- For å forstå verden, må man også forstå Kina

Store nasjonale paradokser

Postdoktor Hans Jørgen Gåsemyr er emneansvarlig for sampol222, som ble tilbudt ved instituttet for første gang i høst. Han har selv spesialisert seg innenfor kinesisk politikk og samfunn, og mange av temaene i kurset ligger tett opp til hans egen forskning. Gåsemyr mener det er helt nødvendig at studenter lærer mer om Kina;

- Kina er så viktig, mektig og interessant at studenter som vil forstå hvordan verden er skrudd sammen trenger et slikt fag.

Emnet dekker mange sentrale tema innenfor kinesisk politikk og samfunn, først og fremst nasjonalt, men er også innom Kinas rolle i internasjonale forhold. Gåsemyr ønsket at studentene skulle forstå;

- Hvordan Kina på den ene siden er i ekstrem rask og dynamisk endring, samtidig som de politiske institusjonene og det autoritære styresettet holder stand. Noen av kontrastene og paradoksene er så store at knapt noen kan forklare alt, men studentene forstår ganske mye i løpet av ett semester.  

De noe mangelfulle Kina-kunnskapene var tydelige i starten av semesteret. Svært få av studentene hadde besøkt landet, eller satt med særlig bakgrunnskunnskap om Kina. Gåsemyr ble derfor ekstra imponert over kunnskapen studentene satt igjen med ved semesterslutt;

- Det var ekstra artig på grunn av utgangspunktet å se hvor mye og hvor fort de slukte kunnskap, og at de ble mer gira på å diskutere og analysere etter hvert som ukene gikk.

- Et av de kjekkeste fagene jeg har hatt

Bachelorstudent Ragnhild Hoff Eilertsen var en av studentene som tok Sampol222 i høst. Hun valgte faget i stor grad på grunn av sin interesse for hvordan internasjonal politikk, og hvordan dette vil utvikle seg;

- Kina vokser enormt, og kan komme til å ha stor påvirkning på det internasjonale samfunn. Internasjonal politikk er det området jeg finner mest interessant, og jeg tror man må ha kunnskap om Kina hvis man skal kunne studere det internasjonale samfunn i fremtiden. Sampol222 er et av de kjekkeste fagene jeg har hatt!

Eilertsen hadde lite kunnskap om Kina på forhånd. Hun syntes synes derfor det var fint at faget fokuserte på nødvendige grunnleggende kunnskaper, men at de likevel fikk kommet innom kompleksiteten og utfordringene som kjennetegner kinesisk politikk.

- Det kan være vanskelig for folk i vesten å forstå at befolkningen i Kina godtar dagens autoritære styresett, og noe av det som overrasket meg mest er hvor tilfreds befolkningen sier de er med Xi Jinping og lederne i Kina.

Eilertsen har hatt stor nytte av forelesningene i faget, og vil oppfordre studenter som tar emnet i framtiden å prioritere disse.

-  Dette er et fag hvor det virkelig lønner seg å gå på forelesning for å kunne se sammenhenger mellom de ulike temaene. Vi har også hatt stort fokus på diskusjoner i klasserommet, noe som har vært veldig lærerikt.

Én-dags hjemmeeksamen

I faget har studentene hjemmeeksamen, men den går over 10 timer i stedet for flere dager, som har vært vanlig praksis ved instituttets hjemmeeksamener. Denne nye ordningen mener Gåsemyr fungerte utmerket;

- For meg gir denne eksamensformen stor mening. Studentene slipper å pugge navn og årstall, men de må demonstrere bred og dyp forståelse, og de må vise at de kjenner pensum godt ved aktiv og spesifikk referering gjennom hele eksamen. Det er helt sikkert en stressende situasjon, men studentene leverte – det var mange gode, og noen glitrende, besvarelser.

Eilertsen var usikker på hva hun skulle forvente seg av denne eksamensordningen, men ble positivt overrasket.

- Hvis du følger forelesningene på jevn basis fungerer 10 timer med hjemmeeksamen veldig bra synes i hvert fall jeg. Å være ferdig på en dag fremfor en uke med hjemmeeksamen ga mersmak! Det fungerte på mange måter som en skoleeksamen med tilgang til egne notater.