Unikt innblikk i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv

Unikt innblikk i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv

Kombinasjonen bærekraft og næringsliv var årsaken til at Maria Handal og Edvard Kobro valgte å søke UN Global Compact Norge som praksisplass. Det har de ikke angret på. Når vi treffer dem har de akkurat tatt del i et møte med praktikanter fra alle verdensdeler.

Maria Handal og Edvard Kobro tar begge en bachelorgrad i sammenliknende politikk. De har lært enormt mye om næringslivets rolle i den bærekraftige omstillingen i løpet av praktikantperioden hos UN Global Compact. Nå anbefaler de andre å søke praksis hos FN-organisasjonen, som for andre gang tar imot praktikanter fra Universitetet i Bergen.

Hva er UN Global Compact?

- UN Global Compact, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, er verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft, og ble opprettet av FNs generalsekretær, Kofi Annan, i år 2000. Begrunnelsen var at man “uten aktiv forpliktelse og støtte fra næringslivet, ville stå i fare for at universelle verdier ikke ble mer enn fine ord som løftes frem i festtaler, og som får en begrenset innvirkning på vanlige menneskers liv”, forteller Maria.

Mer enn 15 000 bedrifter har forpliktet seg til FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Disse rapporterer årlig på hvordan de jobber for å sikre menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, klima og miljø og antikorrupsjon. I tillegg samler organisasjonen aktører på tvers av bransjer og verdikjeder for å identifisere og realisere viktige løsninger på bærekraftsutfordringer både globalt, nasjonalt og regionalt.

Hvor arbeider dere fra?

- Det norske kontoret til UN Global Compact ble etablert i 2019, og har vokst raskt siden da. Den nasjonale organisasjonen har snart 300 medlemmer, blant annet 30 av Norges 40 største selskaper. For øyeblikket har vi kontorer i Oslo, Tromsø og Bergen. Både Edvard og jeg sitter på kontoret her i Bergen, selv om vi fikk muligheten til å jobbe fra Oslo også, sier Maria.

Edvard forteller at hovedkontoret til UN Global Compact er i New York, og at organisasjonen jobber med bedrifter i 160 land. Han er glad for å jobbe i en organisasjon der man får bredt innblikk i prosesser og får delta på mye. Det er dessuten masse ulike nasjonaliteter på det norske kontoret og praktikantene har kollegaer fra både India, Russland, Hawaii, Colombia, Zimbabwe, Kina og Spania her i Norge.
 

Hva arbeider dere med?

Edvard har skrevet innspill og deltatt på Stortingets høringer om klimaplanen og perspektivmeldingen. Han har også skrevet kronikker som har kommet på trykk i store norske aviser. I tillegg forbereder han innhold til taler, presentasjoner og podkast-episoder, som for eksempel med finansministeren og næringslivsledere, forteller Maria.

Selv forteller hun at mye av arbeidstiden går til å utvikle og etablere prosjekter over hele Norge, for eksempel i Vestland, Møre og Romsdal, Viken, Agder og Arktis. I tillegg jobber hun med å utvikle samarbeid mellom akademia og næringsliv for å sikre at flere studenter får tilgang på praksis i arbeidslivet og mulighet til å bistå bedrifter med å løse bærekraftsutfordringer.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

Den finnes ikke, forteller praktikantene.

 - Det jeg synes er så spennende er at arbeidsdagen i stor grad avhenger av det politiske bildet. Om det er statsbudsjettet for neste år som skal legges frem, eller om EUs kommisjon har foreslått endringer i EUs taksonomi og vi skal gi våre innspill. Andre dager skal direktøren på et viktig arrangement og jeg må på kort tid sette meg inn i komplekse saker for å hjelpe til med forberedelsene sier Edvard.

Forberedelser er en del av begges arbeidshverdag. “Vi har fått muligheten til å sette oss inn i diverse plandokumenter, stortingsmeldinger, proposisjoner og utredninger. Når vi forlater UN Global Compact Norge har vi tilegnet oss unik kunnskap om hvor Norge og næringslivet befinner seg i den bærekraftige omstillingen.” sier Maria. 

Maria sier hun har vært heldig som har blitt involvert i mange prosesser.

- Jeg har lært veldig mye om prosjektledelse og prosessledelse. Jeg har også fått være med å utarbeide søknader og budsjetter, laget arrangementer med blant annet statsråden, deltatt på viktige møter og fått ta del i strategiske beslutninger.
 

Hva har dere lært i løpet av praksisperioden?

- Jeg har virkelig fått et innblikk i det politiske system både i Norge og i EU, men også FN-systemet. Det er erfaring som er helt uvurderlig for meg som sampol- student. I tillegg har jeg lært mye om næringslivet og hvordan ulike bransjer jobber med bærekraft” sier Edvard.

- Praksisopphold i UN Global Compact Norge har vært det mest lærerike halvåret jeg har hatt noen gang. Det har vært utfordrende, spennende og ikke minst veldig gøy. Jeg har fått bedre innsikt og kunnskap om Norges næringsstruktur, bærekraft og virkemiddelapparatet. Samtidig har jeg videreutviklet flere generiske ferdigheter, som samarbeid, kritisk tenking og informasjonsprosessering, kreativitet og fleksibilitet. Ferdigheter som bare blir viktigere i fremtidens arbeidsliv. ” fortsetter Edvard.

Hva har vært det beste og mest utfordrende med praksisperioden?

- Å sette seg inn terminologien har definitivt vært den største utfordringen. Taksonomi, KPI-analyser, indikatorsett og smart spesialisering er alle begreper jeg ikke hadde kjennskap til før praksis. Nå kan jeg definisjonene på rams og legger ut om små og mellomstore bedrifters utfordringer i møte med EUs taksonomi i middagsselskaper, sier Maria og smiler.  

- Det har vært et halvår utenfor komfortsonen. Det beste med praksisperioden har vært alt ansvaret vi begge har fått. Det har ført til noen mageplask, men i 95 % av tilfellene går det veldig bra. Jeg synes det er viktig å nevne at det vil komme oppgaver og utfordringer man ikke vil meste på første forsøk, men at lederne våre har vært tydelige på at det er helt i orden og at de er mest opptatt av at vi får et stort læringsutbytte. Vi er heldige og har hatt en helt fantastisk oppfølging. Jeg vil gå ut av praksisperioden med en stor mestringsfølelse og viten om at alt lar seg løse, utdyper hun.

- Det er en stor fordel at vi får 30 studiepoeng og jobber 100%. Det gjør at vi blir involvert i alle prosesser og sikrer kontinuitet for oss og for arbeidsgiver. Når vi er her 100% tror jeg kollegaer er mer sikre på at de kan gi oss mer ansvar. Jeg tror både Maria og jeg opplever å være fullverdige kollegaer i teamet, og at vi blir veldig motivert av akkurat det. Det gir også rom for mye og god oppfølging, legger Edvard til.

Vil du anbefale praksis til andre studenter?

Begge nikker ivrig. De trekker frem særlig to ting; muligheten til å få brukt sin teoretiske kompetanse i praksis og innblikket man får inn i arbeidslivet.

- Hvis man i tillegg har mulighet til å jobbe innenfor næringslivet, anbefales det på det sterkeste. På sammenliknende politikk får man et begrenset innblikk inn i privat sektor. Næringslivet er på vei inn i den største omstillingen siden den industrielle revolusjonen, er vi virkelig avhengig av tverrfalig kompetanse i alle næringer og bransjer, sier Edvard.

- Av egen erfaring er det kanskje lettere å se sin samfunnsvitenskapelige kompetanse som en naturlig del av offentlig sektor. Praksisoppholdet har derimot åpnet øynene mine for alle de spennende mulighetene som finnes i næringslivet, erkjenner Maria.

Vi takker for intervjuet mens Edvard og Maria haster av gårde inn i nye møter og for å rekke tidsfristen på et høringsinnspill.

Personalia

Navn: Edvard Kobro og Maria Handal

Stilling: Studentpraktikant

Organisasjon: UN Global Compact Norge

Aktuelle studieprogrammer: Sammenliknende politikk, bachelor, 3 år.

Kontaktinfo til studentpraktikanter, vår 2021:

Maria Handal

413 69 835

Maria.Handal@globalcompact.no

Edvard Heio Kobro

476 62 078

Edvard.Kobro@globalcompact.no