SMIL

Forskningsgruppen SMIL er tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin med tett tilknytning også til Haukeland universitetssykehus der flere av medlemmene også er ansatt.

Årsrapporter

Årsrapport for 2021
Årsrapport for 2020
Årsrapport for 2019

SMILs forskningsstrategi

SMILs forskningsstrategi

Doktorgrader

2021
Knut Erik Emberland: Mageinfeksjon på norske legekontor og under Askøy-utbruddet
Klikk her for å lese kappen.

2020
Hogne Vikanes Buchvold: Skiftarbeid: Vekt og livsstilsfaktorer.
Klikk her for å lese kappen.

Mari Knapstad: Sammenhenger mellom nakkesmerter og svimmelhet.
Klikk her for å lese kappen.

PraksisNett

PraksisNett er en infrastruktur som legger til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier i norsk allmennpraksis. 

PraksisNett består av en tjenestebasert del (Nettverket i PraksisNett) og en digital del (Snow-boksen). Den tjenestebaserte infrastrukturen består av rundt 90 fastlegepraksiser organisert gjennom fire regionale nettverk og en koordinerende enhet. Totalt er nærmere 500 000 pasienter tilknyttet PraksisNett. Den digitale delen består av eksterne mini-PC-er (Snow-bokser) som kobles til serveren hos fastlegepraksisene som er knyttet til nettverket. Prosjektleder for PraksisNett er Guri Rørtveit. Bjørn Bjorvatn og Berit Øxnevad-Gundersen er henholdsvis leder for koordinerende enhet og prosjektkoordinator. 

Photo:

PraksisNett

Pågående praksisnære prosjekter
 

ABINOR - Antibiotikabruk og infeksjoner i norsk allmennlegetjeneste 2006 – 2025  (kontaktperson Guri Rørtveit)
Dette prosjektet skal beskrive omfang av ulike infeksjoner blant pasienter som oppsøker fastlege og legevakt, samt bruk av antibiotika.
Antibiotikaresistens er et økende globalt problem, og er definert som en trussel mot folkehelsen. Det er vist en klar sammenheng mellom antibiotikabruk og omfanget av resistens, og det er derfor et uttalt mål å redusere både det totale antibiotikaforbruket og bruken av bredspektrede og resistensdrivende midler som bl.a. makrolider og kinoloner.

Sovemedisinbruk i allmennpraksis (kontaktperson Bjørn Bjorvatn)
Mange pasienter i fastlegepraksis bruker sovemedisiner. Vi ønsker å undersøke om en selvhjelpsbok med fokus på kognitiv atferdsterapi for insomni vil kunne redusere sovemedisinbruken, samt bedre søvnen. Pasienter som står på sovemedisiner rekrutteres via fastlegen til å besvare et nettbasert spørreskjema om søvn og hyppighet av sovemedisinbruk. Pasientene deles i to grupper, hvorav en gruppe får tilsendt selvhjelpsboken og den andre gruppen får tilsendt et ark med søvnhygieneråd (randomisert kontrollert undersøkelse). Deretter følges pasientene opp etter 3-6 måneder for å se om søvnen og sovemedisinbruken er endret. Vi planlegger å starte studien i 2022.

Søvnproblemer og infeksjoner i allmennpraksis (kontaktperson Bjørn Bjorvatn)
Det er kjent at søvnproblemer hyppig opptrer sammen med somatiske tilstander. Det er derimot lite kunnskap om graden av overlapp mellom forekomst av søvnproblemer og infeksjon i allmennpraksis. Målet med denne tverrsnittstudien er å kartlegge forekomsten av infeksjoner og søvnproblemer, og undersøke i hvor stor grad det er overlapp mellom disse i en uselektert gruppe av voksne pasienter som oppsøker fastlegen. Datainnsamling er planlagt i løpet av 2021. Det planlegges også å gjøre en longitudinell studie hvor pasienter med søvnproblemer følges opp over tid, hvor infeksjonshyppighet, alvorlighet og antibiotikabruk kartlegges.

Restless legs i allmennpraksis (kontaktperson Bjørn Bjorvatn)
Undersøkelsen tok sikte på å kartlegge forekomst og alvorlighetsgrad av restless legs i norsk allmennpraksis. Sammenhengen mellom restless legs, kronisk utmattelse, kronisk smerte og irritabel tarm ble også kartlagt. Studien ble gjennomført i en uselektert gruppe av voksne pasienter på venterommet hos fastlegen. Datainnsamlingen er ferdig, og artikkelen er nylig akseptert i Tidsskrift for den norske legeforening.

Gastroenteritter i primærhelsetjenesten (kontaktperson Guri Rørtveit)
Gastroenteritter i primærhelsetjenesten er et registerbasert prosjekt der vi undersøker forekomsten av gastroenteritt (omgangssyke) i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) over en 10-års periode fra 2006-2015. Vi studerer hvordan helsetjenesten er blitt brukt og antibiotikabruk, samt endringer over tid.

Luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten (kontaktperson Guri Rørtveit)
Luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten er et registerbasert prosjekt der vi undersøker forekomsten av luftveis- og urinveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) over en 10-års periode fra 2006-2015. Vi studerer hvordan helsetjenesten er blitt brukt og antibiotikabruk, samt endringer over tid.

Campylobacterutbruddet på Askøy (kontaktperson Guri Rørtveit)
Campylobacterutbruddet på Askøy juni 2019 rammet anslagsvis 2000 mennesker. Over 70 mennesker ble innlagt i sykehus, og to personer døde, sannsynligvis i tilknytning til utbruddet. Askøy kommune har ca 29000 innbyggere. Problemstillinger som utforskes i dette prosjektet er omfang av utbruddet, klinisk forløp hos pasientene, biologiske faktorer og bruk av helsetjenesten. Vi bruker data fra spørreskjema, sykehus, fastleger, legevakt og registre, samt biologisk materiale. Pasienter er rekruttert primært via kommunens sms-varsling, men også via leger og nettsider. Spørreskjema besvares via nettside, og data lagres på sikker server ved UiB. Vi følger en kohort av Askøyværinger ved utbruddsstart, og etter 3, 7 og 12 måneder.

Giardiautbruddet i Bergen (kontaktperson Guri Rørtveit)
Giardiautbruddet i Bergen i 2004 rammet anslagsvis 5000 mennesker. En gruppe av allmennmedisinske forskere, infeksjonsmedisinere og statistikere har arbeidet sammen i årene siden for å undersøke komplikasjoner på kort og lang sikt. Spesielt fokus har vært på postinfeksiøs irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelse. Flere doktorgradsprosjekter er fullført basert på dette prosjektet, og ett pågår fortsatt.

Covid-19 utbrudd i Norge - Epidemiologi, bruk av helsetjenester og håndtering i primærhelsetjenesten – CONOPRI
(kontaktpersoner Guri Rørtveit, Knut Eirik R Eliassen og Knut Erik Emberland)
Covid-19 pandemien blir i stor grad håndtert i primærhelsetjenesten via fastlegene og legevaktene. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan primærhelsetjenesten har håndtert covid-19-utbruddet, pasienters bruk av helsetjenesten samt risikofaktorer for alvorlige utfall blant pasienter. Kunnskapen kan brukes til å forberede fremtidige smittsomme utbrudd og effektivisere pasienthåndteringen.

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis (kontaktperson Knut Eirik R Eliassen)
Pågående prosjekter er "Andre flåttbårne infeksjoner blant EM-pasienter i Norge", "Kliniske og mikrobiologiske aspekter ved EM i norsk allmennpraksis" og en studie om EMs vekstrate for å kunne vurdere hvor lenge et EM har stått når det oppdages. I disse prosjektene samarbeides det med både norske, svenske og danske forskere, fra blant annet Sørlandet Sykehus i Kristiansand, Statens Seruminstitut i København og Linköpings Universitet.

Faktorer som er assosiert med kronisk nyresykdom hos pasienter med diabetes i Norge (kontaktperson Una Sølvik)
Hensikten med studien er å estimere prevalensen av kronisk nyresykdom hos pasienter med type 2 diabetes i Norge, og sammenligne karakteristikk med pasienter med diabetes uten kronisk nyresvikt ved å bruke data fra Norsk diabetesregister for voksne. Vi vil også estimere andel pasienter som vil kunne ha nytte av behandling med natrium-glukose Co transporter 2 (SGLT2; sodium–glucose cotransporter) hemmer.

Reduksjon i andel pasienter med type 1 diabetes med dårlig glykemisk kontroll (kontaktperson Una Sølvik)
God glykemisk kontroll er viktig for å forebygge og forebygge utviklingen av senkomplikasjoner og død hos personer med type 1 diabetes. Studier og rapporter fra Norsk diabetesregister for voksne har vist at det er en stor andel pasienter i Norge som ikke oppnår anbefalt behandlingsmål og har dårlig glykemisk kontroll (høy HbA1c). Hensikten med studien er å undersøke om en forbedrings-intervensjon initiert av Norsk diabetesregister for voksne kan bidra til å redusere andel pasienter med type 1 diabetes som har høy HbA1c ved diabetespoliklinikker i Norge.

Kvalitet på behandling av type 1 diabetes ved diabetespoliklinikker (kontaktperson Una Sølvik)
Tidligere studier har vist at diabetesbehandlingen bør forbedres både mhp. andelen som når behandlingsmålene og gjennomføring av anbefalte prosedyrer. Formålet med prosjektet er å undersøke om det har vært en endring i kvaliteten i behandling av personer med diabetes type 1 ved diabetespoliklinikker i Norge i perioden 2012 til 2020 ved å bruke data fra Norsk diabetesregister for voksne. Ved å monitorere kvaliteten på behandlingen av diabetes type 1 kan man få kunnskap om det er behov for tiltak og om det er spesifikke grupper der man må sette inn spesielle tiltak. Man kan da tilpasse og tilrettelegge for spesifikke intervensjoner for subgrupper av pasienter med diabetes type 1.

Langtidsoppfølging av pasienter ved egenkontroll av warfarinbehandling (kontaktperson Una Sølvik)
Egenkontroll ved warfarin-behandling (måling av INR og dosering av warfarin) har vist å gi færre komplikasjoner sammenlignet med konvensjonell behandling, men det mangler kunnskap om kvaliteten i et langtidsperspektiv. Hensikten med dette kvalitetssikringsprosjektet er å evaluere opplæringen i egenkontroll av Marevanbehandling ved Nordlandssykehuset i Bodø ved å undersøke kvaliteten av egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling i et 4-5 års tidsperspektiv.

Obstruktiv søvnapné: komorbiditet, behandlingsresultater med CPAP og påvirkning av inflammatoriske og metabolske biomarkører. (Kontaktperson Bjørn Bjorvatn).
Obstruktiv søvnapné (OSA) er en vanlig søvnforstyrrelse som karakteriseres av pustestopp under søvn. Forekomsten er økende og mange pasienter har i tillegg komorbiditeter som insomni, psykiske lidelser, diabetes og hjerte-kar-sykdom. Dette prosjektet benytter data fra Søvnregisteret ved Haukeland universitetssjukehus, og omfatter pasienter henvist for mistanke om OSA. I tillegg til objektiv søvnregistrering fyller pasientene ut et spørreskjema om andre søvnsykdommer og komorbiditeter, og det tas blodprøver (bl.a. blodprosent, kolesterol, langtidsblodsukker og CRP). Søvnregisteret inneholder også oppfølgingsdata etter behandling med kontinuerlig overtrykksbehandling (CPAP).
Formålet med prosjektet er å kartlegge sammenhengen mellom OSA og ulike komorbiditeter, lavgradig inflammasjon og metabolske forstyrrelser, samt å undersøke behandlingseffekter av CPAP.