Home
Department of Comparative Politics

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Studier

Hva forklarer demokratiske trekk i autoritære regimer?

Arvin Fard var nysgjerrig på hvor demokratiske trekk i ellers autoritære regimer kunne stamme fra, og skrev bacheloroppgave om temaet med Iran som case.

Arvin

Arvin Fard oppdaget gjennom prosessporing at opprør i sivilsamfunnet har hatt permanent påvirkning på det iranske regimet. Selv om demokratiseringsprosesser ikke har blitt fullført, har de oppnådd oppmykninger i regimet som står til den dag i dag.
Producer:
Mariana Q. Rød

Main content

- Jeg tilnærmet meg oppgaven som et single case studie, siden det iranske tilfellet er ganske unikt. Vi kjenner det iranske regimet som et strengt og autoritært teokrati, men så finnes det demokratiske elementer som folkevalgte representanter. Selv om det foreligger ganske strenge begrensninger for hva disse representantene kan gjøre, finnes det altså glimt av demokratiske trekk selv her. Jeg ville finne ut hvor de stammet fra og hvorfor regimet måtte gi etter for enkelte oppmykninger, sier Fard.

For å forske på denne problemstillingen, benyttet Fard seg av prosessporing som metode. Han kartla viktige politiske hendelser mellom 1941 og 2013, en tidsperiode hvor Iran gikk gjennom forskjellige politiske omveltninger. 

- Det som ble tydelig er at disse trekkene er et resultat av at sivilsamfunnet gjør opprør, om det så har vært mot sjahen eller prestestyret. Når det reises krav om reform, har disse protestene hatt resultater, selv om de aldri har ført til gjennomførte demokratiseringsprosesser. Så selv om man aldri kom helt i mål med det man ønsket, har opprørene i det minste vært direkte årsak til noen små demokratiske seire. 

Se Arvin fortelle om bacheloroppgaven sin i videoen!