Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Erstatningsrett

  • Studiepoeng10
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeJUS213
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk
  • Ressursar

Studiepoeng, omfang

10studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

BA - Bachelor

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Høst

Undervisningsstad

Universitetet i Bergen

Mål og innhald

Emnet tar sikte på å gi studentene en grunnleggende og god forståelse for de sentrale vilkårene for erstatning utenfor kontraktsforhold. Tyngdepunktet i emnet er grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag.

Erstatningsreglene tar sitt utgangspunkt i at skaden blir hvor den rammer, med mindre det finnes et rettslig grunnlag for at andre skal erstatte skaden. Ansvarsgrunnlagene gir retningslinjer for når den påståtte skadevolderen skal bære tapet som følger av skaden istedenfor den skadelidte.

Emnet behandler også de to øvrige grunnvilkårene for erstatning; årsakssammenheng og erstatningsmessig skade.

Grunnvilkåret om årsakssammenheng innebærer et krav om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og skaden. Den påståtte skadevolderen blir bare ansvarlig hvis den konkrete årsaksfaktoren er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Ansvaret kan imidlertid falle bort om en skadefølge anses for fjern og avledet.

Det tredje grunnvilkåret er at skaden knytter seg til en interesse på skadelidtes hånd som er erstatningsrettslig vernet. Slikt vern foreligger som hovedregel bare hvor skaden har ført til et økonomisk tap, men loven hjemler erstatning også for ikke-økonomisk tap. Emnet omhandler hovedsakelig konkrete erstatningsspørsmål som oppstår ved personskader. Emnet omhandler også regler om reduksjon av erstatningssummen. Hvis skadelidte har medvirket til skaden, vil erstatningsbeløpet kunne avkortes med hjemmel i en særskilt lovfestet regel om skadelidtes medvirkning i skadeerstatningsloven § 5-1. Videre kan dette beløpet igjen reduseres med hjemmel i lempningsregelen i skadeerstatningsloven § 5-2.

Reglene om erstatning utenfor kontrakt er i hovedsak ulovfestede og basert på de retningslinjer som kan utledes fra høyesterettspraksis. Et mål med emnet er derfor at studentene skal kjenne til og analysere sentrale høyesterettsdommer på erstatningsrettens område. I tillegg er, som nevnt, enkelte regler lovfestet i skadeerstatningsloven av 1969. Dette gjelder også sentrale prinsipper for utmåling. Emnet tar sikte på å gi en oversikt over de sentrale prinsipper for utmåling av personskade. Videre finnes praktisk viktige regler om kompensasjon for skade i visse skadesituasjoner i enkelte særlover. I emnet skal særlig trafikkskadene og yrkesskadene berøres, gjennom en behandling av enkelte regler i bilansvarsloven av 1961 og yrkesskadeforsikringsloven av 1989.

Læringsutbyte

Kunnskaper
Studenten

  • kan beskrive grunnleggende regler og sammenhenger i erstatningsretten
  • kan gjøre rede for viktige erstatningsrettslige begreper
  • kan redegjøre for kravene til erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng, skadelidtes forhold (herunder skadelidtes medvirkning) og lempning.
  • kan presentere øvrige temaer innenfor lærestoffet; utmåling, solidaransvar og regress, forholdet mellom erstatning og trygde- og forsikringsdekning; særskilt yrkesskadeforsikring og motorvognforsikring.

Ferdigheter
Studenten

  • kan finne frem til, identifisere, systematisere og formulere erstatningsrettslige argumenter så vel muntlig som skriftlig.
  • kan resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av spenninger mellom ulike typer gyldige erstatningsrettslige argumenter.
  • kan foreta en selvstendig analyse av erstatningsrettslige problemstillinger på en grundig, helhetlig, kritisk og balansert måte.
  • kan anvende anerkjent juridisk metode til å analysere praktisk aktuelle erstatningsrettslige problemstillinger, herunder drøfte, argumentere og selvstendig ta standpunkt til problemløsningen.
  • kan tolke og anvende lovfestede og ulovfestede erstatningsrettslige rettskilder ved bruk av anerkjent juridisk metode
  • kan arbeide i gruppe med andre som en deltaker som bidrar aktivt til en akademisk diskusjon av praktiske erstatningsrettslige problemstillinger med teoretiske implikasjoner, herunder kommentere andre studenters juridiske analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer.
  • kan drøfte erstatningsrettslige spørsmål i et rettspolitisk perspektiv, samt relatere norsk erstatningsrett til erstatningsretten på europeisk nivå.

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan drøfte juridiske spørsmål som i høy grad må avgjøres på bakgrunn av rettspraksis og ulovfestede regler, og ha en metodisk forståelse for særlige argumentasjonsmåter som disse rettskildene forutsetter.
  • kan drøfte og argumentere på en måte som fremhever og tar stilling til internasjonale rettskilders betydning for rettsområdet.
  • kan beskrive og forklare varianter av rettslig samspill mellom generelle lovfestede og ulovfestede regler og spesialregler.
  • kan identifisere og beskrive ulike offentligrettslige og privatrettslige kompensasjonssystemers rettslige sammenheng og gjensidige påvirkning.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode

JUS211 Familie- og arverett

JUS212 Avtalerett

Studiepoengsreduksjon

I kombinasjon med JUS122 Erstatningsrett gir emnet her ingen nye studiepoeng.

Krav til studierett

MAJUR

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger: 12*2 timer

Arbeidsgrupper: 4*2 timer

Storgrupper: 3*2 timer

I tillegg: Egenstudier

Undervisningen består av forelesninger, arbeidsgrupper og storgrupper. Forelesningene vil i første rekke bli brukt til å gi studentene kunnskaper om de sentrale reglene og å gi dem en oversikt og innføring i emnet.

På arbeidsgruppene skal studentene for trening i muntlig diskusjon av juridiske spørsmål i mindre grupper ledet av en viderekommen student. Ved å delta på arbeidsgruppene skal studentene tilegne seg kunnskaper om de sentrale erstatningsrettslige reglene. Vel så viktig er det likevel at studentene skal levere arbeidsgruppeoppgaver som blir kommentert både av arbeidsgruppeleder og av medstudenter. På den måten vil studentene både få god trenging i å skrive egne tekster og de vil lære seg å kommentere tekster skrevet av andre studenter.

På storgruppene vil det være muntlige diskusjoner ledet av en faglærer. De faglige spørsmålene som blir tatt opp her vil gjerne være noe vanskeligere enn de som tas opp på arbeidsgruppene. Ved å delta på storgrupper vil studentene både få trening i å diskutere juss muntlig, de vil få gode kunnskaper i erstatningsrett og de vil få trening i å anvende rettskilder for å løse konkrete rettslige spørsmål.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk oppgave over fire dager.

Andre obligatoriske undervisningsaktiviteter

  1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i Retningslinjer for utrekning av obligatorisk deltaking
  2. For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares, og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».

Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er X ord inkludert fotnoter og sluttnoter. Grensen er absolutt.

  1. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsrammen er fire dager. Besvarelsen skal være innenfor en på forhånd fastsatt ordgrense, og den må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende vurdering (eksamen).
  2. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Etter kurset avlegges 4 timers digital skoleeksamen.

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Hjelpemiddel til eksamen

Digitale hjelpemidler

Se fakultetets utfyllende regler § 3-5 a. Digitale utgaver av Bokmålsordboka og Nynorskordboka vil være tilgjengelige i Inspera under eksamen.

Analoge hjelpemidler

Analoge hjelpemidler er utfaset fra og med studieåret 2020/21, se SU-sak 61/20.

Karakterskala

A - E for bestått, F for ikke bestått

Vurderingssemester

Vår.

Kontinuasjonseksamen i august.

Se utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.

Litteraturliste

Hovedlitteratur («kjernelitteratur»), eventuell innføringslitteratur og/eller tilleggslitteratur publiseres i Leganto 1. juli for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret. 

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet

Emneansvarleg

Førsteamanuensis Knut Martin Tande

Professor Anne Marie Frøseth

Administrativt ansvarleg

Studieseksjonen ved Det juridiske fakultet

Kontakt

Kontaktinformasjon

1.studiear@jurfa.uib.no