalgte hellerlokaliteter for å hente ut mer detaljert materiale enn det vi allerede har i våre samlinger. Arkiv-, samlings- og kildematerialet vi allerede har vil også bli analysert på nytt for å se på omfang og karakter av bruken. Der det er menneskelige levninger tilstede i materialet, vil det blir tatt aDNA og isotopanalyser for å kartlegge både genetisk variasjon men også diett og demografiske endringer i perioden. Et viktig mål vil være å lage en nasjonal base for denne typen kulturminner, som vil bli brukt til sammenlikning med de åpne boplassene. Til sist vil dette kunne gjøre det mulig å lage et nettverk av arkeologiske og naturvitenskapelige data. Dette vil blir brukt for å undersøke forholdet mellom mennesker og kystlandskapet over tid gjennom hele Holocen tid.
Hvem var hule og hellerboerne?
Den sosiale identiteten til de som brukte hulene er et av hovedspørsmålene i prosjektet. Materialet vi har i samlingene allerede har et svært stort uforløst potensial når det gjelder dette spørsmålet. Ved å arbeide videre med det og innhente nytt stoff vil vi settes bedre i stand til å forstå både menneskelig og økologisk utvikling i Holocen perioden i Nord Europa. Dette er fordi lokalitetene langs kysten av Norge utgjør nærmest ideelle studieobjekter fordi de viser intensiv bruk av plassene til bosetning så vel som til ofringer og begravelser.
Hvorfor har de ikke blitt forsket mer på?
Hulene og hellerne er underutforsket og vi mistenker at det har sammenheng med den utbredte oppfatningen at de som brukte dem var primitive og marginale sammenliknet med dem som bodde i hus i det åpne landskapet. Dette er oppfatninger som går tilbake til antikken og vi vedlikeholder dem jevnlig selv med bruken av nedsettende ord som «huleboer». Kanskje har derfor huler og hellere blitt sett på som mindre relevante å forske på.
Tykke kulturlag med stor variasjon i innhold
På grunn av bergoverhenget er jorda som ligger i hellerne beskyttet mot nedbør. Dette har gjort at lagrekkefølgen er bevart i stor grad slik at forskere nærmest kan gjenskape tidsserier som kan brukes til å rekonstruere endring over tid. Dette til forskjell fra åpne boplasser som er utsatt for vær og vind og som i mange tilfeller ikke lenger har lag med organisk materiale bevart.
Bok om liv og død
I tillegg til vitenskapelige publikasjoner, seminarer og konferanser, skal prosjektet lage en populærvitenskapelig bok om livet og døden til de som brukte hellerne og hulene langs norskekysten. Arbeidstittelen er «Portraits of Cave Dwellers» og bildene skal lages av den kjente illustratøren Tom Bjørklund. Det skal produseres en dokumentarfilm som tar for seg prosjektets hovedmål om å forstå kulturelle endringer og diversitet til mennesker over tid. Prosjektet skal også ha en nettside som dokumenterer aktivitetene fortløpende og fungerer som en plattform for sosiale medier.
Under den bratte fjellsiden til høyre ligger Skipshelleren. Her ved Straume i Vaksdal bodde det mennesker i flere tusen år. Bildet er tatt i 1931, da stedet ble gravd ut av arkeologer.
Toppfoto: Skipshelleren i Vaksdal i dag.
Kontaktinformasjon til
Forsker Erlend Kirkeng Jørgensen
Norges Arktiske Universitetsmuseum, UiTø.
+47 93267145
erlend.k.jorgensen@uit.no
Hule og heller
En heller er et bergoverheng som gir noe ly mot vær og vind, men som er videre enn den er dyp. En hule er dypere enn den er bred og noen kan være svært dype med mørke partier i. Både huler og hellere har vært brukt til kortvarig ly så vel som boplasser.
