Home
Department of Comparative Politics

Prosjektleder i Energi Norge

Etter å ha droppet ut av en halvferdig bachelorgrad innenfor teater med et ønske om å forstå samfunnet rundt seg, tok Kristian Blindheim en master i sammenliknende politikk. Det ledet han til å jobbe med å utvikle et veikart for hvordan Norge kan bli verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Det beste med jobben min er at jeg får jobbe med de to temaene som opptar meg mest – klimaendringer og omstilling av norsk økonomi.

Hvor jobber du nå / hva jobber du med?
Jeg jobber for tiden for Energi Norge med å utvikle et veikart for å gjøre Norge til verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. En viktig del av prosjektet er å fremme norsk næringsutvikling. Vi kommer til å møte veldig mange problemstillinger som vil kreve ny teknologi og nye forretningsmodeller. Vi håper å kunne bidra til at norske bedrifter og fagmiljøer griper muligheter for å skape verdier innen fornybar energi. Denne stillingen er midlertidig – jeg har permisjon fra en stilling innen fornybar energi i Equinor.

Hva er det beste med jobben din - og det mest utfordrende?

Det beste med jobben min er at jeg får jobbe med de to temaene som opptar meg mest – klimaendringer og omstilling av norsk økonomi. Mitt mål for arbeidslivet er at jeg som pensjonist en gang på 2050-tallet skal kunne se meg tilbake og se at jeg har bidratt litt til å løse disse to problemene.

Hvorfor valgte du å studere sammenliknende politikk (sampol)?

Jeg gikk først på diverse musikal- og teaterskoler og hoppet til slutt av en halvveis fullført bachelor som skuespiller. Jeg konkluderte vel med at det å være noens fredagsunderholdning ikke helt gjorde det for meg, og at jeg hadde behov for å forstå hva som foregår i samfunnet.

Hvordan har utdannelsen din hjulpet deg i å få jobben du har nå? På hvilken måte drar du nytte av det du har lært på sampol i jobbsammenheng?

Det jeg drar mest nytte av fra sampol er nok generell analytisk forståelse. Ex.fac. og metode-emnene er nok det som har vært viktigs i så måte – ikke minst emnet innen komparativ metode med Elisabeth Ivarsflaten.

Føler du at utdannelsen ved Institutt for sammenliknende politikk har gitt deg en kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet?
Ja, det det vil jeg si den har, men det er nok generiske ferdigheter man bygger seg opp heller enn konkret kompetanse innen for eksempel demokrati eller statsbygging i Europa som er viktig. Jeg vil tro det er slik for de fleste. Om jeg hadde byttet ut frie studiepoeng fra en teaterskole med noe innen økonomi eller matematikk ville nok det i mange sammenhenger styrket meg som kandidat. Men dette er det jo lett å gjøre noe med f.eks. gjennom MOOCs – for tiden tar jeg et kurs i pre-MBA matematikk på Imperial College.

Hva vil du anbefale til studenter som ønsker en tilsvarende jobb?
For det første er det veldig vanskelig å gi noen råd om karriere – jeg føler selv jeg har hørt ganske mange tynt funderte meninger om hva som er lurt og er usikker på om det jeg har å komme med er så mye bedre.

Det er veldig vanskelig å planlegge for drømmejobben og så ende opp med å få akkurat den jobben. Det skjer nok ikke med så veldig mange og det har ikke skjedd med meg heller, selv om jeg er veldig fornøyd med der jeg er nå. Vil tro det er litt annerledes med profesjonsutdanninger.

Jeg tror det er viktig å gripe gode muligheter når de dukker opp. Lag en liste med alternativer over hvem du vil jobbe for og hva du vil jobbe med. Sett opp noen faste søk på FINN.no og følg med på om det dukker opp som noe som er interessant og vær fleksibel på når du kan bytte jobb og aller helst også hvor du kan jobbe. Jeg har i lange perioder startet dagen med å lese jobbannonser – det tar bare noen få minutter. På sikt bør du sannsynligvis prøve å bygge en karriere med en klar tematisk profil. Det å jobbe for velrennomerte organisasjoner som mange vet om er nok også et lurt trekk. Dersom du har bestemt deg for at du skal ha en bestemt stilling i en bestemt organisasjon, vil du sannsynligvis feile. Det mest frustrerende med jobbsøknader er at du må legge mye i det hver gang, men likevel vil du sannsynligvis ikke komme til intervju og når du kommer til intervju vil du sannsynligvis likevel ikke få jobben. Slik er det nødvendigvis for de fleste og man må bare prøve å lære av det og komme seg videre.