Hjem
Universitetsmuseet i Bergen
jubileum 200 år

200 år som museum – Samtaler om museets fremtid

Universitetsmuseet arrangerer i høstsemesteret 2025 en debattserie rundt aktuelle spørsmål om museets fremtid. Museet feirer i år 200 år som institusjon, og i debattserien reises særlig spørsmål om universitetsfagenes tilknytning til museets samlinger og hvilken betydning museet kan ha i fremtiden. Ambisjonen er å peke på både lokale og internasjonale problemstillinger, i samtale med relevante fagfolk, politikere og samfunnsdebattanter.

Toppgrafikk
Foto/ill.:
Universitetsmuseet i Bergen

Hovedinnhold

 

Torsdager kl 14.00 i Tårnsalen, Naturhistorisk Museum.

28. August: 200 år med innsamling – Hva med bruken i fremtiden?  

Siden museet ble opprettet har museet tilegnet seg betydelige samlinger – innsamlet under skiftende faglige tradisjoner og historiske strømninger. Hvordan brukes samlinger i dag, og hvilket potensial har samlingene for fremtiden?  
Mer informasjon om arrangementet finner du her

Vandrefalkegg
Foto/ill.:
Terje Lislevand, Universitetsmuseet i Bergen.

Vandrefalkegg fra samlingene til Universitetsmuseet i Bergen.

 

25. September: Skillet mellom Natur og Kultur

I diskusjonen tar vi utgangspunkt i ideer om det mye omtalte «Antropocen», den geologiske perioden som er definert av menneskelig inngripen i naturen.  Det begynner å bli klart at menneskets utvikling og utbredelse er en trussel mot planeten på flere plan. Bør vi da fullstendig endre på vår oppfatning av menneskets plass i naturen? Arrangementet finner du her

Ruiner av buer på Hardangervidda
Foto/ill.:
Morten Ramstad, Universitetsmuseet i Bergen

Vest- og Austbu på Sumtangen.

 

30. Oktober: Arkeologifaget og nedbygging av natur

I lys av arven etter Christie og Shetelig som grunnleggere av arkeologifaget ved museet, vil vi diskutere fagets stilling i dag. Arkeologi er enestående på universitetet ved at den faglige utviklingen har vært så nært knyttet til museenes samlinger, og med kontinuerlig tilførsel av nye samlinger fra utgravninger. Men den arkeologiske virksomheten er også unik med sin plass i forvaltningen, hos riksantikvar og i fylke og som direkte aktør i næringsutvikling. Mer informasjon om arrangementet finner du her.

Osebergskipet
Foto/ill.:
O. Væring, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Gabriel Gustafson grov i 1904 ut Oseberghaugen og fann skipet som seinare har vorte legendarisk, nemleg Osebergskipet. Gabriel Gustavson midt i bilete.

 

27. November: Dekolonisering i vitenskapens tenkemåter

I 2022 fikk museet spørsmål fra Fylkeskommunen om å gjøre rede for hvilke av våre samlinger som er «ervervet på urettmessig vis». Det samme spørsmålet har dukket opp med jevne mellomrom i mediene, for eksempel i tilknytning til museets samiske samlinger. Dette er blitt et relevant spørsmål på grunn av internasjonale krav om tilbakeføring av koloniale samlinger og debatten rundt monumenter og kunstverk som representerer rasisme, overgrep eller ulikhet. Mer informasjon om arrangementet finner du her >

Hornlue og Inga
Foto/ill.:
Universitetsmuseet i Bergen og Ellisif Wessel

Hornluen ble fotografert av Ellisif Wessel foran Doktorgården på Solheim i Kirkenes i 1888 der Inga Karen Johnsen (f.1888) hadde luen på.